Category: NCE Smart Energy Markets

Digitaliseringsprosjekt skal dokumentere antall besøkende i Tore Hunds rike

Selshevneren
Det majestetiske spydet på Bjarkøy er en bauta til minne om den anerkjente nordnorske vikingen Tore Hund. I sommer inngår attraksjonen i EU-prosjektet AURORAL hvor man samler inn data for å dokumentere hvor mange som faktisk besøker området. Tallene kan si noe om hvorvidt det er marked for å etablere ny næring i form av transporttjenester. FOTO: Øivind Arvola (Harstad kommune)

– Gir oss tilgang på helt ny informasjon

Vikinghøvdingen Tore Hund fra Bjarkøy utenfor Harstad er kjent som Olav den Helliges drapsmann. Tore Hunds rike inneholder utallige kulturminner og er et ettertraktet besøksmål, og nå skal man endelig få svar på hvor mange som faktisk går i høvdingens 1000 år gamle fotspor.
Nina Dons Hansen
Nina Dons Hansen. Foto: Tonje Nilsen

Et av jubileene som skal feires fram mot 2030, skjer i Tore Hunds rike i Harstad i 2023. På Bjarkøy florerer det av kulturminner, og i 2019 fikk man bekreftet at det var funnet rester etter vikinghøvdingens naust på øya. De arkeologiske utgravingene ble gjennomført av Tromsø Museum og Troms og Finnmark fylkeskommune. Funnene viser at naustet var over åtte meter høyt, og at det har huset et skip som var større enn både Oseberg- og Gokstadskipet.

– Dette er bevis for at det var betydelig aktivitet og makt sentrert på Bjarkøy under vikingtiden, uttalte Nina Dons-Hansen i Harstad kommune til NRK den gangen.

I dag leder Dons-Hansen kommunens jubileumsprosjekt som skal gå av stabelen neste år. Både lokalsamfunnet og regionen er involvert og engasjert, og prosjektlederen gleder seg over utviklingen som skjer i Tore Hunds rike.

– Jubileet er en viktig årsak til at vi er helt i startfasen av mange ting for å tilgjengeliggjøre flere deler av området for allmennheten, sier hun.

1000 år gammel vikinghistorie i digitalt format

En måte å øke tilgjengeligheten til et område på, er å gjøre lokalhistorien kjent. I Øyriket i havgapet utenfor Harstad ligger det historie i hvert svaberg og i hver sten, og deler av den 1000 år gamle historien fortelles gjennom moderne og digital teknologi.

QR-koden på Bjarkøy. Foto: Mikael af Ekenstam

Den nymotens historiefortellinga er en del av EUs digitaliseringsprosjekt AURORAL hvor Narvik kommunes næringslivsselskap Futurum har et pilotprosjekt gående i Narvik- og Harstad-regionen sammen med Smart Narvik, som er navnet på nordlandskommunens smart by-satsning. Pilotprosjektet har fokus på temaene reiseliv og mobilitet.

I våres ble det plassert ut digitale verktøy som skal hjelpe prosjektet og Harstad kommune med å dokumentere hvor mange som besøker sentrale deler av Tore Hunds rike. I nærheten av spydet Selshevneren, en bauta som er reist på Bjarkøy til minne om vikinghøvdingen, er det hengt opp en QR-kode. Ved å scanne koden med smarttelefon får de besøkende tilgang til tekst og bilder som forteller det de ser i området.

Som en del av AURORAL er det også plassert ut en personteller som registrerer alle som passerer.

– Det var naturlig å stille meg positiv til å være en del av dette. Det er viktig å støtte oppunder det gode regionale samarbeidet mellom Harstad og Narvik, og det blir spennende å se hva vi kan få ut av tallgrunnlaget som samles inn i prosjektet gjennom persontelleren og antall nedlastninger av QR-koden, sier Nina Dons-Hansen.

Danner grunnlag for nye tjenester

Hensikten med AURORAL er å styrke distriktene gjennom å utvikle en digital plattform der relevante tjenester til innbyggerne kan tilbys.

Programleder i Smart Narvik, Mikael af Ekenstam, sier at de har klare forhåpninger til resultatene og ringvirkningene av EU-prosjektet.

– Et av målene med å telle folk og innhente data på atferdsmønster er å få et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre det mulig å blant annet utforme nye transporttjenester. I distriktene har man ikke de samme mobilitetstilbudene som i sentrale strøk, og man henger også ofte etter i den digitale utviklingen. AURORAL skal bidra til å styrke økonomien i disse områdene, sier han.

