Category: Nyheter

Smart Cognition landet 100.000 kroner i designstøtte

 

Landet 100.000 kroner i designstøtte:

– Betyr at plattformen vi utvikler får et skikkelig løft

Oppstartsselskapet Smart Cognition er én av to blant totalt 68 søkere som har fått tildelt støtte fra stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) til sitt prosjekt «Aktiv fritid ved hjelp av tilrettelagt informasjon og inkluderende kommunikasjon».

Av Mari Kristine Buckholm, 30. juni 2020

– Vi har fått 100.000 kroner i såkalt designstøtte, som i sin helhet går til en profesjonell designpartner. Vi har allerede inngått avtale med designbyrået Halogen, og arbeidet starter i august, forteller en glad Sven Erik Tønnesen, gründer og daglig leder i Smart Cognition.

I starten av juni kom nyheten om at selskapet, som er klyngepartner i Cluster for Applied AI, hadde kommet gjennom nåløyet i konkurranse med 67 andre bedrifter. Søknaden ble utarbeidet i samarbeid med Sunnaas sykehus og støtten tildeles av stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA).

– DOGA er genuint opptatt av inkludering. De ser etter prosjekter som på en nyskapende måte kan bidra til et mer inkluderende samfunn gjennom utvikling av et nytt hverdagsprodukt, tjeneste eller digital løsning til glede og nytte for alle, uavhengig av funksjonsevne, alder, kulturell eller språklig bakgrunn, forklarer Tønnesen.

Tydelig fokus på inkludering

Smart Cognition leverer en nyskapende samhandlingsplattform for deling av informasjon om kultur og fritidsaktiviteter mellom kommuner, frivillige organisasjoner, lag/foreninger, privatpersoner eller andre som har et aktivitetstilbud de ønsker å formidle informasjon om, og mennesker med og uten funksjonsnedsettelser. Plattformen forvandler en arrangørs informasjon om frititidsaktiviteter til et innhold tilpasset den enkelte bruker av en spesielt utviklet app, slik at alle kan forstå – uansett funksjonsnivå.

De tildelte designmidlene fra DOGA er øremerket prosjektet «Aktiv fritid ved hjelp av tilrettelagt informasjon og inkluderende kommunikasjon».

– Prosjektet har mange gode kvaliteter og potensial i seg som DOGA gjerne vil se videre til en inkluderende løsning for et stort mangfold av mennesker. Ifølge stiftelsen skilte vi oss ut på grunn av vårt tydelige fokus på inkludering. Å involvere mennesker med funksjonsnedsettelser gjennomsyrer alt vi gjør. For oss er det helt naturlig, nærmest automatikk, å tenke hvordan det arbeidet vi gjør kan komme absolutt alle til gode, sier Tønnesen.

Vil bidra til holdningsendring

DOGA er en del av det norske virkemiddelapparatet for å skape nye produkter og tjenester og er pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. Smart Cognition-gründeren opplever tildelingen som en solid anerkjennelse av både arbeidet selskapet gjør og deres fokus på inkludering.

– Støtten betyr at plattformen vi utvikler får et skikkelig løft. Design er et eget fagområde som vi ikke har egen kompetanse på, og det å få profesjonell hjelp til utforming av for eksempel brukergrensesnitt er noe vi lenge har ønsket oss, påpeker Tønnesen. Han legger til:

– Men det aller viktigste er at økt oppmerksomhet om oss medfører økt oppmerksomhet om mennesker med funksjonsnedsettelser og deres situasjon. I tillegg til å utvikle gode løsninger skal vi også bidra til en bevisstgjøring og holdningsendring i samfunnet om mennesker med funksjonsnedsettelser og de ressursene de faktisk er i besittelse av.

Innholdsrik høst i vente

Neste steg for oppstartsbedriften er, ved siden av samarbeidet med Sunnaas, Halogen og DOGA, å videreutvikle sin Aktiv Fritid-plattform til å omfatte fritidskortordningen sammen med Halden kommune.

– Kommunen fikk nylig 10 millioner kroner av Bufdir til fritidskortet, en tilskuddsordning fra regjeringen som skal bidra til at flere barn og unge deltar i fritidsaktiviteter. Vi tror at Halden kommunes tydelige fokus på inkludering var medvirkende til at Halden ble valgt som én av tolv blant 193 kommuner som søkte, sier Tønnesen.

