Energy flexibility on everyone’s lips

Morten Hagen (from left to right), Stig Ødegaard Ottesen, Fridtjof Okkenhaug and Robert Flanagan
Morten Hagen (from left to right), Stig Ødegaard Ottesen, Fridtjof Okkenhaug and Robert Flanagan discussed the motivation of businesses looking to provide flexibility from prosumers.

Being a work package leader of the FLEXGRID H2020 project, Smart Innovation Norway organised the workshop “Energy flexibility – from customer to market” where national and international research partners could share, establish new collaborations, and generate new projects.

As a coordinator and partner of multiple research projects on Energy flexibility, Smart Innovation Norway organised this workshop to showcase the different projects it is involved in and their potential synergies within the topic of Energy flexibility.

Flexibility is shifting electricity consumption or generation in response to an external signal (e.g., payment) to provide a service to the electrical grid.

Share and discuss

– The workshop showcased examples of customers who are part of the Energy flexibility projects to enable an electricity system based on Renewable Energy Sources (RES). In such a system, flexibility from different sources can be leveraged to enable a pathway for the green transition. The workshop was of great value to share knowledge on offering flexibility and flexibility markets, says Farhan Farrukh, researcher at Smart Innovation Norway and workshop host.

Farhan Farrukh, researcher at Smart Innovation Norway and workshop host. PHOTO: Anja Lillerud

The goal was to share experiences related to flexibility markets, including business models for aggregators and the challenges and opportunities of providing flexibility as a resource. The latest market developments were discussed to share knowledge and approaches for entering the flexibility market. Use cases, challenges, and opportunities related to flexibility as a commercial product were the main topics of the webinar. It highlighted the challenges the participants are facing and how an adequate regulatory framework could help to improve the business cases for flexibility services provision.  

The article continues after the video.

Session 1: Offering Flexibility 

Fridtjof Okkenhaug, Product Manager Energy and Program Manager R&D, Futurehome. PHOTO: Anja Lillerud

The workshop’s first section began with Fridtjof Okkenhaug’s (Product Manager Energy and Program Manager R&D, Futurehome) presentation of flexible consumption patterns as part of the HouseholdFlex project. He presented some difficulties in getting homeowners to participate in demand-side flexibility and how Futurehome developed its product while considering the spot price adjustments and grid tariffs. 

Dr Stig Ødegaard Ottesen, Section Head Energy Market Research, Smart Innovation Norway. PHOTO: Anja Lillerud

An interesting follow-up presentation from Stig Ødegaard Ottesen (Section Head Energy Market Research, Smart Innovation Norway) highlighted the unique practical details that need to be considered on large-scale electrification. He focused on how flexibility and business innovation can avoid unnecessary grid enforcements.

The presentation showcased several challenges ASKO (one of Norway’s biggest fleet operators) is facing in their energy transition journey. By 2026, ASKO Vestby will electrify all 125 of its electric trucks. The distribution infrastructure may need to be strengthened, and additional grid connections may be necessary due to the significant rise in electricity demand. By the end of this year, ASKO aims to acquire 50 to 60 electric trucks for delivering food, which will double the demand for electricity needed for truck charging.

The presentation showed the project’s concept idea developed in collaboration with other partners, where flexibility can be utilised as a resource compared to traditional grid upgrade solution. There will be a combination of using the existing infrastructure, non-firm contracts, and flexibility solutions for ASKO’s case of electrification.

Buildings’ energy performance

Dr Robert Flanagan (Director of Innovation at VIOTAS)
Dr Robert Flanagan. Director of Innovation at VIOTAS. PHOTO: Anja Lillerud

Finally, to close the session, an interesting presentation was made by another EU project, iBECOME. Dr Robert Flanagan (Director of Innovation at VIOTAS) showcased the demand-side flexibility aspects of the tertiary sector. 10 partners from 4 countries are involved in demonstrating a combination of novel technologies for optimising buildings’ energy performance and comfort conditions while reducing operational costs.

From left to right: Morten Hagen (ENFO), Stig Ødegaard Ottesen, Fridtjof Okkenhaug and Robert Flanagan. PHOTO: Anja Lillerud

– The panel discussion at the end focused on the motivation of businesses looking to provide flexibility from prosumers. The panellist shared their opinions on i) Why flexibility is interesting for households and industries? ii) How to unlock flexibility from different types of prosumers? And iii) which customers/assets have an unfulfilled potential for energy flexibility? says the Smart Innovation Norway researcher and workshop host, Farhan Farrukh.

Session 2: Flexibility markets

To start the session, an introduction about the FLEXGRID H2020 project was done as Farhan Farrukh presented the Automatic Trading Platform (ATP) and its services. As part of trends for the different flexibility solutions, an attractive presentation was shared by Morten Hagen (Head of Sales and Commercialisation, ENFO – part of Agder Energi) on EV charging in the flex market.

He deeply explained five distinct EV charging service models for housing associations and multiple-dwelling units, with pros and cons for each type. Morten also discussed how various suppliers of EV charging technologies might position themselves in the market as flexibility operators based on regulatory and technological factors. The presentation included ENFO’s experiences working in the flexibility market for commercial purposes and their role in the HouseholdFlex project with Smart Innovation Norway.

Hallstein Hagen, Senior Consultant at NODES. PHOTO: Anja Lillerud

To bring the discussion towards a market side of the flexibility value chain, Hallstein Hagen (Senior Consultant) and Gesa Milzer (Project Manager) at NODES explained where NODES, as a market operator fits in the flexibility value chain.

They shared experiences from NODES demonstration- and research projects as well from the NODES platform and its use in the NorFlex project. The project results were described by NODES which covered issues such as the local, regional, and national markets, TSO/DSO cooperation, and process automation. The main message was to increase market participation by several flexibility suppliers and buyers to enhance the learnings of participating in a flexibility market.

Regulations for energy

Alexander Kellerer, adviser at the Norwegian Energy Regulatory Authority (NVE-RME). PHOTO: Anja Lillerud

To close the discussion around the flexibility markets, Alexander Kellerer, adviser at the Norwegian Energy Regulatory Authority (NVE-RME), presented the existing and upcoming regulations for energy, the European Framework Guideline on Demand Response. How should DSO and TSO coordinate the interaction between wholesale and local markets? Alexander summarised the proposal by the Agency of Cooperation of the Electricity Regulators (ACER) with respect to the Framework Guideline on Demand Response. He presented the recommendations that have been put forward for enabling smaller assets to participate in commercial markets, along with outlining how the balancing markets are anticipated to change gradually in the upcoming years within the context of the Nordic Balancing market model. Alexander also reviewed some current obstacles to demand-side flexibility in the Nordic balancing markets.