Man ønsker også å se på mulighetene for å få finansiert tiltak som fører til bedre reiselivsopplevelser og mindre slitasje på naturen. Og så tilfører den digitale historiefortellingen et helt nytt aspekt ved Øyriket.

Nina Dons-Hansen tror datainnsamlingen i AURORAL kan bli et godt utgangspunkt for mye.

– Det gir for eksempel grunnlag for videreutvikling av det som allerede finnes i området. Blant annet er Troms og Finnmark fylkeskommune inne for å utvikle en kultursti. Når den er etablert, kan vi utvide med både flere QR-koder og andre besøksvennlige tiltak, påpeker prosjektlederen i Harstad kommune.

Fakta om AURORAL i Narvik

Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.

I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.

AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.

Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet, og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.

I Hålogaland er følgende fem destinasjoner mer:

  • Stetind
  • Tore Hunds rike på Bjarkøy
  • Beisfjord minnelund
  • Fagerensfjellet
  • Rombaksbotn

I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene. 

I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY:

Mikael af Ekenstam,
programleder Smart Narvik

Telefon:+47 906 300 82

E-post

– Vi er i et marked hvor vi har gode muligheter til å få oppmerksomhet

Nyvalgt konstituert leder for NCE Smart Energy Markets-klyngen, Mette Fritsch, går inn i sommeren med klare tanker om hva klyngen kan oppnå i månedene framover. – Vi har lagt et spennende år bak oss og jobber iherdig videre med å styrke klyngen, sier hun.
NCE Smart Energy Markets klyngen og Mette Fritsch
Det venter en hektisk høst og vinter for Mette Fritsch og NCE Smart Energy Markets. Sammen med ansatte, partnere og medlemmer i Cluster for Applied AI skal smart energi-klyngen jobbe med oppstart av nye prosjekter samt ferdigstillelse av pågående prosjekter i løpet av det kommende halvåret. – Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, sier hun. FOTO: Privat/Mari Kristine Buckholm

Hun har lang fartstid både hos klyngepartner Communicate og som aktiv bidragsyter til NCE Smart Energy Markets. På årsmøtet i juni ble Mette Fritsch valgt som konstituert leder av styringsgruppa, og den erfarne forretningsutvikleren fra Communicate er klar til å holde stø kurs i perioden hun har hendene på roret.

– Noe av det viktigste for oss framover er å komme godt i gang med nye, spennende prosjekter samt å fullføre de prosjektene vi har gående. Vi skal også fortsette å jobbe systematisk med å skaffe nye klyngepartnere og bygge klyngen sterkere og tryggere, sier hun.

Søker partnere og synergier

NCE Smart Energy Markets har lagt et spennende år bak seg. Økonomiplanen måtte endres da det ble kjent at midlene fra Innovasjon Norge ble mindre enn budsjettert, men utviklingen av klyngen det siste året viser at partnerskapene og medlemsmassen opprettholdes, og at det er tilsig av nye partnere som forventet.

– Vi måtte kaste oss rundt for å få økonomien til å gå opp, og det klarte vi takket være dyktige ansatte. I tillegg har styringsgruppa vært med på å skaffe nye klyngepartnere. Jeg hadde to år som nestleder bak meg da jeg sa ja til å være konstituert leder, og en viktig oppgave for styremedlemmene, er å ha en aktiv rolle ut mot potensielle medlemmer, forteller Fritsch.

Aktiv er også et stikkord for klyngeaktiviteter. Styringsgruppelederen er tydelig på at noe av det unike med NCE Smart Energy Markets er at klyngen fokuserer på sluttbrukerne. Målet er å bidra til energibesparende tiltak ved å få kontroll på og styring av strømforbruket.

– Smarte bygg er framtida, og her kan vi oppnå store synergier med AI-klyngen til Smart Innovation Norway, Cluster for Applied AI. Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, konstaterer Fritsch.

AI-klynge med store ambisjoner

Første halvdel av 2022 ble avsluttet i god klyngeånd da NCE Smart Energy Markets sammen med Cluster for Applied AI inviterte alle klyngemedlemmer til årsmøter og workshop med påfølgende sommersamling.

Cluster for Applied AI er fremdeles en relativt ung klynge, men med store ambisjoner og et høyst aktuelt og viktig fokus. Foruten en rekke spennende prosjekter og aktiviteter, kan konferansen AI+ trekkes frem som en viktig begivenhet for klyngen i første halvår.

– Her fikk vi til å skape en arena ikke bare for klyngepartnere, men også for det nasjonale og internasjonale økosystemet for anvendt kunstig intelligens, sier klyngeleder Marianne Jansson Bjerkman.

