Category: Cluster for Applied AI

Role of AI and IoT in a Renewable-Powered Future

Renewable energy is playing a major role in transforming the energy sector towards a cost-effective, low-carbon, and sustainable future. A rapid decline in the cost of solar and wind power generation is leading this energy transition.

However, a sharp growth of renewable energy generation is needed further to meet the objectives. As an illustration, the share of renewable electricity should be 85% of the total electricity generation to meet the climate objectives mentioned in Paris Agreement 2015 (IRENA, 2019).

Therefore, other potential solutions need to be explored.

In this regard, appropriate utilization of Information and Communications Technology (ICT) which is already being explored in transforming several domains like smart cities, e-Health, smart buildings and industries can play a crucial role in a renewable-powered future.

Flexibility and Renewable-Powered Future

The developments in the renewable energy sector bring several challenges that are mainly associated with the variable generation of renewable power, especially regarding wind and solar. The main reason behind Variable Renewable Energy (VRE) is uncertainty in weather and its forecasting.

Figure 1: An illustration of power system flexibility and its coupling with different sectors

To deal with variability and uncertainty, flexibility needs to be explored at different levels like supply-side flexibility, Grid flexibility, system-wide flexibility and demand-side flexibility. An illustration of power system flexibility from several potential levels and its coupling with different sectors is presented in Figure 1.

Insufficient flexibility might result in several issues like load shedding and VRE curtailment. Thus, flexibility is the capability of a power system to cope with the variability and uncertainty that VRE generation introduces into the system in different time scales, from the very short term to the long term, avoiding curtailment of VRE and reliably fulfilling the energy demand to the customers (TAIBI et al., 2018).

Role of AI and IoTI

Innovation can play a critical role to increase flexibility in a renewable-powered future, particularly the ICT tools. With the advancement in digital services, it is expected that a total of 75 billion electrical devices would be connected worldwide and share their data with consumers, manufacturers and utility providers (BRIEF, 2019).

An illustration of Internet of Things (IoT) devices in a smart home is presented in Figure 2.

Figure 2: An illustration of Internet of Things (IoT) devices in smart homes.

Big data collected from IoT devices can be fed into the machine learning algorithms to extract crucial information which can further help in automation and decision-making in the context of flexibility improvement and its resilient coupling.

Several companies in different sectors have been utilizing the benefits of IoT and Artificial Intelligence (AI), and the energy industry is no different. The services of AI and IoT can be utilized in weather forecasting, energy consumption, and demand prediction and thus can improve flexibility at different levels and decrease uncertainty.

Some examples of the utilization of AI and IoT in intelligent power consumption management are:

  • EWeLiNE: a machine learning-based software used in Germany. It uses artificial intelligence and data from solar sensors, wind turbine sensors and weather forecasts to predict power generation. Therefore, it results in the successful integration of renewable energy systems while minimising losses due to surplus power generation and power shedding.
  • Utopus Insights: a company based in New York and India that is focused on improved forecasting for the electrical grid using machine learning.

AI and IoT have immense capacity to make the future of renewable energy robust and reliable and lead to the achievement of sustainable goals.

Relevant Projects at Smart Innovation Norway

  1. HouseholdFlex: To explore the possibility of introducing flexibility at the end-user level by predicting energy consumption patterns in smart homes.
  2. AI Battery Optimizer: To integrate battery storage for improving flexibility in domestic and industrial energy systems by developing AI algorithms.
  3. IntHydro: Developing an intelligent tool for optimal hydroelectric energy production and sale to cater for the transfer of results to other energy sectors such as oil and gas by utilizing AI and Machine Learning tools. 

References

  • BRIEF, I. L. Internet of things. 2019.
  • IRENA. Innovation landscape for a renewable-powered future: solutions to integrate variable renewables. [S.l.]: International Renewable Energy Agency Abu Dhabi, United Arab Emirates, 2019.
  • TAIBI, E. et al. Power system flexibility for the energy transition: Part 2, irena flextool methodology. 2018.
Surender Redhu

Contact

Surender Redhu
surender.redhu@smartinnovationnorway.com

Klyngene Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets tilbyr gratis videreutdanning til sine medlemmer.

– Ledere uten kunnskap om kunstig intelligens går glipp av mange muligheter

Å ha et bevisst forhold til kunstig intelligens og forstå potensialet i teknologien, kan ta bedrifter til nye høyder.
Valeriya Naumova
Valeriya Naumova er daglig leder i Simula Consulting og en av dem som har utarbeidet det gratis videre- og etterutdanningsløpet som medlemmer i Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets får tilbud om. – Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er og hvordan de kan bruke teknologien strategisk i sin bedrift, sier hun. FOTO: Privat

Sammenlignet med den tradisjonelle industrien som oppsto på 1800-tallet, er kunstig intelligens en ny type teknologi. Men sannheten er at begrepet «kunstig intelligens» oppsto på 1950-tallet, og drømmen om å skape intelligente maskiner kan man spore helt tilbake til de gamle grekerne, ifølge en artikkel fra Teknisk Ukeblad.

Likevel er det en utfordring for mange av dagens ledere å forstå hvordan de skal bruke kunstig intelligens på en strategisk måte i sin bedrift.

– Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er, og ikke minst at de skjønner hva denne teknologien kan gjøre for dem og hvordan de kan bruke den strategisk. Hvis ikke, går de glipp av mange muligheter, sier Valeriya Naumova, daglig leder hos Simula Consulting.

– Enormt potensial

Simula Consulting er et firma som bygger bro mellom forskningsmiljøene og virksomheter innen offentlig og privat sektor, og som blant annet jobber med å utdanne ledere innen kunstig intelligens. Bedriften er også medlem i Smart Innovation Norway’s næringsklynge Cluster for Applied AI (CAAI). Det er derfor naturlig at Simula er blant bidragsyterne til etter- og videreutdanningsopplegget som tilbys klyngemedlemmene hos CAAI og NCE Smart Energy Markets til høsten.

– Dersom man skal lykkes med innovasjon for bærekraftig vekst, er det å arbeide med bedriftsintern kompetanseheving avgjørende. Kunstig intelligens er en teknologi som har et enormt potensial for virksomheter i årene som kommer, og det fine med dette løpet er at opplæringen skjer på virksomhetenes premisser, forteller Marianne Bjerkman, leder for CAAI.