Ending: Panel discussion

Upper left: Torben Bach Pedersen, Isidoros Kokos, Dr Prodromos Makris and Geza Milzer. On stage from left to right: Morten Hagen, Hallstein Hagen and Alexander Kellerer. PHOTO: Anja Lillerud

Finally, the panel discussion on standardisation and policy aspects around flexibility markets was joined by FlexCommunity members, where Isidoros Kokos (R&D professional at Intracom Telecom) and Torben Bach Pedersen (Professor at Aalborg University and Co-founder & CSO of Flexshape) joined the discussion. The panel was facilitated by Dr Prodromos Makris (Senior Researcher at the National Technical University of Athens (NTUA)), and the Norwegian participants (ENFO, NODES, and NVE) joined the discussion to share their insights on the need for standardised vs non-standardised products for flexibility markets. The panel also highlighted the auction (pay as clear) vs continuous (pay as bid) markets in the flexibility platforms. According to the panellist, market manipulation is not a big challenge for the flexibility market today; instead, the main challenge is more participation of flexibility suppliers and buyers in the market.

The idea of the event was to share, communicate and disseminate knowledge and try to see what better we can do when it comes to offering flexibility and the role of the flexibility market.

– Connecting national and international projects like this is an essential part of Smart Innovation Norway’s role, says Farrukh.

FLEXGRID Demo Day

The FLEXGRID project ends in September 2022, and the goal is to maximise the impact of project results on various actors in society. A final FLEXGRID event is planned for 26 September, which will focus on all the tools developed by the FLEXGRID project.

The final event will be both physically and online and open for everyone to join. To get the most out of the event, please reserve your physical seat in Halden and benefit from the opportunity of Smart

Nearly 70 attendees were on-site and online on the FLEXGRID webinar “Energy flexibility – from customer to market”. PHOTO: Anja Lillerud

Here are the presentations from the webinar:

NCE Smart Energy Markets ønsker Nettpartner velkommen i klyngen!

Infrastruktur


Selskap: Nettpartner AS, www.nettpartner.no
Hvem: Per Åge Nymann, Markedsdirektør
Antall ansatte: Underkant av 500

NCE Smart Energy Markets er i kjernen av de utfordringene mange bedrifter og offentlige virksomheter står midt i i dag. Vi skal bidra til det grønne skiftet og skape nye arbeidsplasser, og sikre at vi klarer å jobbe for nullutslipp, effektiv bruk av energi og finne nye bærekraftige løsninger. Her er Nettpartner et viktig bidrag inn i klyngen med sin kunnskap og kompetanse og et ønske om at vi skal finne nye løsninger. Her kan det være prosjekter som har fokus på utslippsfrie byggeplasser, men også andre utfordringer som går på energitilgjengelighet, sier Eli Haugerud, klyngeleder for NCE Smart Energy Markets.


Vi er svært glade for å ønske Nettpartner velkommen som ny partner i NCE Smart Energy Markets!

La oss introdusere klyngepartner Nettpartner med noen kjappe fakta fra Per Åge Nymann, Markedsdirektør:
  • Hva gjør dere i selskapet, og hva er din rolle? Bygger og drifter samfundskritisk infrastruktur. Primært jobber vi med fremføring av elektrisk energi for Jernbane og Norske nettselskaper. Vi ønsker også å ta en rolle innen det grønne skifte. Da selvsagt innen vår kjernevirksomhet.
  • Hvilke målsetninger har dere fremover? Vårt mål er å bli en solid aktør innen det grønne skifte.
  • Hvorfor velger dere å bli partnere i NCE Smart Energy Markets, og hva er deres nåværende eller potensielle plass i økosystemet? En spennende klynge med fokus på fremtidig utvikling. Nettpartner er en energientreprenør. Primært er vi en utførende enhet som jobber på entrepriser mot aktuelle infrastruktureiere. I tillegg jobber vi med flere utviklingsprosjekter. Et prosjekt er elektrifisering av utslippsfrie byggeplasser.
  • Hva slags type samarbeid kan være interessant for dere? Delta i diskusjons/utviklingsteam med vår kompetanse innen elektrisk infrastruktur. Ved behov bistå klyngen med vår utførelseskompetanse.

Leading the way regarding energy flexibility

Renewable energy resources are the future, but at the same time uncertainties regarding predictions and availability arise. How can businesses, public institutions and private households relate to the transition in best possible way, and what possibilities are there in this new market accruing?

Watch the recording from the event “Energy flexibility – From customer to market”


We cannot promise to give you all the answers to the above mentioned and other related questions, but we can guarantee you interesting discussions and the latest news regarding these topics at our webinar «Energy flexibility – from customer to market» on September 20, 2022.

Through the Smart Innovation Norway cluster NCE Smart Energy Markets, cluster members have a unique access to knowledge, new research, and updates from the national and global energy market.

As partner in several energy-related EU projects, the company’s researchers are some of those who lead the way through the green transition, and they are eager to share their competence using webinars, workshops, and conferences.

– One of our areas of expertise is the energy domain in the interface between IT and electricity, and events like this are a great opportunity for Smart Innovation Norway to show that we are one of the leading Norwegian companies when it comes to EU research, says energy systems researcher Olav Henrik Skonnord.

He knows the Flexgrid project well after working on it for some years and is among the organizers of the webinar together with NCE Smart Energy Markets.

The webinar will be taking place in Smart Innovation Arena or online

 – Lack of information

Energy flexibility can be a source to revenue for companies, still only a very few businesses utilize the possibilities that lie in the technology already developed. Why is that?

– The answer is complex and diverse, but one significant reason is lack of information. And that is something Smart Innovation Norway is in the position to do something about, says Skonnord.

World society must prioritize energy flexibility, that is undiscussable. Statnett has distinctly signalized the necessity of increasing the amount renewable energy resources as solar power and wind power, and as these resources seize a larger part of the power production, the more need of consumer response.

That means Statnett will be needing more energy flexibility in near future.