Under workshop-seansen holdt Harald Nitavskis fra klyngepartner NMBU et faglig innlegg med høy relevans for flere av medlemmene på tvers av domener og kompetanseområder. Ved NMBU arbeides det med et større prosjekt kalt «Smart Campus». Her er målet å legge til rette for mer effektiv bruk, samt å redusere effektuttak, energiforbruk og miljøutslipp fra byggene ved hjelp av smart teknologi.

– Vi vil gjerne bidra til at klyngene kan fungere som akseleratorer for prosjektet, og til at man identifiserer aktuelle problemstillinger hvor flere aktører kan samarbeide, påpeker Bjerkman.

– Viktig å møtes ansikt til ansikt

Det ble også tid til å gjennomføre en engasjerende og sosial samarbeidsoppgave ved hjelp av spillappen Wittario. Wittario leverer en løsning for å gjøre læring og samhandling mer engasjerende og gøy, og benyttes både til opplæring, workshops og sosiale formål i flere virksomheter i dag.

Dagen ble avsluttet utendørs sammen med startup-selskap fra inkubatoren Venture og andre ansatte fra Smart Innovation Norway.

– Det var et veldig fint opplegg. Vi fikk minglet med folk, spist god mat og vært ute i sommerværet. Det er viktig å møtes ansikt til ansikt. Gjennom slike møter åpner det seg ofte muligheter som man ikke får gjennom foredrag eller nettsider. Generelt burde man bli enda flinkere til å legge til rette for fysiske møter og tid til mingling, sier Mette Fritsch.

KONTAKTPERSONER:
Inge Michael Bilet

Inge Michael Bilet,
Forretningsutvikler NCE Smart Energy Markets

E-post
Telefon: +47 474 61 228

Marianne Bjerkman

Marianne Jansson Bjerkman,
Leder Cluster for Applied AI

E-post
Telefon: +47 924 14 854

Ny videosøknadstjeneste

Det Halden-baserte selskapet Vipo Nordic AS har utviklet en ny tjeneste som vil effektivisere ansettelsesprosesser i næringslivet og offentlig sektor. Løsningen ble lansert for det åpne markedet, og allerede har flere selskaper vist interesse og tatt løsningen i bruk.


Det er en forventningsfull daglig leder Carl-Emil Molin i selskapet Vipo Nordic AS, som presenterer løsningen Vipo for det kommersielle markedet. Tjenesten har vært under utvikling i nesten to år og er nå klar for en storstilt markedslansering;

– Vi har utviklet en moderne og effektiv plattform for arbeidssøkere og arbeidsgivere, som gjennom bruk av strukturert og segmentert video forenkler jobbsøknad- og ansettelsesprosesser i arbeidslivet, sier Molin.

Kort fortalt er Vipo en tjeneste som legger til rette for arbeidsgivere kan motta videosøknader på stillinger de lyser ut. Ved å gjøre opptak i korte og strukturerte segmenter, blir videosøknaden utarbeidet på en slik måte at det blir enkelt for arbeidsgivere å få et raskt inntrykk av arbeidssøkerens motivasjon, kvalifikasjoner og personlig egnethet.

– Vipos unike struktur gir grunnlag for både å redusere kostnader ved feilansettelser, samt å redusere tid/ressurser brukt på hver søknad ved at man allerede ved første selekteringsrunde har bedre grunnlag for å vurdere jobbsøkerens egnethet og dermed foreta en mer treffsikker ansettelse, fremholder Molin.

Forskningsinstitusjonen Smart Innovation Norway AS er en av de første kundene som tar i bruk Vipo i sine ansettelsesprosesser.

– Vi har fulgt Vipo Nordic med stor interesse, og benytter nå deres tjeneste for våre kommende ansettelsesprosesser. Det er ingen tvil om at løsningen raskere gir oss et bedre bilde av de aktuelle søkerne, og på den måten gir oss en større trygghet for å foreta en rett ansettelse, sier Kjell Reidar Mydske, administrerende direktør i Smart Innovation Norway.

Samtidig som Vipo gir arbeidsgivere en mer effektiv rekrutteringsprosess, har også løsningen sine fordeler for de arbeidssøkende, ifølge Molin;

– Jobbsøkeren vil ha nytte av et verktøy som senker terskelen for å søke jobber og presentere seg på en bedre måte enn gjennom en ordinær skriftlig søknad, noe som vil kunne medføre flere potensielle søkere til en ledig stilling.

Daglig leder Carl Emil Molin ser et stort potensial for Vipo;

– Rekrutteringsmarkedet er stort i Norge, men vi har også internasjonale ambisjoner. Store deler av verden er nå inne i en fase hvor samfunnet åpner opp etter Covid-19, noe som er gir et massivt trykk i rekrutteringsmarkedet. Antall stillingsutlysninger øker kraftig, og dette markedet skal vi ta en del av, avslutter Molin.