Han ser frem mot en spennende og hektisk høst, og setter pris på Halden kommunes innsats for å få med alle.

– Vi vil gjøre vårt ytterste for at fritidskortet skal bli en suksesshistorie. Økt aktivitet er viktig for alle, uavhengig av funksjonsevne, og det skal vi bidra til, slår Tønnesen fast.

Om DOGA

  • Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet som jobber for å styrke design- og arkitekturfagenes rolle i utformingen av morgendagens Norge.
  • Som en del av det offentlige virkemiddelapparatet for økt innovasjon jobber DOGA for fornyelse og verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor.
  • Stiftelsens mål er at Norge skal ta i bruk design- og arkitekturkompetanse for å skape økonomiske, sosiale og miljømessige verdier, og ruste næringsliv og offentlig sektor for omstilling.

Kilde: doga.no

Om Smart Cognition

  • Basert på kunstig intelligens tilbyr Smart Cognition individuelt tilpasset informasjon og støtte for kommunikasjon.
  • Dette gjøres via samhandlingsplattformen Aktiv Fritid, som gir forståelig informasjon om fritidsaktiviteter til flere og bidrar til økt deltakelse.
  • Aktiv Fritid skal bidra til økt inkludering, økt selvbestemmelse og økt livskvalitet.
  • Smart Cognition er en ideell virksomhet – sosial entreprenør.
  • Overskuddet forblir i bedriften eller gis til prosjekter eller organisasjoner som fremmer levekårene for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kilde: smartcognitionas.com

Cluster for Applied AI får støtte til videreutvikling

 

PROSJEKTLEDER: Marianne Jansson Bjerkman gleder seg over at næringsklyngen Cluster for Applied AI får midler til å utvikle seg videre. Klyngen skal bidra til lønnsom og bærekraftig anvendelse av kunstig intelligens blant norske bedrifter. (Foto: Mari K. Buckholm)

 

Cluster for Applied AI får støtte til videreutvikling:

– Vi har vist at miljøet er levedyktig og at økosystemet allerede nå kan vise til resultater

Smart Innovation Norway har fått tilsagn på midler fra Viken fylkeskommune til å videreutvikle Cluster for Applied AI på vegne av klyngens partnere.

Av Mari Kristine Buckholm, 24. juni 2020

I september i fjor lanserte initiativtakerne Smart Innovation Norway, eSmart Systems, IFE og Høgskolen i Østfold en ny, nasjonal klynge for kunstig intelligens, kalt Cluster for Applied AI.

– Gjennom arbeidet med klyngen i fase 1 har vi vist at miljøet er levedyktig og at økosystemet allerede nå kan vise til resultater. De nye midlene er en forutsetning for å kunne fortsette arbeidet med å støtte og utvikle tilbudet for partnerne, og vi er glade for at fylkeskommunen ønsker å bidra til dette viktige initiativet, kommenterer Marianne Jansson Bjerkman, prosjektleder for Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.

Godt tilbud til partnere

Næringsklyngen skal bidra til at Norge kan ta en ledende posisjon innen lønnsom og bærekraftig anvendelse av kunstig intelligens (AI) i forretningsmessig sammenheng. Det innebærer å gjøre norske bedrifter bærekraftige og klare for en ny verden – som i stor grad vil være styrt av kunstig intelligens.

Støtten fra fylkeskommunen lyder på 725.000 kroner (totalbudsjett for prosjektet er 1.450.000 kroner), og prosjektperioden strekker seg frem til utgangen av februar 2021.

– For Smart Innovation Norway betyr de nye midlene at vi kan fortsette arbeidet vi gjør for å fasilitere klyngen og nettverket på en god måte, og for partnerne vil det bety et fortsatt godt tilbud fremover, forteller Jansson Bjerkman.

AI til det beste for samfunnet

Allerede ved lanseringen i høst, hadde Smart Innovation Norway samlet over 40 nøkkelorganisasjoner fra både privat næringsliv, offentlig sektor og akademia i klyngen. I dag består Cluster for Applied AI av mer enn 60 medlemmer og samarbeidspartnere.

Prosjektlederen håper utviklingen vil fortsette og at flere små og mellomstore bedrifter som anvender kunstig intelligens i dag eller som har som formål å begynne å bruke teknologien vil slutte seg til det gode AI-felleskapet.