– When looking to our neighbour countries with less hydropower than Norway, the energy flexibility providers profits more because of larger amount of intermittent renewable energy resources, states Skonnord.

Automatically generated

So, energy flexibility is one of the crucial factors to a successful green shift. Then, why is the new technology so difficult to implement?

Social behaviour is part of the answer. It is extremely hard to change consumers’ habits if their comfort and effort in everyday life are threatened or reduced.

Also, so far no one has managed to develop a profitable business model utilizing the room of possibilities lying in the gap between costumer and market.

– Energy flexibility means that energy consumption is done at the most favourable time of the day. The flexibility must be automatically generated without requiring any actions from the customer, and an incentive to private households can be a discount on the electricity invoice, explains Skonnord.

Business opportunities

The efficiency of energy flexibility is according to the quantity and quality of energy flexibility. You need either a few huge companies or an enormous number of households that offer their flexibility, to have any effect. But how is the flexibility gathered and who collects it?

An aggregator like Enfo, whose Head of Sales and Commercialization, Morten Hagen, will be speaking at the webinar, have a huge potential when it comes to minor actors like private households or small business who want to offer their energy flexibility.

– Enfo makes business by being a trader of flexibility on behalf of several minor providers, Skonnord explains.

To enable households to be energy flexible, the buildings need multiple smart installations which can respond to the market at the same time.

Futurehome is a provider of such smart installations and is coordinating with actors like Enfo to make as many installations as possible react simultaneously when needed. Fridtjof Okkenhaug, Product Manager Energy og Program Manager R&D at Futurehome, is one of the speakers at the webinar.

– A crucial aspect for Futurehome, is to attain energy flexibility without compromising the customers’ comfort or requiring any manual interventions, comments Skonnord.

Large companies can be great providers of energy flexibility, and often they utilize the opportunity through an aggregator.  

Better understanding

Being aware of the energy situation and knowing the opportunities of flexibility are two essential factors to identify whether your business can make revenue on energy flexibility or not.

After attending Smart Innovation Norway’s webinar together with partners in the Flexgrid project and collaborative companies, the participants will have a better understanding of the topic.

In addition to the companies mentioned, Senior Consultant Hallstein Hagen and Gesa Milzer from the market operator NODES AS will be attending telling about how NODES has developed an integrated marked design and an integrated marketplace for flexibility trading at any level of the grid.  

Alexander Kellerer is an advisor at Norwegian Energy Regulatory Authority and will update on the European Framework Guideline on Demand Response, and Stig Ødegaard Ottesen, Section Head Energy Market Research at Smart Innovation Norway will be presenting the ASKO electrifying project which focuses on how unnecessary grid reinforcement can be avoided in a way that is sustainable both for ASKO, who is electrifying of 125 trucks, and the grid company through technology and business innovation?

Lokale energisamfunn – hvordan kommuner kan tilrettelegge

Nasjonale, regionale og kommunale klimamål krever en total transformasjon av dagens energisystemer og produksjon av fornybar energi regnes som en av de viktigste handlingene i denne prosessen. Imidlertid fører den pågående elektrifiseringen av forskjellige sektorer til en stor økning i strømbehovet og krever mer fornybar kraftproduksjon. Disse endringene medfører press på infrastrukturen, kostbare investeringer og utfordrer driften av distribusjonsnettene.

Energisamfunn

Det er derfor nødvendig å redusere og optimalisere hver enkeltes energiforbruk. Etablering av lokale energisamfunn, som avlaster nettdriften, kan være et steg i riktig retning.

Hva er lokale energisamfunn (LEC)?

Lokale energisamfunn er når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen og produserer og lagrer strøm lokalt, slik at nettselskapet vil kunne drifte nettet uten å måtte investere i kostbar infrastruktur. Gitt at produksjon og lagring skjer innenfor kretsen av en og samme nettstasjon, skapes det muligheter for forbedret overvåking og lokal handel. Disse åpner for en gunstigere nettdrift og for opprettelse av forretningsmodeller som tilrettelegger for bruk av smart nett teknologi, distribuert fornybar energiproduksjon og lagring.

Gevinster

For at kommuner skal nå sine klima- og miljømål kreves det økt lokal produksjon av fornybar energi. Fornybar energi reduserer utslipp av klimagass og ved utnyttelse av områder som allerede er berørt av mennesker reduseres behovet for inngrep i naturen.

Når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen vil det være økonomisk mulig for flere å produsere sin egen energi. Ved å dele energien lokalt er forbrukere i større grad sikret at strømmen som konsumeres kommer fra fornybare kilder, og felles eierskap gjør det mulig å påvirke beslutningstakingen lokalt.

For nettselskaper vil lokale energisamfunn kunne bidra med bedre lokal koordinering av ressurser, balansering av produksjon og forbruk, og gjøre forbrukerfleksibilitet mer tilgjengelig. Dette vil minske belastningen på nettet både i perioder når forbruket er høyt, og i perioder med høy produksjon. På denne måten kan det eksisterende kraftnettet utnyttes bedre, og behovet for reinvesteringer vil kunne utsettes. Lokale energisamfunn som erstatning for tradisjonelle nettinvesteringer kan være en kostnadseffektiv løsning, og vil dermed kunne være økonomisk gunstig også for nettkunder utenfor lokale energisamfunnet. Andre faktorer som kan være fordelaktig for kraftsystemet og nettselskapene er økte muligheter for innovasjon hos nettkunder, mindre overføringstap når mer energi produseres lokalt, samt mulighetene et lokalt energisamfunn gir deltagere til å få bedre innsikt i kraftsystemet.

Utfordringer

For å kunne produsere strøm sammen i et lokalt energisamfunn og selge denne produksjonen til strømselskap/ nettselskap, må følgende elementer være på plass:

  • Muligheter innenfor regelverk
    • 5.juli 2022 – Regjeringen legger frem et fritak, som gjør at borettslag skal få dele egen fornybar strøm mellom bygg og leiligheter uten at beboerne må betale elavgift og nettleie, selv om strømmen er innom elnettet. Dette gjelder også for næringsbygg

      I praksis har det ikke noe å si hva slags hus det er snakk om, så lenge det er innenfor samme eiendom. Eks: Leilighetsbygg der boenhetene er på samme eiendom, næringsbygg med flere målere på samme eiendom, borrettslag bestående av flere hus på samme eiendom, gårdsbruk med flere bygninger (og kanskje flere målere) på samme eiendom.
    • 27.juli 2022 – Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon
    • 5.juli 2022 – På vegne av Finansdepartementet sendes forslag til endringer i forskrift om særavgifter på høring. Forslaget gjelder fritak for kraft fra fornybare energikilder som brukes på samme eiendom
  • Fysiske attributter som enheter for produksjon og eventuelt lagring, infrastruktur lokalt og mot nett.
  • Digitale verktøy som styringssystemer og levering av lovpålagt informasjon (eks. til Elhub) og håndtering (eks. balansering), fordeling internt i eget nett osv.
  • Avtaler mellom produsenter, forbrukere, strøm-/ nettselskap, aggregator etc.