Fakta

  • Vipo Nordic leverer en videotjeneste som forenkler jobbsøknad- og ansettelsesprosesser.
  • Bedriften er en Halden basert startup med utangspunkt i inkubatormiljøet ved Smart Innovation Norway.
  • Produkter og tjenester utvikles internt.
  • Ansatte: 5

– Vi skal eksperimentere sammen på en ny måte og skape noe som bidrar til å forandre verden!

Innocities logo

To millioner svenske kroner til Innocities-programmet

Nå skal Smart Innovation Norways smart by-modell utvikles og tilbys i Sverige.

Under navnet Innocities skal Smart Innovation Norway sammen med Sweco, Mälardalens universitet og SIQ – Institutt for kvalitetsutvikling – utvikle og tilpasse den norske smart by-modellen til en svensk kontekst og få fart på overgangen til et bærekraftig samfunn i kommuner, havner og andre offentlig eide organisasjoner.

– I bevilgningen skriver Vinnova at prosjektet har stort potensial med å lykkes og sammen skape en løsning som er tilpasset målgruppens behov, samt at prosjektet styrker innovasjonsevnen til partnere gjennom samarbeid. Det er akkurat det vi ønsker, og vi går inn i dette prosjektet med entusiasme, høye forventninger og et stort smil om munnen, sier Ulrika Holmgren og Marcus Lind Nerhoel – seniorrådgivere for Smarte Byer og Samfunn ved Smart Innovation.

Holmgren er prosjektleder og operativt ansvarlig for Innocities.

Det er Smart Innovation i Sverige som skal lede prosjektet som nå har fått finansiering av Sveriges innovasjonsmyndighet, Vinnova. I oppstartsmøtet med Vinnova innledet Sara Hugosson, veileder i Vinnova, med å si at «vi skal eksperimentere sammen på en ny måte og skape noe som er med på å forandre verden!».

Smart by-modellen

Innocities bygger på smart by-modellen som har blitt utviklet av Smart Innovation Norways avdeling Smarte Byer og Samfunn sammen med 15 norske kommuner, offentlig eide havner og energiselskap som de har hatt samarbeid med siden 2011. Gjennom de 15 samarbeidsprogrammene har de bygd opp en portefølje med over 120 konkrete innovasjonsprosjekt som alle bidrar til å møte lokale bærekraftutfordringer.

– Gjennom å videreutvikle modellen i Sverige (og Norden), skal prosjektet bidra til å utvikle innovasjons- og samhandlingskapasiteten til flere kommuner, offentlig eide havner og energiselskaper. Innocities skal tilby en systematisk innovasjonsprosess og metodikk for lokal operativ samhandling. Hensikten er å akselerere omstillingsarbeidet for å oppnå de 17 globale bærekraftsmålene i Agenda 2030 og bidra til en smart og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling hvor aktører i offentlig sektor, akademia, næringsliv og innbyggere skal øke tempoet i overgangen i sammen, forteller Holmgren.

Prosjektet ser nå etter offentlige aktører som ønsker fortgang i sin grønne omstilling. I 2022 er det planlagt å kunne tilby Innocities sitt innovasjonsprogram til alle svenske kommuner.

– Ingen enkeltaktør klarer å løse de utfordringene vi står ovenfor. Med Innocities skaper vi en ny måte å samarbeide på. Vi øker innovasjons- og samhandlingsevnen i byenes økosystem, og på den måten skaper vi bedre forutsetninger for å klare overgangen til bærekraftige byer og samfunn, sier Elisabet Spross fra Innovation Lead Sweco.

FAKTA

Smart Innovation i Sverige er del av Smart Innovation Norway, en forsknings- og innovasjonsorganisasjon som er lokalisert i Halden.

Vinnova – samfunnets innovative løsninger: Et program som finansierer InnoCities.

Totalt budsjett: 1.998.436 SEK.

Prosjektperiode: 15. oktober 2021 – 15. mars 2023.

Partnere: Sweco Sverige AB, Mälardalen universitet og SIQ – Institutet för kvalitetsutveckling, Smart Innovation i Sverige

Nesten 500 påmeldte da AI+ ble arrangert for andre gang

Nesten 500 påmeldte da AI+ ble arrangert for andre gang:

– En konferanse på topp internasjonalt nivå

Da AI+ 2021 gikk av stabelen digitalt onsdag og torsdag forrige uke, var det med et variert og høyaktuelt program fullpakket med kvalitetstalere. Først ut var Norges statsminister.