Får bedre forståelse

Opplæringsløpet i kunstig intelligens er beregnet på ledere og mellomledere fra forskjellige virksomheter og domener. Opplæringen skjer i september og oktober og gjennomføres med fysiske samlinger på ulike lokasjoner på Østlandet.

Etter endt opplæringsløp skal deltakerne blant annet forstå hva kunstig intelligens er, hva slags problemstillinger teknologien egner seg til å løse, hvilken rolle data spiller og hvordan man sikrer seg godt nok datagrunnlag til å arbeide med kunstig intelligens, hvilke farer som oppstår ved å benytte data feil, hvordan kunstig intelligens bør implementeres i bedriftens forretningsmodell, og hva slags kompetanse som kreves i virksomheten.

Flere samarbeidspartnere

– Det er stor forskjell på tradisjonell teknologi og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en interaktiv teknologi som utvikles og forbedres hele tiden ved at nye data legges inn. Men det er ikke bare å sette i gang med å bruke kunstig intelligens. Bedriftens infrastruktur, datagrunnlag og ansatte må gjennom en tilpasning og opplæring for å få best mulig utbytte av teknologien, sier Valeriya Naumova.

Videre- og etterutdanningsløpet som klyngene til Smart Innovation Norway tilbyr, er støttet av Viken fylkeskommune. Det gjør at tilbudet er gratis for klyngemedlemmene. Målsettingen til fylkeskommunens støtteordning, er økt økonomisk verdiskapning, styrket konkurransekraft og flere arbeidsplasser i Viken gjennom realisering av næringsutviklingsprosjekter.

Opplæringen utvikles og leveres av erfarne teknologer fra Simula Consulting og Institutt for Energiteknikk, og Digital Norway og Smart Innovation Norway bidrar med sin brede kompetanse knyttet til opplæring, nettverk og fasilitering.


Spørsmål?

Kontakt Marianne Jansson Bjerkman på +47 924 14 854 eller via e-post.

Bidrar til nytt nasjonalt senter som skal få fart på bruken av kunstig intelligens

Smart Innovation Norway er en av partnerne bak nysatsningen Nemonoor. Ordningen skal gi virksomheter innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere tilgang til kunnskap om anvendt kunstig intelligens (KI). – Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut KI, sier administrerende direktør Kjell Reidar Mydske. FOTO: Anja Lillerud/Mari Kristine Buckholm.

Næringslivet får enda kortere vei til noen av landets beste aktører innen kunstig intelligens når Smart Innovation Norway og sju andre sterke nasjonale aktører går sammen og etablerer initiativet Nemonoor.

Smart Innovation Norway har over de senere årene engasjert seg sterkt innenfor kunstig intelligens (KI). Blant annet har selskapet bygd opp Cluster for Applied AI, en næringsklynge hvor bedrifter med ekspertise innen KI kan få videreutvikle seg og få testet ut teknologien med nye partnere.

Sammen med en rekke sterke aktører innenfor KI, deriblant Digital Norway, har Smart Innovation Norway nå fått innvilget en større EU-søknad. De skal danne en såkalt European Digital Innovation Hub (EDIH) som skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet. Senteret skal hete Nemonoor.

– Dette er et prestisjefullt oppdrag og en fantastisk mulighet for norske bedrifter til å øke satsingen på kunstig intelligens gjennom tilgang til både de beste ressursene i landet og en tett kobling til sterke fagmiljøer i EU, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor.


Gir tilgang på kunnskap

Ordningen retter seg mot private og offentlige virksomheter over hele landet. Hensikten med ordningen er gå gi virksomhetene tilgang til den kunnskapen om anvendt kunstig intelligens (KI) som er bygget opp med basis i mange års forskning, utvikling og innovasjon.

Ved å gå tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket er målet at de skal lykkes med å ta i bruk KI som en integrert del i virksomheten.

– Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut dette. KI omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å anvende kunstig intelligens til beste for kundene, sier administrerende direktør hos Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske.

I første omgang vil Nemonoor bidra til virksomheter som jobber innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere. Anvendelse vil primært fokusere på løsninger som bygger på prediksjon, maskinsyn og språkmodeller.

– Vi ser frem til å jobbe tett med de andre nasjonale og europeiske innovasjonsnavene for å sikre at virksomhetene får tilgang til de aller beste og mest relevante tjenestene de trenger, sier Andreassen.


EDIH-er i alle EUs medlemsland

European Digital Innovation Hubs (kan uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program. Formålet er å sikre at private og offentlige virksomheter rustes til å ta i bruk avanserte digitale teknologier.

EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er fordelt på alle EUs medlemsland i den hensikt å sikre at kunnskapen som finnes i hvert enkelt land, gjøres tilgjengelig for virksomheter i andre EU-land.

Norge fikk innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.

Nemonoor består av DigitalNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA.ai/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Smart Innovation Norway og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), og aktivitetene starter opp høsten 2022.


KONTAKTPERSON:

Eirik Andreassen,
Leder Nemonoor

E-post
Telefon: +47 402 00 598

Nå har vi blitt enda bedre på å bidra til innovasjon

Smart-Innovation-Communities
Europa gjør det, og Smart Innovation Norway gjør det. Halden-bedriften satser på «communities» og styrker klyngevirksomheten, Smart City-satsningen og forskningsarbeidet. Ved å jobbe tettere sammen og fordele ressursene bedre, skapes mer innovasjon.

I dagens verden blir samarbeid, fellesskap og medvirkning stadig viktigere. Det merkes ute i Europa, og det merkes på hjemmebane.

Som en konsekvens av denne samfunnsutviklingen, styrker og utvider Smart Innovation Norway satsningen sin innen næringsklynger, smart city og samfunnsvitenskapelig forskning. Bedriften lanserer Smart Innovation Communities og ruster seg for videre arbeid ved å ansette flere kloke hoder, inngå nye og spennende avtaler, jobbe videre


– En styrke for å bli tildelt nye EU-prosjekt

– Dette er veldig spennende. Det er naturlig nok forskjell på innovasjon hos kommunene i Smart City-arbeidet og hos det private næringslivet i klyngene våre, men mange ganger er det de samme driverne og de samme utfordringene man står overfor, og ofte er det de samme verktøyene vi trenger å ta i bruk. Selv om vi jobber litt på forskjellige måter i de forskjellige områdene, handler mye om å skape trygghet og engasjement for å drive innovasjon gjennom å tenke bærekraftig og ta i bruk digitaliseringsmuligheter. Smart City-arbeidet og klyngevirskomheten henger veldig tett sammen, sier leder av Smart Innovation Communities, Eli Haugerud.

