Energikommisjonen har gitt oss sju år til å bygge den kraften som trengs for å møte behovet som den grønne omstillingen trenger. Samtidig må vi effektivisere dagens energiforbruk. Hvordan skal vi få til det? Noen av svarene kom under seminaret til energiklyngen NCE Smart Energy Markets.
Artikkelen fortsetter under videoen:
Bruke elbilbatterier som lagringsressurs i strømnettet. Bygge ut vind-, sol- og kjernekraft. Øke digitaliseringen og dele mer data. Etablere nye samarbeid på tvers av bransjer. Utvikle innovative teknologiske løsninger.
Alternativene for å løse energikrisen er mange og gode, og mye er allerede igangsatt. Men det er fortsatt en lang vei å gå, viser oppsummeringen av energiseminaret i Halden i juni.
– Vi trenger mange løsninger samtidig, og vi trenger samspill mellom dem, sa klimarådgiver i Fredrikstad kommune, Guro Nereng, fra scenen.
– Utfordrende situasjon
Hun fokuserte på kraftsituasjonen i Søndre Viken bestående av kommunene Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Halden og Aremark. Der er det mangel på kraftoverførsel i flere områder, og behovet for økt strømnettkapasitet og ny kraftproduksjon er stort.
Nereng påpekte også utfordringen med at dagens rammevilkår stikker kjepper i hjulene for gode løsninger i enkelte tilfeller. Som eksempel trakk hun fram bruk av overskuddsenergi fra avfallsforbrenningsanlegg. I dag forskjellsbehandles forbrenningsanleggene internt i Norge og med Sverige når det gjelder karbonkostnader, noe som kan gjøre overskuddsenergien for dyr for industrien.
– Det er kompliserte sammenhenger, men vi risikerer at forbrenningsanleggene kan komme til å fyre for kråka mens industrien fyrer med mer naturgass. I verste fall fører dagens situasjon til tap av arbeidsplasser eller økte klimagassutslipp – eller kanskje begge deler. Det er en utfordrende situasjon vi står i, sier hun.
Et viktig skritt på veien til forbedring er ifølge Nereng å jobbe langsiktig for å endre rammevilkårene slik at utfordringer knyttet til omkringliggende infrastruktur kan løses. Et annet sentralt tiltak er å se på alternative løsninger som fleksibilitet og lagring av kraft.
– Det vil sannsynligvis hjelpe oss et godt stykke på vei selv om det ikke dekker hele behovet, sier hun.
Batterier på hjul er en del av løsningen
En av foredragsholderne på seminaret som hadde fokus på fleksibilitet og lagring, var Tom Orvei fra Current. De leverer en teknologisk løsning som gjør det mulig å bruke strømmen på bilbatterier som en ekstra ressurs i strømnettet.
I dag er alle kjent med enveislading av elbiler. Men bilindustrien har blitt enige om at i 2025 skal alle nye elbilbatterier være mottakelige for toveislading slik at man kan hente strøm tilbake til strømnettet.
Teknologien kalles Vehicle-to-grid (V2G) og kan oversettes med «kjøretøy til strømnett». Løsningen innebærer at batteripakken til elbiler fungerer som strømlagringsplass som er tilgjengelig for strømnettet. Når belastningen i nettet og strømprisen er lav, lades batteriet, og når belastningen er stor, kan strømmen føres tilbake.
Denne løsningen gjør elbilen i stand til å jevne ut belastningen i nettet og redusere strømtoppene.
En sentral del av arbeidet fram mot 2025, er å utvikle en teknisk V2G-standard for bilbransjen.
– Her er mange aktører involvert, så bilprodusentene, nettselskapene og forbrukerne trenger å bli enige om spillereglene og hvordan dette skal fungere, sier Tom Orvei.
Utnytter dagens kapasitet bedre
Den teknologiske løsningen til Heimdall Power er et annet eksempel på hvordan man kan møte behovet for mer kraft på en annen måte enn å bygge ut strømnettet.
Bedriften lager smarte løsninger for nettselskap som gjør dem i stand til å utnytte de eksisterende nettressursene enda bedre.
– Nettselskapene får et kunnskapsgrunnlag til å ta gode beslutninger langs hele verdikjeden til nettselskapet, sier Vice President Regulatory Affairs Vivi Mathiesen.
Hun trakk fram Energikommisjonens konklusjon om at vi må ha mer av alt – raskere – for å ha mulighet til å løse energikrisen og forklarte hvordan Heimdall Powers sensorteknologi i kombinasjon med programvare hjelper nettselskapene med å planlegge drift, vedlikehold og investeringer på en mer målrettet måte.
– Med de ambisiøse målene fra Paris-avtalen og klimaproblemene vi står ovenfor, har vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, påpeker Mathiesen.
– Vi må gjøre det som virker
De rundt 130 deltakerne fikk servert et tettpakket program med hele 19 foredragsholdere i Smart Innovation Arena i Halden.
Engasjerte politikere, forskere, gründere, bedriftsledere, klimarådgivere og næringslivsaktører bidro med erfaringer, utfordringer, løsninger, ideer, meninger og kunnskap innenfor rammen på NCE Smart Energy Systems’ seminar: Hvordan løser vi energikrisen i Søndre Viken.
Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomiteen for Østfold Arbeiderparti og var en av foredragsholderne. I sitt politiske virke er det viktig for ham å komme ut og møte dem som opplever krisen på nært hold.
– Jeg er veldig glad for at dere tar initiativ til denne typen samlinger fordi vi trenger å komme sammen og diskutere utfordringer. Og det er særlig positivt at dere har fokus på problemløsing og ikke ren problembeskrivelse, sier han.
Lauvås finner både kunnskap og inspirasjon i å delta på seminarer og andre møteplasser. Utfordringene er velkjente for de aller fleste, så nå gjelder det å finne løsninger.
Ap-politikerens viktigste prioritet er derfor å få på plass et regulatorisk system som gjør det mulig for kommuner, bedrifter og andre å spare energi, produsere mer energi og nå klima- og miljømålene.
– Det finnes ikke én løsning på energikrisen. Det er mange, små og store sammen. Vi som lager rammene og regelverket, må sørge for å gjøre vår jobb ut fra de gode, faglige innspillene vi får. Vi må høre på dem som kan dette slik at det er mulig å gjennomføre det som virker, sier Stein Erik Lauvås.
Energiseminaret er en del av prosjektet “Bærekraftig næringsutvikling i transportsektoren” som NCE Smart Energy Markets gjennomfører sammen med transportklyngen SAMS Norway og teknologiklyngen Kongsberg Technology Cluster. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.