Av Mari Kristine Buckholm, 25. mai 2021

– Data og kunstig intelligens vil være viktig for å løse framtidens utfordringer. Derfor er jeg glad for at denne ambisiøse konferansen kan arrangeres selv om vi er midt i en pandemi. Men AI er også viktig for å bekjempe pandemien. I løpet av de neste to dagene vil dere diskutere temaer som vil forme samfunnet i årene som kommer. Jeg håper dere får en interessant og produktiv konferanse!

Dette sa statsminister i Norge, Erna Solberg, til deltakere fra både inn- og utland da hun åpnet AI+ 2021 onsdag morgen.

Endret syn på kunstig intelligens

Konferansen ble avholdt for andre gang 19. og 20. mai og målet var å tilby både norske og internasjonale miljøer og bedrifter en kompetanse- og samhandlingsarena innen anvendt kunstig intelligens (AI), som vil gi gode forutsetninger for å lykkes med datadrevet økonomi og innovasjon i fremtiden.

Det digitale arrangementet ble sendt fra Simulatorsenteret på Remmen Kunnskapspark i Halden og ledet av journalist, møteleder og skribent, Ruth Astrid Sæter.

– Jeg må si at det å få lov til å lede AI+ 2021 har vært utrolig lærerikt. Jeg kunne veldig lite om kunstig intelligens fra før, og ikke minst om anvendt kunstig intelligens. Nå har jeg lært litt mer, og jeg ser også at det er mange områder som er nødt til å jobbe mer sammen – både for å akselerere utviklingen, men også for å sørge for at alle de viktige hensynene blir tatt. Der er det fortsatt en god del å gå på, kommenterer Sæter etter konferanseslutt.

Årets konferansier innrømmer at hennes syn på hva kunstig intelligens er og hvordan teknologien kan brukes, har endret seg etter å ha hørt varierte innlegg fra både universiteter, forskningsbedrifter, store teknologiselskaper og små startups over to dager.

– Den oppfatningen «Gud, skal vi la maskinene overta?» er ikke der i like stor grad lenger. Jeg er spent på når algoritmene blir så smarte at de har detektert alt, hva slags akselerasjon ser vi da?, spør hun.

«Ren luft til alle»

Forretningsutvikler i oppstartsbedriften AirMont, Ole Gabrielsen, var blant selskapene som pitchet sin løsning og bruk av kunstig intelligens for det digitale publikummet. I tillegg deltok han under paneldebatten på dag 2.

– Konferansen gir mulighet til å knytte kontakter. Siden det er digitalt blir det litt vanskeligere, men du blir også inspirert til å sjekke ut nye ting. Når du hører hva Oda (tidligere Kolonial.no) forteller om sine erfaringer og hva Handelshøyskolen sier om nye innovasjonsmodeller, er det veldig nyttig input for oss. Som en ny startup, får ikke vi dette noe annet sted. Det er helt avgjørende å være en del av et slikt miljø tidlig, sier Gabrielsen.

AirMonts visjon er «ren luft til alle» og bedriften har som mål å sikre bedre luftkvalitet ved hjelp av kunstig intelligens og sensorteknologi. Det første produktet på markedet er pipesensorer med et innebygd digitalt system som skal rulles ut til alle husstander med piper i Halden kommune i løpet av høsten 2021.

– Sensorene bruker kunstig intelligens for å korrelere forskningsresultater og historiske data. Når man samler mange datasett, fra for eksempel Statens vegvesen, kommunen, EU, vær- og trafikkdata og sensordata fra oss, kan disse dataene brukes til å forutse dårlig luftkvalitet ved hjelp av kunstig intelligens. Det er klin umulig for et menneske å gjøre, forklarer forretningsutvikleren.

På sikt ser Gabrielsen for seg at slike prediksjoner kan brukes til å oppfordre innbyggere til å fyre mindre fra ildstedene sine i gitte tidsrom, da det gjerne er fyring som er hovedårsaken til dårlig luftkvalitet i byene. Et incentiv kan for eksempel være at innbyggerne som dropper å fyre i peisen, noe som vil være mulig å følge med på ved hjelp av sensorer, kan få halv pris på strømmen i det aktuelle tidsrommet.

Microsoft tilbyr bistand

På veien dit trenger imidlertid en oppstartsbedrift hjelp, både med finansiering, gode råd og oppfølging. Her kommer giganten Microsoft inn. Teknologiselskapet har massiv kompetanse på digitale systemer og var godt representert på konferansen, både som sponsor og partner i næringsklyngen Cluster for Applied AI, men også som taler og deltaker i paneldebatten.