Ute i Europa har man et stort og stadig økende fokus på det menneskelige aspektet ved forskingsprosjekter og innovasjonsarbeid. Smart Innovation Norways forskningsområdet for dette heter Social Innovation. Denne kompetansen er meget relevant for både kommuner og klyngepartnere. Kunde-, innbygger- og brukerforståelse er sentralt i all innovasjon, og Social Innovation vil derfor også fokusere på Smart City-forskning framover.

– Vi ønsker å sette brukerne i fokus, og det er akkurat det de samfunnsvitenskapelige forskerne våre gjør. De ser på brukerne og brukernes behov og hvordan innovasjon påvirker dem, sier Haugerud.

Hvert fokusområde kommer til å stå sterkere ved å jobbe enda tettere sammen. Kommuner i Smart City-arbeidet kan være piloter i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsprosjekt både i Norge og i EU. Klyngene kjenner næringslivet og kan bidra med riktige forskningspartnere. De samfunnsvitenskapelige forskerne bidrar inn i smart city-prosjektene og klyngearbeidet med den menneskelige tilnærmingen til innovasjonsarbeidet.

– Dette kommer til å være en styrke for oss når det gjelder å bli tildelt nye og relevante EU-prosjekter, konstaterer Haugerud.


Mer læring mellom private og offentlige aktører

Over halvparten av all verdiskapning i Norge skjer i offentlig sektor. En av Smart Innovation Norways viktigste oppgaver er å hjelpe andre til å bli bedre til å innovere, og kommunene og offentlige bedrifter er viktige aktører både som kunder og som oppdragsgivere for norsk næringsliv.

Å skape et godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt avgjørende, og administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, ser helt klart at Smart Innovation Communities kommer til å forbedre og øke innovasjonsarbeidet hos begge parter.

– Det er en styrke hos oss at vi kan bruke den kompetansen vi har om og med offentlig og privat sektor til hverandres gjensidige forsterkning slik at vi begge blir bedre. Gjennom Smart Innovation Communities kan ressursene jobbe mer og bedre på tvers, kompetansen deles mer, og vi åpner for enda mer læring mellom privat og offentlig sektor, påpeker han.

Mydske er fornøyd med at Halden-bedriften videreutvikler sitt mangeårige gode arbeid innen Smart City. EU er veldig tydelig på at Smart City og brukermedvirkning er viktig, og begrepet «communities» beskriver en metodikk som blant annet handler om at man må jobbe åpent og sammen for å klare å realisere og kommersialisere forskning.

– Vi må satse på åpen innovasjon. Vi er nødt til å samarbeide. Alternativet er at teknologiene utvikles og innovasjonen skjer i selskaper i Kina og USA som i neste omgang kommer hit og skal selge tjenestene sine her. Det vil EU motvirke. Derfor satser EU på «communities», og derfor satser vi på Smart Innovation Communities, sier Kjell Reidar Mydske.

KONTAKT:

Eli Haugerud,
Leder, Smart Innovation Communities

E-post: eli.haugerud@smartinnovationnorway.com

Telefon:
+47 995 44 711

FAKTA:

• Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

• En av Smart Innovation Norways hovedoppgaver er å fremme innovasjon blant offentlige og private aktører.

• Mange års erfaring med innovasjonsarbeid ligger bak bedriftens lansering av Smart Innovation Communities, som er en styrking og utvidelse av bedriftens satsning innen klyngevirksomhet, Smart City-arbeid og samfunnsvitenskapelig innovasjon.

• For å kunne bidra til innovasjon på en enda bedre måte i både privat og offentlig sektor, knytter Smart Innovation Norway fagområdene enda tettere sammen og åpner for mer samarbeid på tvers.

• Målet er å øke innovasjonstakten samt å realisere og kommersialisere enda mer av innovasjonen gjennom Smart Innovation Communities.

Smart Innovation Norway bidrar og deltar på Arendalsuka – kom og møt oss

Arendalsuka
Tomas Nordlander (IFE), Kjell Reidar Mydske (Smart Innovation Norway), Eli Haugerud (Smart Innovation Norway) og Petter Kvalvik (IFE) på Arendalsuka 2021 (Arkiv).
Arendalsuka er sommerens høydepunkt for mange aktører innen norsk næringsliv, og i år går startskuddet 15. august.

I fem dager skal nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møte hverandre til debatt, og Smart Innovation Norway skal bidra med både arrangement og debattanter.

I år er kunstig intelligens fellesnevneren for Smart Innovation Norways bidrag, og våre kunnskapsmiljøer Cluster for Applied AI og Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk (DECOM-klyngen) er blant dem som blir presentert i løpet av uka.

Har du lyst til å lære mer eller slå av en prat? Ikke nøl med å ta kontakt med oss og delta gjerne på følgende arrangement:

Tirsdag 16/8 2022
OPPRYDDING MED ROBOTER, KUNSTIG INTELLIGENS, OG 3D-MODELLERING
  • Tid: Tirsdag 16/8 2022 13:20 – 14:00
  • Arrangør: AI:Hub, Digin
  • Sted: Barbu scene, Skytebaneveien 3

På Arendalsuka ønsker vi å en kort introduksjon til innovasjonen og aktivitetene relatert til roboter, kunstig intelligens, og digitalisering som skjer i IFEs HADRON laboratorium. Samt forskningen som skal eksporteres verden over gjennom den internasjonale DECOM-klyngen.

Resultatene av IFEs over 60 år lange verdensledende forskning på nukleær og radioaktiv sikkerhet med bruk av moderne digitalisering, kunstig intelligens, 3D-modellering, og robotteknologi er mer relevant enn noensinne. Da reaktorene i Norge ble stengt, var IFE allerede blitt utpekt som det første internasjonale samarbeidssenteret for dekommisjonering av International Atomic Energy Agency (IAEA). Forskningen som finner sted på dette senteret utvides nå til å ivareta sikkerhet og bærekraft innen andre skadelige og farlige bransjer – som olje og gass-industrien. Til tross for store forskjeller, vil det være mange områder og bransjer som trenger forskningen og resultatene fra DECOM-klyngen for dekommisjonering og gjenbruk – som nylig ble innvidd av næringsminister Jan Christian Vestre.