– Klyngens visjon er å skape en verden hvor norsk næringsliv er rustet til å kunne anvende AI til det beste for seg selv og samfunnet. For å få til dette vil vi sammen med våre partnere arbeide med å utvikle miljøet og nettverket, bidra til norsk og nordisk samarbeid, initiere prosjekter hvor kunstig intelligens tas i bruk, utvikle og gjennomføre opplæringsaktiviteter og samarbeide med myndigheter. Vi vil også se på muligheter for å hjelpe norske partnere med å tilby sine løsninger internasjonalt, påpeker Jansson Bjerkman.

Begivenhetsrik høst

Hun oppfordrer alle interesserte aktører og partnere til å følge med på klyngens aktiviteter utover høsten. Blant annet tilbys opplæring i innovasjonsmetodikk, og 15.-16. september går den aller første utgaven av konferansen AI+ av stabelen – som i år kjøres digitalt.

– Vi starter opp etter sommeren med et frokostseminar knyttet til sikkerhet sammen med vår klyngepartner Zacco, og vi ser frem mot en spennende høst!, avslutter prosjektlederen.

Om Cluster for Applied AI

  • Målet er å utvikle Norges beste miljø for anvendelse av kunstig intelligens, og kan allerede vise til et levende økosystem av virksomheter som utvikler og tar i bruk AI-drevne løsninger.
  • Næringsklyngen har store ambisjoner for fremtiden, og arbeider med initiativer og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
  • Cluster for Applied AI skal fungere som en fysisk og digital møteplass for relevante aktører innen anvendt kunstig intelligens (AI).
  • Klyngens medlemmer skal kunne lære av hverandre, samarbeide i innovasjonsprosjekter om felles løft og synergier, knytte forretningskontakter, arbeide med andre innovasjonssystemer og jobbe med rammebetingelser.

Les mer: smartinnovationnorway.com/aiklynge

Ønsker du en oversikt over tilbud til partnere kommende høst?

>> Ta kontakt med Marianne Jansson Bjerkman

Pangstart-vinner landet 1,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge

 

FREMGANG: Medgrunnlegger og CPO i Völur, Adrian Diaz, stod på scenen under Pangstart Gründer i november 2019 og forklarte hvordan deres AI-løsning hjelper kjøttindustrien. (Foto: Mari K. Buckholm)

 

Pangstart-vinnerne landet 1,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge:

– Et ekstremt viktig tilskudd for oss

Oppstartsselskapet Völur vant Pangstart Gründer høsten 2019. I april 2020 fikk de innvilget et tilskudd på 1,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge etter en god og effektiv søknadsprosess.

Av Mari Kristine Buckholm, 30. april 2020

– Det er veldig gledelig å motta et slikt tilskudd. Det viser at det er flere utenfor bransjen som ser behovet vi dekker og verdien vi skaper innen kjøttindustrien. I tillegg er det viktig for oss å ha Innovasjon Norge i ryggen i tiden fremover, kommenterer Adrian Diaz, medgrunnlegger og Chief Product Officer (CPO) i Völur.

Selskapet utvikler optimaliseringsverktøy basert på kunstig intelligens (AI) som hjelper kjøttindustrien til å utnytte dyrene optimalt, samtidig som de tilfredsstiller akkurat den samme markedsetterspørselen og reduserer matavfall.

– I det stadiet Völur befinner seg, er tilskuddet fra Innovasjon Norge ekstremt viktig. Det legger til rette for at vi kan bygge selskapet videre og skape verdi for kundene, påpeker Diaz.

Verdifull bekreftelse

Etter seieren i det intensive gründerprogrammet Pangstart i november i fjor, ble selskapet en del av Smart Innovation Norways inkubator samt medlem i næringsklyngen Cluster for Applied AI. På nyåret startet arbeidet med å søke om tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Vi har skrevet søknaden selv, men fått god veiledning fra vår rådgiver i Smart Innovation Norway, Tor Frydenberg. I tillegg har vi hatt tett dialog med Innovasjon Norge som har gitt oss god veiledning gjennom hele prosessen, forteller Diaz (bildet).

Jubelen var stor da de gode nyhetene kom, og Diaz er tydelig på at det betyr mye for oppstartselskapet å få bekreftelse på at de er på rett vei.