Izabela Hawrylko er løsningsrådgiver innen Data&AI i Microsoft og co-leder av Microsoft for Startups Norway Team. Hun var Microsofts utsendte i paneldebatten.

– Det som er viktigst for oss å få med oss, er ulike perspektiver. Det å være her og høre fra oppstartsselskaper som AirMont, gjør at vi kan tenke på hvordan Microsoft kan bistå med sine ressurser og ikke minst finansiering. Med den størrelsen vi har, mener jeg det følger et ansvar for å støtte bedrifter og akademia. Derfor er det viktig å være med på konferanser som denne, snakke med folk og høre hva slags utfordringer de har, forteller Hawrylko.

Hun er tydelig på at det er altfor mange som snakker om kunstig intelligens og vil teste det ut i sin organisasjon, men uten å være villig til å gjøre de organisasjonsendringene som kreves for å lykkes med nye teknologiske løsninger.

– Teknologi er viktig, men du må også kunne bruke teknologien og endre organisasjonen slik at du får mest mulig ut av teknologien. Det har ingen hensikt å skaffe seg innovativ løsning hvis du ikke vet hvordan du skal bruke den, eller han en plan for å bruke den. Vi ser at kunstig intelligens har vært veldig hypet opp og blitt brukt som et buzzord, og jeg håper at flere selskaper etter hvert forstår at man også må ha en plan for å ta det i bruk, påpeker hun.

Enda større neste år

To av initiativtakerne bak AI+ er Knut Johansen, administrerende direktør i eSmart Systems, og Tomas Nordlander, forskningsdirektør hos Institutt for Energiteknikk (IFE). De var begge svært fornøyde med gjennomføringen av årets digitale konferanse og ser frem imot neste år – som forhåpentligvis kan bli et fysisk arrangement.

– Dette har blitt en konferanse på topp internasjonalt nivå. De som deltar, får veldig bra og nyttig input, sier Johansen.

– Under den første konferansen i høst lærte vi en hel del og vi har hatt andre konferanse nå som har gått veldig bra, men det er fortsatt mye å forbedre. Så kommer kanskje den tredje konferansen til å bli et fysisk arrangement som er enda større, og da har vi hatt to treningsrunder, supplerer Nordlander med et smil.

AI+ ble arrangert av Smart Innovation Norway, eSmart Systems, Institutt for energiteknikk (IFE) og Halden kommune, i samarbeid med næringsklyngen Cluster for Applied AI.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Viken-politikere møtte NHO og Smart Innovation Norway

– Digitalt entreprenørskap muliggjør det grønne skiftet

Hensikten med møtet 10. mai var å øke politikernes kunnskap og forståelse av digitaliseringens muligheter og betydning for utviklingen av norsk næringsliv og fremtidens arbeidsplasser.

– Hva trenger bedriftene fra politikerne og hva kan politikere gjøre for å legge til rette for digitalisering?, spurte regiondirektør i NHO Viken Oslo, Nina Solli, innledningsvis under mandagens møte mellom politikere i Viken, NHO og Smart Innovation Norway.

I løpet av to timer med presentasjoner fra næringslivet, deriblant Smart Innovation Norways klyngepartnere TotalCtrl, eSmart Systems og Völur, og en avsluttende dialogsesjon mellom politikere og talerne, fikk deltakerne muligheten til å fremme sine ønsker og behov til hverandre.

– Det var cirka 20 politikere som deltok, og vi er svært fornøyde med presentasjonene, responsen og spørsmålene vi fikk underveis, forteller ordstyrer Eli Haugerud, leder for klyngeavdelingen i Smart Innovation Norway.

Behov for innovasjon og jobbskaping

Første taler ut var Nina Solli, som snakket om NHOs veikart for fremtidens næringsliv og neste trekk. Hun påpekte at behovet for innovasjon og mer jobbskaping bare blir sterkere og sterkere, og at digitalisering gir store muligheter både for næringsliv, offentlig sektor og samfunnet.

Kjell Reidar Mydske, Smart Innovation Norway

Administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, fulgte opp Sollis innledning og ved å forklare hvordan digitalisering bidrar til nye forretningsområder og grønne arbeidsplasser, med særlig fokus på digitalt entreprenørskap.

– Det handler om å skape eller etablere noe nytt, og det kan gjøres av enkeltpersoner eller selskaper. Digitalt entreprenørskap bygger på data og vi går fra levere et produkt til en tjeneste. Et eksempel alle kjenner til er Spotify. Digitalt entreprenørskap muliggjør det grønne skiftet, forteller Mydske under sin presentasjon.