Til tross for overfloden av vannkraft i Norge, har Halden gjennom verdensledende forskning på atomkraft vært et internasjonalt fyrtårn for sikkerheten i reaktorer og på atomkraftanlegg. Ulykken på Fukushima førte til et brått skifte i samfunnets syn på atomkraft, og førte til drastiske endringer i energipolitikken i mange land. Likevel er atomkraft i økende grad sett på som en av løsningene i fremtidens energimiks når vi beveger oss bort fra fossile brensler. En av de mer interessante teknologiene i denne sammenhengen er små modulære reaktorer – SMR. Det er også viktig å understreke at kompetansen relatert til produksjon av nukleær energi er svært viktig for andre nukleære teknologier, som nukleær isotop-produksjon til kreftmedisin og annen medisinsk bruk.

IFEs ekspertise innen nukleær forskning er en nøkkelfaktor i å skre at Norge kan benytte seg av fremtidens atomkraft-teknologi, samt innovasjoner innen helse, materialforskning, utdanning, og andre viktige områder.


Gjennom arrangementet ønsker vi å:

  • Vise frem noen av de nyskapende teknologiene vi jobber med – som robotplattformer, AI, og utvidet virkelighet
  • Beskrive hvordan ny teknologi og 60års erfaring kan bidra til sikker og effektiv dekommisjonering i Norge
  • Forklare viktigheten av å holde på Norges nukleære kompetanse.
  • Introdusere vårt IAEA International Centre og DECOM klyngen for dekommisjonering og gjenbruk.


Medvirkende:

Bjørn Axel Gran, Forskningsdirektør, IFE

István Szőke, Avdelingsleder og forskningsleder, IFE

Martin Andreasson, Sektordirektør kommunikasjon, NND

Les mer på arendalsuka.no


Onsdag 17/8 2022
HVA HINDRER NORSKE BEDRIFTER Å TAK I BRUK KUNSTIG INTELLIGENS?
  • Tid: Onsdag 17/8 2022 16:00 – 17:00
  • Arrangør: Digital Norway / Nemonoor, Smart Innovation Norway / NCE Smart Energy Markets
  • Sted: Haralds pub

Å forstå hvilke muligheter som ligger i kunstig intelligens er avgjørende for mange norske virksomheter. Men er vi flinke nok til å ta i bruk kunstig intelligens og hva er i så fall barrierene? Hvordan gjøre det enklere og mindre risikofylt?

Nemonoor er et nyopprettet innvoasjonsnav, som med støtte fra EU’s EDIH-program skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter. Kan dette hjelpe norsk næringsliv med å realisere gevinster ved bruk av kunstig intelligens?

Innledning, Digital Norway:

  • EDIH – hva er det og hvorfor er det viktig
  • Hva er digitalprogrammet til EU
  • Hva er Nemonoor og hva kan de hjelpe med?

Paneldebatt med politiker, næringsliv og nøkkelaktører.


Tema: Er vi flinke nok til å ta i bruk kunstig intelligens i norske bedrifter og hva er i så fall barrierene?

  • Eirik Andreassen, Nemonoor/DigitalNorway (ordstyrer)
  • Linda Hofstad Helleland, Høyre
  • Johan Edvard Grimstad, Fylkesråd for næring og tannhelse, Viken Fylkeskommune
  • Robert Ekrem, CEO, Völur
  • TBA

Medvirkende:

Eirik Andreassen, Ansvarlig for Omstillingsmotor og regionale partnere, Digital Norway

Les mer på arendalsuka.no


Torsdag 18/8 2022
NORDISK AI & DATA – EN FELLES STRATEGI. HVA KAN VI LÆRE AV HVERANDRE?
  • Tid: Torsdag 18/8 2022 08:30 – 09:45
  • Arrangør: Nordic Innovation
  • Sted: Nordens telt, Nordens telt

Vår visjon er at Norden skal bli den ledende region innen digitalisering, etisk AI og ansvarlig bruk av data innen 2030.

  • Hva må til for å overvinne barrierene og nå denne visjonen?
  • Hva er våre sterke sider og hva er de beste fremgangsmåtene vi kan lære av i de nordiske landene?

I forbindelse med paneldebatten lanserer Nordic Innovation rapporten ” The Nordic AI & data ecosystem“, som kartlegger nasjonale initiativ, aktører og programmer i de fem nordiske landene.


Medvirkende

Olivia Rekman, Innovation Adviser, Nordic Innovation

Mali Hole Skogen, Technology and Sustainability Director, ICT-Norway

Peter Sarlin, CEO, Professor, FAIA , Aaalto University,

Christine Hafskjold, Senior ICT Policy Adviser, Ministry of Local Government and Regional Development, Department of National IT Policy and Public G

Trym Holter, Director, Norwegian Open AI Lab-NAIL

Eirik Andreassen, Director, Digital Norway

Les mer på arendalsuka.no


ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR SMBER GJENNOM
BRUK AV KUNSTIG INTELLIGENS – SLIK LYKKES DU!
  • Tid: Torsdag 18/8 2022 12:30 – 13:30
  • Arrangør: AI:Hub, Digin
  • Sted: S/S Solrik

Kunstig intelligens sidestilles ofte med store forskningsprosjekter og gigantiske teknologifirmaer. Det er langt fra hele bilde, for kunstig intelligens har vel så mye suksess hos små og mellomstore bedrifter.

Faktisk er kunstig intelligens særs viktig verktøy for konkurransekraft og det grønne skiftet, og da er det viktig at SMB-segmentet henger med. I sesjonen ser vi på hvordan vi kan lukke gapet mellom forskere og bedrifter, og hvordan vi kan skape suksess for SMBer ved å utvikle og ta i bruk hvordan kunstig intelligens kan bidra til at de lykkes i nye markeder og med nye tjenester.

Vi inviterer små – og mellomstore – bedrifter til å fortelle om deres reise for å ta i bruk kunstig intelligens som et konkurransefortrinn. Vi vil se på hvordan de kom i gang, og hva som var de største utfordringene, og hvorden de utnyttet mulighetene.

Det vil bli lyntaler som avsluttes med en debatt.