Dersom økonomiske fordeler for medlemmer av lokale energisamfunn fører til en økt økonomisk belastning for resterende nettkunder kan utviklingen gå i feil retning. Lokale energisamfunn vil også kunne belaste nettet ytterligere dersom lokal energisamfunnets ønsker om å maksimere profitt eller selvforsyningsgrad går på bekostning av hva som er gunstig for kraftsystemet. For å utnytte de mulighetene som ligger i lokale energisamfunn og sikre sikker og rettferdig drift, vil det være helt nødvendig med et godt samspill mellom nettselskap og lokale energisamfunn.

Hvordan kan kommuner tilrettelegge?

Kommunen bør jobbe mer med lokalt engasjement og tilrettelegging for lokale forutsetninger og kompetansebygging. Det finnes mange måter og nivåer innbyggere og husholdninger kan involveres i lokale energisamfunn:

Individuell deltagelse

Innbyggere eller husholdninger kan bidra ved kjøp av grønn energi, støtte/deltakelse i energirenovasjoner, engasjement i bærekraftig livsstil og aktiv deltakelse i design og drift av lokale energisamfunn.

Lokale energi initiativer

Innbyggere og husholdninger kan engasjerer seg i energisystemet gjennom kollektive tiltak. Dette kan være alt fra å motivere naboer til energisparing, til å bli aktive markedsenheter som en del av et lokalt energisamfunn. Per i dag gjelder de foreslåtte endringene for deling kun for en eiendom (samme gårds og bruksnr). Det kan være veldig interessant å jobbe videre med å få lov å dele produksjon i et nabolag evt som en prøve ordning for å fordele kostnad mot nettselskap osv. Dette er et interessant prosjekt for forskningsavdelingen og noen av kundene i NCE.

Energiborgerskap gjennom lokale energifellesskap

Clean Energy for all Europeans-pakken gir innbyggere mulighet til å innta en sentral rolle i lokale energisamfunn. Norske Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fremla rapporten «Ordning for deling av fornybar kraftproduksjon» i august 2021. I juli 2022 fikk RME i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon. Forslaget beskriver hvordan avregningsforskriften og forskrift om kontroll av nettvirksomhet kan tilrettelegge for at kunder innenfor samme eiendom skal kunne dele produksjon. Dette innebærer at der flere kunder deler et tilknytningspunkt til nettet, kan de produsere og fordele energi seg imellom, før de sender strøm ut på nettet som en plusskunde. En typisk organisering for flere kunder bak ett tilknytningspunkt er borettslag. Det innebærer at dersom strømmen må gjennom målepunktet, er den ikke lenger delbar utenom nettet, og normale regler for bruk av strøm fra nettet tilkommer. Ett tilknytningspunkt gjelder for én eiendom, et gårds- eller bruksnummer. Hvordan beregning og fordeling bak tilknytningspunktet skal foregå, vurderes i RME sitt høringsdokument: Lik fordeling, valgfri fordelingsnøkkel eller dynamisk fordelingsnøkkel. Per dag er kun disse praktisk mulig å gjennomføre i elhub. Utvikling av flere typer fordeling krever forskning, noe Smart Innovation Norway kan involveres i.

Energifellesskap som, eller med, aggregatorrolle

Distribuerte energiressurser (Distributed energy resources, DER) er små og mellomstore kraftressurser knyttet til distribusjonsnettet. Aggregatorer samler DER-er for å engasjere seg som en enkelt enhet – et virtuelt kraftverk – i kraft- eller reservemarkeder. Tjenestene de kan tilby er fleksibilitet i form av lastforskyvning eller kutt i forbruk. Dette kan brukes av Statnett til frekvensbalansering eller av det nettselskapet ved lokale nettutfordringer.

Har du mer spørsmål rundt temaet, ta gjerne kontakt med en av oss i Smart Communities.

Skiptvet kommune skal sikre en kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig vannforsyning for innbyggere og næringsliv.

Smart Vann

For dette er det behov for data som kan anvendes til daglig styring, for årlig rapportering, prioritering av prosjekter og langsiktig planlegging. 

De bakomliggende drivkreftene for en økt digitalisering av ledningsnettet kan oppsummeres med urbanisering, eldre infrastruktur og klimaendringer.  

  • Urbanisering: Leder både til økt behov av kapasitet, men også redusert behov av kapasitet i de områder der befolkningen minsker. Digitaliseringen underletter kontrollen på om kapasiteten er tilstrekkelig, eller om vannet blir stillestående i nettet. 
  • Eldrende infrastruktur: Analyse av tilgjengelig data kan hjelpe kommunen å identifisere områder med størst behov for investeringer og oppdage lekkasjer. Datatilgang gir grunnlag for kommunen å jobbe proaktiv gjennom å forutse reduksjon av ledningens funksjon og se til å utbedre ledningen innen skaden har skjedd.
  • Klimaendringer: Smarte løsninger kan bidra til å redusere påkjenninger på ledningsnettet når mer ekstreme hendelser, mer intenst regn og overvann som øker risiko for flom og overløpsutslipp og økt tørke om sommeren som begrenser kapasiteten til drikkevannskilder, blir vanligere som følge av klimaendringer. 

Som et ledd i å digitalisere ledningsnettet skal Skiptvet kommune innføre smarte vannmålere og samtidig utnytte potensialet som ligger i bruk av data fra smarte vannmålere. 