– Vi opplever at Innovasjon Norge ser verdien teknologien vår bringer til en så stor og samfunnsviktig industri som kjøttindustrien. Det viser de ved å gi oss et tilskudd som legger til rette for videre vekst og utvikling i selskapet, sier han.

Samarbeid for videre fremgang

Völurs ambisjon er på sikt å være tilbyder nummer 1 av verdikjedeoptimaliseringsverktøy basert på kunstig intelligens i kjøttindustrien. Tilskuddet er et viktig steg på veien og skal gå til videre utvikling og internasjonalisering av selskapet.

Diaz forteller at både Pangstart-programmet og det tette samarbeidet med Smart Innovation Norway har betydd mye for Völurs fremgang, og det blir ikke mindre viktig i den fasen selskapet nå går inn i.

– Når man jobber med forskning og utvikling, samtidig som man skal inn i nye markeder, er det avgjørende å ha med gode samarbeidspartnere, noe vi har i Smart Innovation Norway. I tiden fremover blir det helt avgjørende for oss å skape verdi for kunden – det er soleklar førsteprioritet. Samtidig skal vi jobbe med å bygge selskapet videre til å bli en internasjonal aktør, avslutter Völurs CPO.

Om Völur

  • Optimaliserer verdikjeder med bruk av kunstig intelligens (AI).
  • Hjelper matproduksjonsindustrien til å bruke minst mulig globale ressurser for å tilfredstille etterspørselen.
  • Deres intelligente løsning forstår hvordan en bedrift fungerer, forutser årsak-virkning-utfall og gir anbefalinger i sanntid basert på etterspørselen i markedet.
  • Med intensjon om å bidra til å redusere matsvinn verden over, tilbyr Völur sin AI-drevne optimaliseringstjeneste, i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 12: “Ensure Sustainable Consumption and Production Patterns”.

Kilde: volur.no

Nå kan du ta GRATIS suksesskurs om kunstig intelligens på norsk

 
 

NTNU tilbyr suksesskurs om kunstig intelligens på norsk:

– Ikke bare eksperter og spesielt interesserte som trenger kjennskap til kunstig intelligens

I dag ble nettkurset «Elements of AI» lansert på norsk og samtidig sparket distrikts- og digitaliseringsminister Linda Helleland i gang kampanjen KI-løftet, hvor mer enn 50 virksomheter er med.

Av Mari Kristine Buckholm, 29. april 2020

– «Elements of AI» er et introduksjonskurs i kunstig intelligens, og har som mål å øke kunnskapen om og forståelsen for kunstig intelligens i samfunnet. Det inneholder både teori og praktiske oppgaver, forteller ansvarlig for «Elements of AI» ved NTNU, Helge Langseth.

Samfunnsrelevans og teknologi

Kurset består av seks deler. Del 1 og 6 tar for seg basiskunnskap om kunstig intelligens og har fokus på samfunnsrelevans, anvendelse og etiske problemstillinger. Del 2–5 beskriver de teknologiske sidene av kunstig intelligens. Det er også mulig kun å ta utvalgte deler av kurset. Dette er temaene (delene) som tas opp:

  1. Hva er kunstig intelligens?
  2. Problemløsing ved hjelp av kunstig intelligens
  3. Kunstig intelligens i praksis
  4. Maskinlæring
  5. Nevrale nettverk
  6. Konsekvenser – Hvordan vil kunstig intelligens påvirke oss i fremtiden?

– Etter å ha tatt kurset skal deltakerne ha kunnskap om og forståelse for noen av de viktigste betydningene av kunstig intelligens. De skal kunne tenke kritisk rundt påstander og myter om kunstig intelligens og gjøre egne vurderinger av teknologiens betydning. De skal kunne definere kunstig intelligens og delta i diskusjoner om kunstig intelligens. Dessuten skal de ha fått en viss innsikt i metodene som gjør kunstig intelligens mulig, forklarer Langseth (bildet).

Når du vil, hvor du vil

Smart Innovation Norway ønsker å bidra til at kurset blir en suksess i Norge og prosjektkoordinator for næringsklyngen Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjekman, oppfordrer alle klyngepartnere til å gjennomføre kurset.

– Du trenger ingen forhåndskunnskap om kunstig intelligens, bare et ønske om å lære. Du kan ta det hvor du vil, når du vil, i ditt eget tempo, sier hun.