Medvirkende:

Morten Goodwin, Professor, UiA

Les mer på arendalsuka.no


– Vi er i et marked hvor vi har gode muligheter til å få oppmerksomhet

Nyvalgt konstituert leder for NCE Smart Energy Markets-klyngen, Mette Fritsch, går inn i sommeren med klare tanker om hva klyngen kan oppnå i månedene framover. – Vi har lagt et spennende år bak oss og jobber iherdig videre med å styrke klyngen, sier hun.
NCE Smart Energy Markets klyngen og Mette Fritsch
Det venter en hektisk høst og vinter for Mette Fritsch og NCE Smart Energy Markets. Sammen med ansatte, partnere og medlemmer i Cluster for Applied AI skal smart energi-klyngen jobbe med oppstart av nye prosjekter samt ferdigstillelse av pågående prosjekter i løpet av det kommende halvåret. – Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, sier hun. FOTO: Privat/Mari Kristine Buckholm

Hun har lang fartstid både hos klyngepartner Communicate og som aktiv bidragsyter til NCE Smart Energy Markets. På årsmøtet i juni ble Mette Fritsch valgt som konstituert leder av styringsgruppa, og den erfarne forretningsutvikleren fra Communicate er klar til å holde stø kurs i perioden hun har hendene på roret.

– Noe av det viktigste for oss framover er å komme godt i gang med nye, spennende prosjekter samt å fullføre de prosjektene vi har gående. Vi skal også fortsette å jobbe systematisk med å skaffe nye klyngepartnere og bygge klyngen sterkere og tryggere, sier hun.

Søker partnere og synergier

NCE Smart Energy Markets har lagt et spennende år bak seg. Økonomiplanen måtte endres da det ble kjent at midlene fra Innovasjon Norge ble mindre enn budsjettert, men utviklingen av klyngen det siste året viser at partnerskapene og medlemsmassen opprettholdes, og at det er tilsig av nye partnere som forventet.

– Vi måtte kaste oss rundt for å få økonomien til å gå opp, og det klarte vi takket være dyktige ansatte. I tillegg har styringsgruppa vært med på å skaffe nye klyngepartnere. Jeg hadde to år som nestleder bak meg da jeg sa ja til å være konstituert leder, og en viktig oppgave for styremedlemmene, er å ha en aktiv rolle ut mot potensielle medlemmer, forteller Fritsch.

Aktiv er også et stikkord for klyngeaktiviteter. Styringsgruppelederen er tydelig på at noe av det unike med NCE Smart Energy Markets er at klyngen fokuserer på sluttbrukerne. Målet er å bidra til energibesparende tiltak ved å få kontroll på og styring av strømforbruket.

– Smarte bygg er framtida, og her kan vi oppnå store synergier med AI-klyngen til Smart Innovation Norway, Cluster for Applied AI. Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, konstaterer Fritsch.

AI-klynge med store ambisjoner

Første halvdel av 2022 ble avsluttet i god klyngeånd da NCE Smart Energy Markets sammen med Cluster for Applied AI inviterte alle klyngemedlemmer til årsmøter og workshop med påfølgende sommersamling.

Cluster for Applied AI er fremdeles en relativt ung klynge, men med store ambisjoner og et høyst aktuelt og viktig fokus. Foruten en rekke spennende prosjekter og aktiviteter, kan konferansen AI+ trekkes frem som en viktig begivenhet for klyngen i første halvår.

– Her fikk vi til å skape en arena ikke bare for klyngepartnere, men også for det nasjonale og internasjonale økosystemet for anvendt kunstig intelligens, sier klyngeleder Marianne Jansson Bjerkman.

Under workshop-seansen holdt Harald Nitavskis fra klyngepartner NMBU et faglig innlegg med høy relevans for flere av medlemmene på tvers av domener og kompetanseområder. Ved NMBU arbeides det med et større prosjekt kalt «Smart Campus». Her er målet å legge til rette for mer effektiv bruk, samt å redusere effektuttak, energiforbruk og miljøutslipp fra byggene ved hjelp av smart teknologi.

– Vi vil gjerne bidra til at klyngene kan fungere som akseleratorer for prosjektet, og til at man identifiserer aktuelle problemstillinger hvor flere aktører kan samarbeide, påpeker Bjerkman.

– Viktig å møtes ansikt til ansikt

Det ble også tid til å gjennomføre en engasjerende og sosial samarbeidsoppgave ved hjelp av spillappen Wittario. Wittario leverer en løsning for å gjøre læring og samhandling mer engasjerende og gøy, og benyttes både til opplæring, workshops og sosiale formål i flere virksomheter i dag.

Dagen ble avsluttet utendørs sammen med startup-selskap fra inkubatoren Venture og andre ansatte fra Smart Innovation Norway.

– Det var et veldig fint opplegg. Vi fikk minglet med folk, spist god mat og vært ute i sommerværet. Det er viktig å møtes ansikt til ansikt. Gjennom slike møter åpner det seg ofte muligheter som man ikke får gjennom foredrag eller nettsider. Generelt burde man bli enda flinkere til å legge til rette for fysiske møter og tid til mingling, sier Mette Fritsch.

KONTAKTPERSONER:
Inge Michael Bilet

Inge Michael Bilet,
Forretningsutvikler NCE Smart Energy Markets

E-post
Telefon: +47 474 61 228

Marianne Bjerkman

Marianne Jansson Bjerkman,
Leder Cluster for Applied AI

E-post
Telefon: +47 924 14 854

Smart Narvik er i gang med å teste ut digitalt reiselivsprosjekt

– Første steg for å skape nye arbeidsplasser og et bedre tilbud til innbyggerne

Et stort lokalt engasjement, et spennende EU-prosjekt, handlekraftig prosjektledelse, storslått natur og betydningsfull historie er noen av faktorene som skal bidra til suksess i Narvik gjennom digitaliseringsprosjektet AURORAL.

Smart Narvik
Ann-Hege Lund installerer en personteller langs stien ned mot Rombaksbotn, som er en av destinasjonene i testperioden i AURORAL. Hun er midlertidig prosjektleder for Narvik kommunes næringsutviklingsselskap Futurum, og er veldig engasjert i EU-prosjektet som har som mål å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa. ALLE FOTO: Privat

Et stort lokalt engasjement, et spennende EU-prosjekt, handlekraftig prosjektledelse, storslått natur og betydningsfull historie er noen av faktorene som skal bidra til suksess i Narvik gjennom digitaliseringsprosjektet AURORAL.