Data fra smarte vannmålere skal benyttes til å overvåke status på det kommunale ledningsnettet, blant annet for å effektivisere lekkasjesøk. Skiptvet kommune har de siste årene hatt en vannlekkasjemengde på 30 %, som er ressurskrevende å lokalisere. Lekkasjevann bruker store mengder energi ved vannproduksjon og transport og bidrar til klimagassutslipp og unødvendige kostnader. Bruk av data fra smarte vannmålere vil forenkle hverdagen og frigjøre ressurser til andre viktige vedlikeholds- og driftsoppgaver.

Ved automatisk innsamling og bearbeiding av vannmålerdata vil også utarbeidelsen av fakturagrunnlaget kunne effektiviseres, herunder redusere feilkilder, økt svarprosent og mindre manuell håndtering for både abonnent og saksbehandler i kommunen. Kommunen har i dag manuelle prosesser på måling og avregning av mekaniske vannmålere og bruker mye tid på saksbehandling av manglende avlesninger og reklamasjoner. Smarte vannmålere muliggjør en digitalisering av denne tjenester som vil spare kommunen for ressurser.

For innbygger ønsker man å tilby en mer forståelig faktura, tilgang til en oversikt over eget vannforbruk og muligheten til å varsle innbygger ved mistanke om lekkasje. 

Oppsummert kan smarte vannmålere gi en rekke gevinster, både for kommunen, abonnenter og samfunnet.

Gevinster for kommunen

  • Reduserte kostnader som kommer abonnentene til gode
  • Reduksjon av lekkasjer fra 30 % til 20 %
  • Reduserte energiforbruk
  • Bedre miljøregnskap med senket CO2 utslipp fra renseanlegg og pumpestasjoner
  • Kommunene vil få lavere kostnader på egne bygningsmasser hvor lekkasje kan oppstå
  • Mulighet for å optimalisere energistyring av vannpumper
  • Kommunen vil redusere kostnader på manuell skanning og behandling av avlesningskort og redusere klagehåndtering knyttet til manuell måling og avregning

Gevinster for abonnenter

  • Abonnenter kan få redusert offentlig avgifter knyttet til vann
  • Redusert skader på eiendom ved lekkasjer som fører til lavere forsikringspremie
  • Bevissthet og kontroll om eget vannforbruk

Gevinster for samfunnet

  • Vertikal databruk for nye tjenester i et smart-city-perspektiv (f.eks. vannforbruk mot helse)
  • Felles driftssentral med andre infrastrukturer, eksempelvis strøm, vann og fjernvarme
  • Økt bevissthet blant abonnentene rundt vann vil bidra til en generell økt bevissthet i forhold til samlede klimautfordringer

Kommunen har gjennomført en pilot i perioden september til november 2021, der kommunen testet 2 områder med digitale vannmålere med tanke på hvordan dataene fra vannmåler kan samles inn, lagres og hva som må til for å bruke dataene til å etablere nye tjenester i kommunen. Piloten har gitt kommunen verdifulle erfaringer og vil legge grunnlag for kommende innkjøp av digitale vannmålere, tilhørende datahåndtering og tjenester som fakturahåndtering og lekkasjeovervåking.

Piloten har også sett på kostnader og gevinster ved innføring av digitale vannmålere og tilhørende tjenester. Det var utfordrende å tallfeste alle faktorer som inngår i gevinstanalysen, men Skiptvet kommune har kvalitetssikret beregningene og bistått med tallfestingen av de interne postene i gevinstanalysen. Prinsippet for gevinstanalysen er at med gevinstindeks over 0, så vil det være lønnsomt å investere i digitale vannmålere sammenlignet med å fortsette som før. Ved å installere lekkasjevannmålere i alle husstander vil gevinstindeksen blir positivt etter 10 år med drift av systemet og det ble derfor besluttet å installere digitale vannmålere i alle husstander i Skiptvet kommune de kommende årene.

Det er nå bevilget penger i økonomiplanen for 2023-2025 til nødvendige investeringer, slik at arbeidet med utlysningen kan starte høsten 2022.

Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg med å lykke innen smart city?

Bringing together stakeholders to increase collaboration & exploitation of Energy Forecasting products

Flexgrid project
The on-site and digital participants included partners from the Flexgrid project, the Norwegian project Inthydro, and cluster member eSmart Systems from the NCE Smart Energy Markets. PHOTO: Heidi Tuiskula

Being an active partner of the EU H2020 Flexgrid project, Smart Innovation Norway facilitates a forum where national and international research partners can integrate and establish collaborations with each other and industrial cluster members.

Smart Innovation Norway has a unique position to create sustainable green jobs from research. That is because the company is a partner and coordinator of several national and international research projects in combination with the company’s incubator and commercialization activities.

In June, Smart Innovation Norway, with its partners from the European H2020 project Flexgrid, facilitated the workshop on Forecasting in Energy. The participants included partners from the Flexgrid project, the Norwegian project Inthydro, and cluster member eSmart Systems from the NCE Smart Energy Markets.

Predicting energy parameters is extremely important to enable a Renewable Energy Sources (RES) based electricity system. The workshop topics are of enormous interest among academia, regulators, industry and citizens worldwide.

– The workshop was of great value to sharing knowledge on production and electricity price forecasting, says Farhan Farrukh, a researcher at Smart Innovation Norway, who facilitated the workshop.

The Horizon 2020 project Flexgrid is an EU-funded project about how grids in the future require an effective interaction between energy markets and electricity grid management systems to introduce new services and mitigate risks presented by renewable energy sources. The Flexgrid project hosted the workshop, where the agenda focused on solar PV production forecasting and the second part on the electricity market prices forecasting.

Flexgrid project
Flexgrid-Workshop June 2022

Production and peak forecasting

One part of the project’s research focuses on predicting tomorrow’s solar PV generation. The project partner University of Cyprus (UCY) has developed the algorithm using the latest research methodology of applied deep learning. The results of the project forecasting were shared for the Solar PV array installed on the campus of the University of Cyprus.

An interesting follow-up presentation from a commercial actor like eSmart Systems highlighted the unique practical details that need to be considered before taking these production forecasting algorithms to market. These suggestions involved topis around cloud architecture, deployment, and training practices to keep the costs down and obtain maximum benefit for the customer of such forecasting tools.

The use of electricity in society has changed and increased significantly over the last few decades leading to higher and higher peaks in the grid many times a day. Such fluctuations are challenging for the grid operator to manage because of cost and capacity problems.