Samarbeid på tvers av politikk og geografi

Hans budskap til politikerne var at innovasjonsselskaper og klynger er avhengige av støtte fra det norske virkemiddelapparatet og samarbeid med regionale politikere for å lykkes med å skape nye tjenester.

– Vi må bli bedre på å samarbeide på tvers av politikk og geografi for større og kraftigere prosjekter, var hans klare oppfordring.

Etter Mydske, presenterte leder for Forskning & Innovasjon, Dieter Hirdes, Smart Innovation Norways arbeid med anvendt forskning, deriblant suksessen innen EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.

– Hele poenget med forskningen vi gjør, er å skape verdi og nye tjenester på den andre siden. Dersom forskningsprosjektene våre ikke fører til noe annet enn en rapport, er det ikke noe vits å drive med dette, understreket Hirdes.

Tre innovasjonseksempler

Før dialogsesjonen, fikk politikerne presentert tre caser, altså eksempler på bedrifter som har brukt teknologi og kunstig intelligens for å skape nye og bærekraftige tjenester.

TotalCtrl og daglig leder Charlotte Aschim fortalte om matsvinnprosjektet bedriften har sammen med Halden kommune, hvor målet er å redusere mengden mat som kastes fra sykehjem og barnehager med 50-85 prosent ved hjelp av en digital løsning som gir full kontroll over hva slags mat som finnes hvor, utløpsdato og hva som trengs til enhver tid.

– I løpet av den første måneden vi testet, reduserte vi matsvinnet med 20 prosent og kastet f 5000 kilo mindre mat, røpet Aschim.

CEO i eSmart Systems, Knut Johansen, ga deltakerne en rask innføring i hvordan hans selskap har blitt verdensledende innenfor sitt felt, som kort fortalt handler om å bruke kunstig intelligens til automatisk inspeksjon av kraftlinjer.

Fra Völur og daglig leder Robert Ekrem fikk politikerne høre om hvordan kjøttindustrien kan effektiviseres kraftig ved hjelp av kunstig intelligens og datadrevne beslutninger i produksjonsprosessen.

– I bunnen ligger bærekraftsmålene. Det handler om å utnytte dyrebare ressurser, sa Ekrem.

Fruktbar dialogsesjon

Under spørsmålsrunden, stilte politikerne spørsmål om alt fra rekruttering og kompetanse innad i selskapene, til hvordan man kan få til et bedre samarbeid mellom politikerne og næringslivet for å lykkes med å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser, til hvordan digitaliseringen kan løse utfordringene i offentlig sektor.

Resultatet? En god dialog og engasjerte aktører som ønsker å hjelpe hverandre videre.

Etter avsluttet møte, er NHO-regiondirektør Solli godt fornøyd og trekker frem at flere av de regionale bedriftene leverer løsninger og tjenester til hele verden, men at mesteparten av arbeidsplassene fortsatt finnes lokalt.

– I eksempelet med eSmart Systems, som automatiserer inspeksjon av strømlinjer ved hjelp av kunstig intelligens, har man åpnet kontorer i flere land, men beholder fortsatt 80 prosent av arbeidsplassene i Halden. Dette er viktig for politikerne også, avslutter hun.

Webinarserie: Smart Vann

Smart Vann

Webinar: Smart Vann – Hvordan å komme i gang?

Velkommen til fortsettelsen av webinarserien Smart Vann med kunnskapsdeling om smart vann, muligheter og hvordan man kommer i gang.
HVA: Webinar
NÅR: 8. og 10. desember 2020, kl. 09:00-11:00
HVOR: Zoom

Smarte vannprodukter og digitale vanntjenester kan optimalisere vannbransjen, forbedre eksisterende løsninger og bidra til å skape gode løsninger for innbyggere og miljø. Samtidig kan smarte vannløsninger hjelpe oss med implementering av FNs bærekraftige utviklingsmål.

Ved hjelp av smarte vannmålere kan eksempelvis lekkasjer oppdages raskere og kommunen kan tilby vannprising etter forbruk, noe som forhåpentligvis vil bidra til å bevisstgjøre hva som kreves for tilgang av vann.

Webinarserien skal berede grunnen for dere som har lyst å komme i gang eller videreutvikle det arbeidet som allerede er gjort, og retter seg mot kommuner og leverandører.