I sommer kan turgåere til Stetind, Beisfjord minnelund, Fagernesfjellet, Rombaksbotn og Tore Hunds rike i Hålogalandsregionen i Nordland bli del av et viktig datagrunnlag som er av stor interesse for Smart Narvik, Narvik kommune og Visit Narvik.

De fem nevnte turdestinasjonene er nemlig valgt ut som teststeder i arbeidet med å digitalisere, forbedre og øke reiselivet i de norske distriktene.

– Vi har hengt opp persontellere og tilgjengeliggjort sentrale deler av lokalhistorien via QR-koder på de fem turmålene, forteller programleder for Smart Narvik, Mikael af Ekenstam fra Smart Innovation Norway.

Har digitalisert lokal kulturhistorie
Skjermdump fra Auroral-siden om Stetinden

Arbeidet er gjort som en del av EU-prosjektet AURORAL, og tre måneder med registreringer av antall personer og antall skanninger av QR-kodene skal forhåpentligvis gi svar på om det er grunnlag for tilpasninger, forbedringer og ny næringsvirksomhet knyttet til reiselivet i Hålogaland.

Flere deler av lokalsamfunnet har blitt rådført i prosessen som har ført fram til konkretiseringen av prosjektet, og det har vært viktig for prosjektledelsen å koble både politikere og næringsliv tett på prosessene.

– Vi føler at vi har lyktes med det så langt, sier af Ekenstam.

Ann-Hege Lund fra Visit Narvik er glad for at et stort EU-prosjekt som AURORAL kan bidra til å skape aktivitet på lokalt nivå. Hun er opptatt av at kommunen må ta ansvar for å bevare den kulturelle lokalhistorien, og en viktig måte å gjøre det på er å gjøre den tilgjengelig for alle.

– Å spre kunnskap om historien og tilgjengeliggjøre den på en enkel måte, er en form for bærekraft. Digitalisering, i dette tilfellet ved bruk av QR-koder, gjør at folk blir kjent med historien på de fem teststedene. I første omgang er det i form av tekst og bilder, men vi jobber med å videreutvikle prosjektet og har både video og en utvidet virkelighet som mål, forteller hun.

Gjennom bruk av QR-koder og en smarttelefon får man tilgang til mer informasjon om de ulike utvalgte attraksjonene i prosjektet.
Et stykke inn langs stien mot Stetinden får man tilgang til å lese historien om førstebestigningen i 1910.
Mikael af Ekenstam setter opp et skilt som gir tilgang til mer informasjon om Rombaksbotn.
Håper å finne svar om transportløsninger

Smart Narvik har allerede fått henvendelser fra andre i Hålogaland som er interesserte i både persontellere og QR-koder. Det passer bra med prosjektets mål om å utvide antall teststeder i løpet av sommeren. Og jo mer data man samler inn, jo bedre datagrunnlag får man til det videre arbeidet med AURORAL.

Og når det gjelder høstens planlagte analyser av sommerens datainnsamling, er af Ekenstam og Lund spente på hva de finner. Resultatene kan nemlig få store og positive ringvirkninger for Narvik-samfunnet og hele Hålogalandsregionen.

– Dataene gir oss informasjon om antall turgåere og tidspunkt for besøket. Analysene vil si oss noe om det er grunnlag for å for eksempel skape mer næringsliv, endre på dagens løsninger eller forbedre kollektivtilbudet i tilknytning til destinasjonene. Det er særlig transportløsninger som er interessant for oss. I distriktene er det ofte et mangelfullt kollektivtilbud, og selv om primærmålgruppen er tilreisende, er vi interesserte i meningene til de fastboende også, sier Smart Narvik-programlederen.

I tillegg til persontellingen skal prosjektet gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge hva folk kunne ønske seg av transporttilbud. Dagens kollektivtilbud nærmest krever at besøkende leier seg bil dersom man ønsker å forflytte seg i regionen. Og selv om størstedelen av lokalbefolkningen har egen bil, kan det hende at de hadde tatt kollektivbuss eller benyttet annen type transport som samkjøring dersom tilbudet hadde vært der.

Man håper at statistikk fra AURORAL skal si noe om dette.

KONTAKTPERSON:

Mikael af Ekenstam. Foto: Mari K. Buckholm

Mikael af Ekenstam,
Seniorrådgiver,
Smarte Byer & Samfunn

Telefon: +47 906 300 82

Epost: 

mikael.af.ekenstam@smartinnovationnorway.com

Fra venstre til høyre: Mikael af Ekenstam (programleder Smart Narvik), Ann-Hege Lund (Visit Narvik), Lars Norman Andersen (kommunedirektør) og Truls Torblå (kommunens prosjektleder i AURORAL).
Mange fordeler med godt datagrunnlag

For å unngå at dataene i prosjektet blir manipulert, har man blant annet valgt å installere samme type persontellerne som Midt-Hålogaland friluftsråd bruker, som man vet er teknisk pålitelige. I tillegg er tellerne plassert på smale steder der man må passere en og en, og på steder hvor man ikke blir stående.

Slike forhold gjør at Lund og af Ekenstam føler seg sikre på at de innsamlede dataene kommer til å gi et reelt bilde av sommertrafikken knyttet til de fem destinasjonene.

– Et konkret eksempel på bruk av våre data opp mot transporttilbud som allerede finnes i dag, er et av busstilbudene i Narvik som har turister som målgruppe. Busselskapets egen statistikk i kombinasjon med våre data kan gi en klar pekepinn på hvorvidt og eventuelt hvordan de bør tilpasse tilbudet sitt, forklarer af Ekenstam.

Et annet element som tilgangen på data fører med seg, er at man har et godt tallgrunnlag i søknadsprosesser. Turmål, stier, skilting og annet krever vedlikehold, og ved å kunne dokumentere hvor mange som ferdes i området, stiller man sterkere i søknadsprosesser mot virkemiddelapparatet.

Men først skal det lokalproduserte innholdet i QR-kodene friste enda flere turister og fastboende ut til de fem populære turmålene. Og så skal Smart Narvik, Narvik kommune og Visit Narvik presentere resultatene til høsten.