– Our Flexgrid partner and grid operator bnNetze from Germany is the pilot site owner and a local distribution system operator (DSO) from Germany. BnNetze should not exceed certain limits because if they do, the overall network gets in trouble because of limited capacity. So, they get penalized, leading to increased electricity bills. In the end, it affects the end-consumer, explains Farrukh.

As part of the Flexgrid project, the Austrian Institute of Technology (AIT) and bnNetze have modelled the entire electricity network in the German town of Freiburg, used data inputs to train their algorithm, and used different approaches to try to predict when the peaks appear. At the workshop, they presented the results.

– Many commented that this was very important in the future. The work is significant because our electricity network has more and more renewable energy sources. We also have what we call distributed energy resources because they are distributed from people’s houses to industries to EV charging, and there are many fluctuations in energy demand and supply at the local level, says Farrukh.


Electricity market price forecasting

The Flexgrid project has developed an algorithm that predicts the electricity prices based on the historical data taken from the NordPool electricity market and the FinnGrid Balancing market. The model was trained for average market prices, but interesting results were observed on the impact of abrupt price changes due to Covid-19 and the recent Ukraine conflict. The University of Cyprus explained their approach, the data they used, the results they achieved, and the problems they faced while developing market price forecasting models.

Inthydro is a Norwegian Chinese collaboration. Smart Innovation Norway’s work on predicting these sudden changes in electricity price forecasting is one of the main objectives of the IntHydro project. At the workshop, Smart Innovation Norway’s senior advisor Professor Bernt Bremdal presented the project. The participants discussed results and shared experiences from both projects on predicting these sudden changes in electricity prices.

– The prediction of electricity market prices is highly relevant for today’s European market with high energy prices and the impact of this on our society as a whole. Based on these predictions, several actors can make optimal decisions and adjust their position more appropriately to reduce their underlying costs, which helps in a cost-effective and efficient electricity system, says Farrukh.

– The idea of the workshop was to disseminate each other’s knowledge and see what better we can do regarding forecasting in energy. Connecting national and international projects like this is essential to Smart Innovation Norway’s role, says Farrukh.

Flexgrid ends in September 2022, and the goal is to maximize project results’ impact on various actors of society. A second workshop is planned for September, focusing on the flexibility value chain and standardization activities around Flexibility markets.


FACTS ABOUT FLEXGRID:

The goal of FLEXGRID is to facilitate energy sector stakeholders (DSOs, TSOs, ESPs and RESPs) to:

1) easily and effectively create advanced Energy Services (ESs)

2) interact in a dynamic and efficient way with their environment (electricity grid) and the remaining of the stakeholders

3) automate and optimize the planning and the operation of their ESs.

In this way, FLEXGRID envisages secure, sustainable, competitive, and affordable ESs.

This section clarifies the objectives of FLEXGRID by:

1. categorizing them as orthogonally as possible

2. presenting them accurately

3. revealing the interactions among them

Click to read more about Flexgrid!


CONTACT:

Farhan Farrukh

Farhan Farrukh,
Researcher Smart Energy Technologies

Email

Phone: +47 960 03 052

På vei mot smarte samfunn

Kan smarte byer redde verden? Dette var tittelen på Abelias konferanse “Smart innbygger, smart by”, som ble avholdt den 26. mai i hovedstaden. Noen av foredragsholderne var blant annet Oslos byrådsleder Raymond Johansen, Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Ole Gabrielsen i Smart Innovation.

I Smart Innovation og NCE-klyngen har vi allerede jobbet lenge med konseptet Smarte byer, og vi har levert og igangsatt mange konkrete prosjekter for kommuner på Østlandet. Smart Energi Hvaler-prosjektet er et godt eksempel på et Smart City-prosjekt som har fungert som en god arena for by og bygd-utvikling, og som har lagt grunnlaget for effektiv oppstart og oppskalering av andre Smart City-prosjekter i flere kommuner.

I tillegg til Smart Hvaler-prosjektet, trakk også Ole Gabrielsen frem det banebrytende prosjektet rundt virtuell kortidsavdeling, som er et ettårig FoU-samabeid mellom Halden kommune, Smart Simulations, eSmart Systems og NCE Smart Energy Markets. Prosjektet skal se på mulighetene for å ha pasienter på virtuell korttidsavdeling ved hjelp av en IT-plattform levert av eSmart Systems, og er et viktig grep kommunen tar i veien mot å få en smartere og mer fleksibel hverdag for innbyggerne sine.

Les mer om Abelia-konferansen på abelia.no

Ole Gabrielsen presentasjon, Abelia konferansen 26. mai 2016 (pdf)

Klyngene Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets tilbyr gratis videreutdanning til sine medlemmer.

– Ledere uten kunnskap om kunstig intelligens går glipp av mange muligheter

Å ha et bevisst forhold til kunstig intelligens og forstå potensialet i teknologien, kan ta bedrifter til nye høyder.
Valeriya Naumova
Valeriya Naumova er daglig leder i Simula Consulting og en av dem som har utarbeidet det gratis videre- og etterutdanningsløpet som medlemmer i Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets får tilbud om. – Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er og hvordan de kan bruke teknologien strategisk i sin bedrift, sier hun. FOTO: Privat

Sammenlignet med den tradisjonelle industrien som oppsto på 1800-tallet, er kunstig intelligens en ny type teknologi. Men sannheten er at begrepet «kunstig intelligens» oppsto på 1950-tallet, og drømmen om å skape intelligente maskiner kan man spore helt tilbake til de gamle grekerne, ifølge en artikkel fra Teknisk Ukeblad.

Likevel er det en utfordring for mange av dagens ledere å forstå hvordan de skal bruke kunstig intelligens på en strategisk måte i sin bedrift.

– Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er, og ikke minst at de skjønner hva denne teknologien kan gjøre for dem og hvordan de kan bruke den strategisk. Hvis ikke, går de glipp av mange muligheter, sier Valeriya Naumova, daglig leder hos Simula Consulting.

– Enormt potensial

Simula Consulting er et firma som bygger bro mellom forskningsmiljøene og virksomheter innen offentlig og privat sektor, og som blant annet jobber med å utdanne ledere innen kunstig intelligens. Bedriften er også medlem i Smart Innovation Norway’s næringsklynge Cluster for Applied AI (CAAI). Det er derfor naturlig at Simula er blant bidragsyterne til etter- og videreutdanningsopplegget som tilbys klyngemedlemmene hos CAAI og NCE Smart Energy Markets til høsten.