 
Tirsdag 8. desember: Del 2 – Infrastruktur
  • Innledning, velkommen, Zoom-kjøreregler  Tilbakeblikk | Anja Wingstedt (Smart Innovation Norway) | 10 min
  • Fra visjon til handling: «Et bilde av den fremtiden vi søker å skape» | Jan Aspheim (Hvaler kommune) | 15 min + 5 min (Q&A)
  • Prosess – utstyr, infrastruktur, bearbeiding og datasikkerhet: «Mange veier til mål, prinsippskisse til prosessen» | Frank Skoglund (Energea) | 15 min + 5 min (Q&A)
  • Utstyr – vannmåler: «Hvordan velger man riktig type vannmåler» | Jon Sund (Kamstrup) | 15 min + 5 min (Q&A)
  • Infrastruktur – nettverk: «Generell info om nødvendig infrastruktur» | Jon Sund (Kamstrup) | 15 min + 5 min (Q&A)
  • Paneldiskusjon | Martin Vignes Pettersen (COWI), Jon Sund (Kamstrup), Frank Skoglund (Energea) og Jan Aspheim (Hvaler kommune) | 25 min
  • Avslutning | Anja Wingstedt (Smart Innovation Norway) | 5 min
Meld deg på
 
Torsdag 10. desember: Del 3 – Databearbeiding
  • Innledning, velkommen, Zoom-kjøreregler – Tilbakeblikk | Anja Wingstedt (Smart Innovation Norway) | 10 min
  • Big Data, tjenesteutvikling: «Erfaringer fra Hvaler kommune» | Hvaler kommune | 15 min + 5 min (Q&A)
  • Databearbeiding: «Eksempler for bruk av dataene» | Martin Vignes Pettersen (COWI) | 15 min + 5 min (Q&A)
  • AI: «Planene for å anvende AI på Techni’s vannmålere for å detektere vannlekkasjer i vannforsyningsanlegget til Halden kommune» | John Einar Hulsund (IFE) | 15 min + 5 min (Q&A)
  • Datasikkerhet: «Datasikkerhet: teoretisk enkelt, praktisk vanskelig» | Bjørn Axel Gran (IFE) | 15 min + 5 min (Q&A)
  • Paneldiskusjon | Martin Vignes Pettersen (COWI), Jon Sund (Kamstrup), Frank Skoglund (Energea), Jan Aspheim (Hvaler kommune), Jan Einar Hulsund og Bjørn Axel Gran (IFE) | 25 min
  • Avslutning | Anja Wingstedt (Smart Innovation Norway) | 5 min
Meld deg på

Blant bidragsyterne er Smart Innovation Norway, Hvaler kommune, Kamstrup, Energa, COWI og IFE. Oppdatert agenda kommer ut i forkant av webinaret.

Smart Vann er en del av en webinarserie med støtte fra Norwegian Centres of Expertise (NCE).

Påmelding: KLINK 2020

Påmelding: KLINK 2020

[form id=”132″]

Påmelding: Webinar om spillteknologi

Påmelding til webinar: Spillteknologi i praksis

Dette webinaret går over to timer mandag, torsdag og fredag i uke 24. Kurset vil gi deg bedre innblikk i hvordan spillteknologi kan benyttes på nye anvendelsesområder, for eksempel innen smart city og smarte bygg, for å senke kostnader knyttet til simulering.

Målet er at deltakerne skal få en bedre forståelse for hvordan teknologien kan bidra til mer effektiv utvikling av nye produkter og tjenester, og således bidra til vekst og lønnsomhet.

[form id=”131″]

Webinar: Plattformøkonomi

 

Webinar: Plattformøkonomi

Hvilke muligheter og praksiser får plattformer til å vokse og bli lønnsomme?

Delingsøkonomi, eller plattformøkonomi, er et relativt nytt begrep innen næringslivet, og sentralt i dette er digitale plattformer. Hastigheten på den digitale utviklingen sørger for at stadig nye forretningsideer knyttet til plattformløsninger realiseres, og tilfører noe nytt i markedet.

Dette webinaret er den tredje samlingen i Arbeidsgruppe Digitalisering og er GRATIS for klyngemedlemmer i NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI.

Program
  • 14.00 – 14.10 Introduksjon og mekanikk for alle deltakere
  • 14.10 – 14.30 Intelis og Smart Innovation Norway | Salvador Baille
  • 14.30 – 15.00 Digital Norway | Eirik Andreassen
  • 15.00 – 15.30 ScaleupXQ | Lars Johan Bjørkevoll
  • 15.30 – 16.00 Panel: “Er plattformøkonomien et game for alle?”

Moderator: Salvador Baille

HVA:

Webinar om plattformøkonomi

NÅR:

2. juni 2020, klokken 14.00-16.00

HVOR:

Webinar / Zoom

SPØRSMÅL?

Kontakt Marianne Jansson Bjerkman eller Victoria Næss Jensen

Meld deg på