– Forhåpentligvis kan vi i løpet av vinterhalvåret utvikle en ny tjeneste eller nytt tilbud som kan testes ut neste sommer. Vi har hele veien vært veldig bevisste på å konkretisere lokale behov og engasjere lokale interessenter til å gi innspill på det vi gjør. Forhåpentligvis sitter vi igjen med noe bra og bærekraftig på tampen av 2024, sier Mikael af Ekenstam og Ann-Hege Lund.

FAKTA OM AURORAL I NARVIK:

• Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.

• I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.

• Bruk av data og digitale plattformer har et potensial til å løse noen av de viktigste problemstillingene i slike områder, for eksempel gjennom å tilby løsninger som kan kompensere for lange avstander og mangel på mennesker.

• Sikkerhet, personvern og brukernes kontroll over sine egne data er noen nøkkelord som står sentralt i utviklingen av de tekniske løsningene i prosjektet.

• AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.

• Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.

• I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene. Et eksempel på lokalt behov er å finne ut av hvor mange som besøker områdene, og hvilke behov dette utløser for vedlikehold av stier, søppelhåndtering og tilrettelegging for parkering.

• I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

På den offisielle nettsiden og i de andre kanalene til AURORAL kan du finne mer informasjon om prosjektet:


EU-prosjekt kan bidra til forebygging av slitasje på populære turstier i Nordland

Tore Bergbjørn - Stetind
Høyt oppe i veggen på Stetind trives tindveileder Tore Bjergbjørn aller best. Han har tro på at arbeidet som gjøres i EU-prosjektet AURORAL gjennom Smart Narvik, får positive ringvirkninger for naturen og områdene rundt det kjente nordnorske fjellet. FOTO: Privat


Stetind i Narvik kommune regnes som en av landets fineste klatreturer, og interessen for å nå toppen er stor. Den store pågangen setter sitt preg på naturen i området, og særlig er slitasjen på turstien et problem. Nå er det håp om at innovative løsninger kan bidra til bedring.

Stetind ble kåret til Norges nasjonalfjell i 2002 og er et landemerke i nord med sine 1392 meter over havet. Fjellet har i uminnelige tider vært et karakteristisk seilingsmerke for sjøfarende langs Nordland-kysten, og da de tre kommunene Ballangen, Narvik og Tysfjorden ble slått sammen i 2019, ble fjellet valgt som motiv for det nye felles kommunevåpenet.

AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Stetind er kjent for sin fantastiske natur og utfordrende klatreruter, og det er flere aktører i området som guider små og store grupper opp og ned til toppen. Tore Bergbjørn er utdannet tindveileder og er blant dem som har fjellet som sitt andre hjem når det er høysesong for klatring og skikjøring.

– Stetind har alt – flott natur, fantastisk utsikt og ulike vanskelighetsgrader på rutene man kan ferdes på, sier han.

– Turisme sliter på naturen

Bergbjørn har erfaring fra fjellaktiviteter blant annet i Alpene, USA, Peru og Patagonia i Sør-Amerika, men nå som han og kona er bosatt i Skjomen rett sør for Narvik, er det guidede turer til Stetind, Kuglhorn, Eidetind, Storsteinsfjellet og andre fjell rundt Efjord og Skjomen det blir flest av gjennom året.

Det er umulig å vite hvor mange timer den fjellvante og Nordland-bosatte hedmarkingen tilbringer i fjellet, men det som er sikkert, er at Bergbjørn i løpet av alle turene han har gått opp og ned Stetind, har fått førstehånds kjennskap til hvordan turisme og besøksnæringen påvirker naturen.

Slitasje på stier og områdene i umiddelbar nærhet til der folk ferdes er et økende problem.

– Behovet for vedlikehold på stien til Stetind er på enkelte steder stort. Særlig i de delene av året når snøsmeltingen eller nedbøren er som størst, er det tydelig at turstien bør oppgraderes. Om den bør kloppes (klopper er stokker og stenheller som legges ut for å komme seg over myrer og vassdrag, journ. anm.), eller om stien bør legges helt om, kan man sikkert diskutere, men det må settes i gang tiltak, mener Bergbjørn.

LES OGSÅ: Smart Narvik er i gang med å teste ut digitalt reiselivsprosjekt: – Første stek for å skape nye arbeidsplasser og et bedre tilbud til innbyggerne

Vil utvikle løsning for fellesgodefinansiering

Arbeidsinnsatsen er den største kostnaden i et slikt prosjekt, men materialutgifter må også medregnes. Gjennom digitaliseringsprosjektet AURORAL håper man å kunne finne en ny løsning for å skaffe midler til vedlikehold av reiselivsdestinasjoner.

AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Stetind er ett av fem turmål som Narvik kommune sammen med lokale reiselivsaktører har valgt ut til å være en del av AURORAL, og som nå er i gang med en testperiode. Prosjektet er en del av kommunens smartby-satsing Smart Narvik. Målet i AURORAL er blant annet å utvikle en digital løsning for fellesgodefinansiering.

– På den måten håper vi å få finansiert tiltak som fører til bedre opplevelser og mindre slitasje på naturen, forteller programleder i Smart Narvik, Mikael af Ekenstam.

Bergbjørn har tro på at det burde være mulig å få økonomien på plass hvis man kom opp med en løsning som gjorde det enkelt for dem som ferdes på Stetind, å gi et bidrag.

Selv stiller han gjerne opp med arbeidskraft siden han har mange års erfaring og kunnskap fra flere ulike stiprosjekter


Tror turbusser blir suksess

En annen del av AURORAL-prosjektet, er at alle som ferdes i fjellet i løpet av sommermånedene juni, juli og august, skal telles digitalt. Det gir statistikk som dokumenterer det reelle besøket til Stetind, og som kan si noe om den faktiske belastningen på naturen.

Tore Bergbjørn - Stetind
AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Tallgrunnlaget skal også brukes i næringsøyemed. I distriktene er mobilitetstilbudene på langt nær like gode som i sentrale strøk, og ved å telle folk og innhente data på atferdsmønster, får man et kunnskapsgrunnlag om hvorvidt det er mulig å utforme blant annet nye transporttjenester.

Mobilitetsaspektet ved sommerens datainnsamling har Bergbjørn stor tro på.

– Basert på min egen erfaring gjennom Bergbjørn Fjellservice, vil jeg anta at turbusser til og fra Stetind hadde blitt en stor suksess, sier han.