– Dersom man skal lykkes med innovasjon for bærekraftig vekst, er det å arbeide med bedriftsintern kompetanseheving avgjørende. Kunstig intelligens er en teknologi som har et enormt potensial for virksomheter i årene som kommer, og det fine med dette løpet er at opplæringen skjer på virksomhetenes premisser, forteller Marianne Bjerkman, leder for CAAI.

Får bedre forståelse

Opplæringsløpet i kunstig intelligens er beregnet på ledere og mellomledere fra forskjellige virksomheter og domener. Opplæringen skjer i september og oktober og gjennomføres med fysiske samlinger på ulike lokasjoner på Østlandet.

Etter endt opplæringsløp skal deltakerne blant annet forstå hva kunstig intelligens er, hva slags problemstillinger teknologien egner seg til å løse, hvilken rolle data spiller og hvordan man sikrer seg godt nok datagrunnlag til å arbeide med kunstig intelligens, hvilke farer som oppstår ved å benytte data feil, hvordan kunstig intelligens bør implementeres i bedriftens forretningsmodell, og hva slags kompetanse som kreves i virksomheten.

Flere samarbeidspartnere

– Det er stor forskjell på tradisjonell teknologi og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en interaktiv teknologi som utvikles og forbedres hele tiden ved at nye data legges inn. Men det er ikke bare å sette i gang med å bruke kunstig intelligens. Bedriftens infrastruktur, datagrunnlag og ansatte må gjennom en tilpasning og opplæring for å få best mulig utbytte av teknologien, sier Valeriya Naumova.

Videre- og etterutdanningsløpet som klyngene til Smart Innovation Norway tilbyr, er støttet av Viken fylkeskommune. Det gjør at tilbudet er gratis for klyngemedlemmene. Målsettingen til fylkeskommunens støtteordning, er økt økonomisk verdiskapning, styrket konkurransekraft og flere arbeidsplasser i Viken gjennom realisering av næringsutviklingsprosjekter.

Opplæringen utvikles og leveres av erfarne teknologer fra Simula Consulting og Institutt for Energiteknikk, og Digital Norway og Smart Innovation Norway bidrar med sin brede kompetanse knyttet til opplæring, nettverk og fasilitering.


Spørsmål?

Kontakt Marianne Jansson Bjerkman på +47 924 14 854 eller via e-post.

Smart Energy Systems med spennende batteriprosjekt

– Målsettingen er å redusere folks strømutgifter

Energy Bank kan bidra til at private husholdningers strømfaktura reduseres med minst 20 prosent. Det er målet med prosjektet AI Battery Optimizer som Alexander Finn (t.v.) og Fred Martin Langøy hos Smart Energy Systems er i gang med sammen med Smart Innovation Norway. – Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy. FOTO: Smart Energy Systems
20 prosent lavere strømregning. Det mener Fred Martin Langøy i Smart Energy Systems at er mulig å få til med deres batteriløsning Energy Bank. Teknologien skal de utvikle sammen med Smart Innovation Norway.

Solcellepanel på taket og batteri i boden. Disse to elementene er alt som skal til for å gjøre private husholdninger til små selvstendige kraftverk som produserer og lagrer egen strøm.

Fredrikstad-bedriften Smart Energy Systems skal fram til oktober neste år jobbe med å utvikle teknologi som gjør det lønnsomt for privatmarkedet å installere løsningen.

– Vår målsetting er at folk skal få redusert strømregningen med minst 20 prosent gjennom vårt batteri Energy Bank, sier daglig leder Fred Martin Langøy.

Regionale forskningsfond Viken (RFF Viken) har innvilget hele søknaden på 3,13 millioner kroner, og Langøy er glad for at flere har tro på prosjektet og ser nytten av teknologien som skal utvikles.

Flere fordeler med lagring av strøm

Ifølge nettstedet solenergi.no har antall solcellepanel i Norge økt enormt de siste årene. Men en av utfordringene er at det ikke finnes lagringsmuligheter for overskuddsstrøm. Dermed forsvinner den strømmen som panelet produserer, men som ikke blir brukt, ut i det lokale strømnettet.

– Overskuddsstrøm fra solcellepaneler er som oftest mer tjent med å lagres på batteri enn å leveres ut på nettet. Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy.

FAKTA OM AI BATTERY OPTIMIZER

Prosjektnavn: AI Battery Otimizer

Hensikt med prosjektet: Utvikle AI-teknologi for å unytte batteriet Energy Bank optimalt samt kommersialisere batteriteknologien

Prosjektdeltakere: Smart Energy Systems og Smart Innovation Norway

Prosjektstøtte: 2 millioner

Prosjektperiode: 2 år

I Energy Bank kan man lagre egenprodusert overskuddsstrøm samt strøm som man kjøper fra strømnettet når prisene er lave. Denne strømmen kan man bruke når strømprisene er høye eller for å unngå høy nettleie.

– Man kan stille inn batteriet slik at det overtar strømforsyningen når forbruket krysser en viss effektgrense. På den måten kan hver enkelt husstand kontrollere strømutgiftene sine på en bedre måte, forklarer Langøy.

Med effekt menes den mengde strøm som brukes samtidig. Nettleien beregnes ut fra hvor mye strøm husstanden bruker, og innføringen av effekttariff skal få kundene til å bruke strøm på en smartere måte for bedre utnyttelse av strømnettet. Et jevnt forbruk gjennom døgnet er mer lønnsomt enn å bruke mye strøm samtidig.

Miljøvennlig og kostnadsbesparende

Samfunnet står overfor en omfattende elektrifisering, og Langøy ser på Energy Bank som en del av løsningen. Jo flere husstander som kan sørge for deler eller hele av sitt eget strømforbruk, jo mindre blir behovet for utbygging av det lokale strømnettet.

Et trekk ved samfunnsutviklingen som forårsaker en stor del av behovet for elektrisitet, er andelen elbiler på norske veier. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2021 var to av tre nye personbiler i Norge elbiler. Lading av elbil er noe av det som krever mest strøm i norske husstander, og Langøy mener det vil bety store besparelser for nettselskapene dersom flere privatpersoner tar i bruk batteriteknologi.

– Hvis for eksempel «alle» i et boligområde har elbil, fører det til økt strømbehov og i de fleste tilfeller et krav om flere og større kabler inn til husene. Med Energy Bank reduseres behovet for utbygging av lokalt strømnett, sier han.

Langøy trekker også fram miljøperspektivet ved utnyttelse av moderne batteriteknologi. CO2-avtrykket blir mindre når man slipper å bygge ut strømnettet.

– Sammen med Smart Innovation Norway har vi jobbet med å utvikle AI-basert teknologi i noen måneder allerede, og vi gleder oss til fortsettelsen. Ved å kommersialisere Energy Bank gjennom dette EU-prosjektet, sparer vi privatpersoner og nettselskaper for kostnader og miljøet for CO2-utslipp, oppsummerer Fred Martin Langøy.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY
:
Stig Ødegaard Ottesen

Stig Ødegaard Ottesen
Leder Energy Systems

Telefon: +47 909 73 124

E-post: stig.ottesen@smart
innovationnorway.com

Nå har vi blitt enda bedre på å bidra til innovasjon

Smart-Innovation-Communities
Europa gjør det, og Smart Innovation Norway gjør det. Halden-bedriften satser på «communities» og styrker klyngevirksomheten, Smart City-satsningen og forskningsarbeidet. Ved å jobbe tettere sammen og fordele ressursene bedre, skapes mer innovasjon.

I dagens verden blir samarbeid, fellesskap og medvirkning stadig viktigere. Det merkes ute i Europa, og det merkes på hjemmebane.

Som en konsekvens av denne samfunnsutviklingen, styrker og utvider Smart Innovation Norway satsningen sin innen næringsklynger, smart city og samfunnsvitenskapelig forskning. Bedriften lanserer Smart Innovation Communities og ruster seg for videre arbeid ved å ansette flere kloke hoder, inngå nye og spennende avtaler, jobbe videre


– En styrke for å bli tildelt nye EU-prosjekt

– Dette er veldig spennende. Det er naturlig nok forskjell på innovasjon hos kommunene i Smart City-arbeidet og hos det private næringslivet i klyngene våre, men mange ganger er det de samme driverne og de samme utfordringene man står overfor, og ofte er det de samme verktøyene vi trenger å ta i bruk. Selv om vi jobber litt på forskjellige måter i de forskjellige områdene, handler mye om å skape trygghet og engasjement for å drive innovasjon gjennom å tenke bærekraftig og ta i bruk digitaliseringsmuligheter. Smart City-arbeidet og klyngevirskomheten henger veldig tett sammen, sier leder av Smart Innovation Communities, Eli Haugerud.

Ute i Europa har man et stort og stadig økende fokus på det menneskelige aspektet ved forskingsprosjekter og innovasjonsarbeid. Smart Innovation Norways forskningsområdet for dette heter Social Innovation. Denne kompetansen er meget relevant for både kommuner og klyngepartnere. Kunde-, innbygger- og brukerforståelse er sentralt i all innovasjon, og Social Innovation vil derfor også fokusere på Smart City-forskning framover.

– Vi ønsker å sette brukerne i fokus, og det er akkurat det de samfunnsvitenskapelige forskerne våre gjør. De ser på brukerne og brukernes behov og hvordan innovasjon påvirker dem, sier Haugerud.

Hvert fokusområde kommer til å stå sterkere ved å jobbe enda tettere sammen. Kommuner i Smart City-arbeidet kan være piloter i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsprosjekt både i Norge og i EU. Klyngene kjenner næringslivet og kan bidra med riktige forskningspartnere. De samfunnsvitenskapelige forskerne bidrar inn i smart city-prosjektene og klyngearbeidet med den menneskelige tilnærmingen til innovasjonsarbeidet.

– Dette kommer til å være en styrke for oss når det gjelder å bli tildelt nye og relevante EU-prosjekter, konstaterer Haugerud.


Mer læring mellom private og offentlige aktører

Over halvparten av all verdiskapning i Norge skjer i offentlig sektor. En av Smart Innovation Norways viktigste oppgaver er å hjelpe andre til å bli bedre til å innovere, og kommunene og offentlige bedrifter er viktige aktører både som kunder og som oppdragsgivere for norsk næringsliv.

Å skape et godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt avgjørende, og administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, ser helt klart at Smart Innovation Communities kommer til å forbedre og øke innovasjonsarbeidet hos begge parter.

– Det er en styrke hos oss at vi kan bruke den kompetansen vi har om og med offentlig og privat sektor til hverandres gjensidige forsterkning slik at vi begge blir bedre. Gjennom Smart Innovation Communities kan ressursene jobbe mer og bedre på tvers, kompetansen deles mer, og vi åpner for enda mer læring mellom privat og offentlig sektor, påpeker han.

Mydske er fornøyd med at Halden-bedriften videreutvikler sitt mangeårige gode arbeid innen Smart City. EU er veldig tydelig på at Smart City og brukermedvirkning er viktig, og begrepet «communities» beskriver en metodikk som blant annet handler om at man må jobbe åpent og sammen for å klare å realisere og kommersialisere forskning.

– Vi må satse på åpen innovasjon. Vi er nødt til å samarbeide. Alternativet er at teknologiene utvikles og innovasjonen skjer i selskaper i Kina og USA som i neste omgang kommer hit og skal selge tjenestene sine her. Det vil EU motvirke. Derfor satser EU på «communities», og derfor satser vi på Smart Innovation Communities, sier Kjell Reidar Mydske.

KONTAKT:

Eli Haugerud,
Leder, Smart Innovation Communities

E-post: eli.haugerud@smartinnovationnorway.com

Telefon:
+47 995 44 711

FAKTA:

• Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

• En av Smart Innovation Norways hovedoppgaver er å fremme innovasjon blant offentlige og private aktører.

• Mange års erfaring med innovasjonsarbeid ligger bak bedriftens lansering av Smart Innovation Communities, som er en styrking og utvidelse av bedriftens satsning innen klyngevirksomhet, Smart City-arbeid og samfunnsvitenskapelig innovasjon.

• For å kunne bidra til innovasjon på en enda bedre måte i både privat og offentlig sektor, knytter Smart Innovation Norway fagområdene enda tettere sammen og åpner for mer samarbeid på tvers.

• Målet er å øke innovasjonstakten samt å realisere og kommersialisere enda mer av innovasjonen gjennom Smart Innovation Communities.