Den tredje og siste delen Narvik kommune og Smart Narvik har inkludert i testperioden i AURORAL, er QR-koder som forteller historien om stedet man besøker. Ved hjelp av smarttelefon kan alle som besøker Stetind, scanne QR-koder langs stien og få fortalt historien gjennom tekst og bilder. Denne sommeren er det tilgjengeliggjort en historie om førstebestigningen fra 1910 og fremover vil flere deler av den rike historien til Stetind kunne bli fortalt på denne måten.

– Stetind har et navn langt utenfor Narviks og Nordlands grenser. Fjellet er levebrødet mitt og i tillegg betyr det mye for meg og kona personlig. Jeg er positiv til alle tiltak som hjelper til med å bevare naturen og områdene rundt fjellet, sier Tore Bergbjørn.

FAKTA OM AURORAL I NARVIK:

  • Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.
  • I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.
  • AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.
  • Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet, og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.
  • I Hålogaland er følgende fem destinasjoner mer:
  • Stetind
  • Tore Hunds rike på Bjarkøy
  • Beisfjord minnelund
  • Fagerensfjellet
  • Rombaksbotn
  • I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene.
  • I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY:
Mikael af Ekenstam,
programleder Smart Narvik

Telefon:+47 906 300 82

E-post

Top rating in European research

By Anja Lillerud and Dieter Hirdes, 16 March 2022

The Research Council of Norway recently published the top-50 list of Norwegian actors who have achieved most EU funding during the seven-year Research and Innovation program Horizon 2020. Smart Innovation Norway is ranked number 25 on this list, and number 9 on research funding per employee. This is a great accomplishment for the research and innovation corporation and its 60 employees.
Smart Innovation Norway building
Smart Innovation Norway is ranked number 25 on the list of top 50 Norwegian stakeholders who have achieved most EU funding during the seven-year program Horizon 2020. That makes the corporation a great contributor for Norway to achieve more H2020 funding than expected. PHOTO: Anja Lillerud

Now that the last allocation has been done in Horizon 2020, it shows that Norwegian actors have been assigned the total of 16,2 billion NOK during the program period from 2014 to 2020, according to a news article from the Research Council of Norway.

That means Norwegian stakeholders have landed 2,53 percent of the total funding in H2020. The goal was 2 percent.

However, breaking down the numbers, Smart Innovation Norway is ranked number nine in Norway regarding H2020 funding per employee with €153.000. The company has today 60 employees from 16 countries, and the researcher staff increased from 20 to 40 during 2020 and 2021.

The impact of EU programs is an important gateway to international markets, competence, and financing for growth. Several projects being financed through these EU programs aim to develop solutions, technology and competence which will create sustainable jobs and help Norway and Europe to achieve the UN’s climate targets.

In 2021, Smart Innovation Norway elaborated 10 EU applications to the new Horizon Europe program, of which 6 were granted, which gives an amazing success rate of 60 %.

This year, Smart Innovation Norway coordinates or participates in 16 different EU projects. At the same time, 10 new national research project applications have been granted.

Smart Innovation Norway’s success with EU funded research would not be possible without support from the Research Council of Norway’s support schemes PES2020 and STIM-EU which are designed to increase participation of Norwegian research institutes in the EU framework programmes for research, innovation, and technological development.

In 2021, a new seven-year program, Horizon Europe, started with a total funding of €95,5 billion available. Smart Innovation Norway is aiming for top ranking in this program too, contributing to a high return rate of Norwegian funding to the Horizon Europe program.

Smart vann-satsningen tas videre i 2022

– Vi skal se på smarte løsninger innen hele vann- og avløpsbransjen

Prosjektleder Anja Wingstedt er i gang med planleggingen av en ny webinarserie om Smart vann. – Vi fortsetter å fylle rollen som et kunnskapssenter innen sektoren, sier hun.

Anja Wingstedt
VELLYKKEDE SAMLINGER: Smart vann-webinarene som planlegges og ledes av Anja Wingstedt, fyller rollen som møteplass for kommuner, næringsliv og interesseorganisasjoner. Nå håper Wingstedt på innspill fra tidligere deltakere for å gjøre årets webinarserie så relevant som mulig. FOTO: Mari Kristine Buckholm

Smart vannhåndtering har et stort potensial både kostnads- og miljømessig. Det har Smart Innovation Norways satsing Smart vann gitt mange eksempler på de siste årene.


– Viktig med felles møteplass

Nå planlegger prosjektleder Anja Wingstedt en ny runde med webinarer, og hun ønsker å gjennomføre dem i tett samarbeid med nordiske kommuner, næringsliv og interesseorganisasjoner, som Norsk Vann og Vannforeningen.

– Smart Innovation Norway viderefører rollen som kunnskapssenter innen dette fagområdet, understreker hun og påpeker viktigheten av å ha en felles møteplass for kompetanseheving.

– Webinarene våre skal ha en slik funksjon. Deltakere som ikke samhandler ellers i året, kan møtes i vår regi og dele kunnskap, opprette kontakt og fortelle suksesshistorier, sier Wingstedt videre.

På webinarene deltar også representanter fra leverandør- og rådgiversiden. De presenterer nye løsninger, men kan også kartlegge behovene i markedet.

TA KONTAKT

Anja Wingstedt
Prosjektleder Smart vann
+47 458 82 878
Send e-post
Les mer på nettsiden til Smart vann

Anja Wingstedt
Prøver å skreddersy innholdet

Tidligere år har de årlige digitale samlingene for det meste handlet om smarte vannmålere. I 2022 ønsker Wingstedt å ta satsingen et nivå videre og fokusere på andre smarte løsninger innen hele vann- og avløpsbransjen.

– Vi ønsker derfor innspill fra tidligere deltakere om tema, prosjekter og fagfelt for smarte løsninger som de ønsker å høre mer om under de kommende webinarene, sier prosjektlederen.

Det er utarbeidet et spørreskjema som Wingstedt håper aktørene tar seg tid til å svare på slik at hun kan få en oversikt over hva behovet og ønskene i kommunene, næringslivet og interesseorganisasjonene er.

– Jeg håper mange benytter anledningen til å være med og sette dagsorden, sier Anja Wingstedt.

Webinarene i 2022 er planlagt i juni og desember.

Tilbakemelding kan gis direkte til anja.wingstedt@smartinnovationnorway.com eller ved å fylle ut vårt spørreskjema nedenfor senest søndag 27. mars