Kurset gjennomføres nemlig digitalt via nettsiden elementsofai.no, og alle læreressursene (tekst, oppgaver) ligger der. Arbeidsmengden utgjør i gjennomsnitt cirka 30 timer, men du kan gjennomføre så hurtig du selv ønsker.

Høyaktuell, gratis kompetanse

– Kurset krever ingen forkunnskaper innen programmering eller digital teknologi. Vi tenker at lanseringstidspunktet under den pågående coronakrisen gjør at vi spesielt kan nå folk som plutselig har blitt permittert, eller som har mistet jobben, og som enten ser at de må skaffe seg ny kompetanse for å være attraktiv for nye jobber, eller som bare har tid til overs i påvente av å kunne gå tilbake til sin gamle jobb, påpeker Langseth.

«Elements of AI»-kurset har vært tilgjengelig på engelsk en god stund, og har vært en stor suksess. Det har derfor vært et ønske om å gjøre kurset lettere tilgjengelig for et norsk publikum, noe Nikolai Astrup (i sin rolle som tidligere digitaliseringsminister) snakket godt om da han lanserte den nasjonale KI-strategien for Norge i januar. Nå er kurset oversatt til norsk, det er åpent for registrering og det er helt gratis å ta det.

– Kunstig intelligens vil påvirke oss alle i fremtiden, både i arbeidslivet og i hverdagen ellers. Det er ikke bare eksperter og spesielt interesserte som trenger kjennskap til kunstig intelligens. Jeg tenker at så mange som mulig bør ha basiskunnskap om hvordan denne teknologien virker og hva den vil bety for oss, avslutter Langseth.

Om Elements of AI:

  • Elements of AI er et gratis nettkurs laget av Reaktor, Helsingfors Universitet og Feed.
  • De laget kurset med mål om å gjøre kunstig intelligens (KI) forståelig for alle.
  • Kurset er rettet mot alle som vil vite mer om hva kunstig intelligens er, hvordan KI utvikles, og hva som kan (og ikke kan) gjøres med KI.
  • Kurset kombinerer teori med praktiske oppgaver, og du kan fullføre det i ditt eget tempo.

Kilde: elementsofai.no

Ta kurset nå

– Sikter mot å bli norsk næringslivs mest attraktive testarena

 
 

Samarbeid om nytt Katapult-senter for norske bedrifter:

– Sikter mot å bli norsk næringslivs mest attraktive testarena

I starten av april offentliggjorde Siva at Smart Innovation Norway, Media City Bergen og Protomore i Molde har fått midler til å avklare hvordan de sammen kan etablere et nasjonalt kompetansesenter for industriell tjenesteutvikling.

Av Mari Kristine Buckholm, 29. april 2020

– Denne tildelingen er et resultat av solid samarbeid mellom Smart Innovation Norway, IFE (Institutt for Energiteknikk), eSmart Systems, DigitalNorway og Cyviz. Vi har lenge arbeidet for å få midler til et kraftsenter innen anvendt kunstig intelligens og tjenesteutvikling, så dette er et viktig steg i riktig retning for oss, sier leder for Kommunikasjon & Visualisering hos Smart Innovation norway og ansvarlig for søknaden til Norsk Katapult, Mette Magnussen.

Forprosjektet som Smart Innovation Norway-miljøet har fått Siva-midler til sammen med Protomore i Molde og Media City Bergen skal danne et grunnlag med anbefalinger for et nytt Katapult-senter for industriell tjenesteutvikling i Norge.

Viktig milepæl

– For Smart Innovation Norway og vårt kompetansemiljø i Halden, er dette en viktig milepæl som vi har jobbet lenge med å oppnå. Et slikt Katapult-senter, med dets tjenester, vil kunne fungere svært godt sammen med eksisterende aktiviteter og tjenester i hele Smart Innovation Norways innovasjonsplattform, særlig med tanke på aktivitetene i næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI, sier Magnussen (bildet). Hun fortsetter:

– Spesielt sistnevnte klynge vil kunne forsterke den planlagte Katapulten på en god måte, med forsterkende effekt tilbake. For eksempel kan vi se for oss at partnerne i klyngen vil kunne benytte senterets fasiliteter og utstyr til prototyping, simuleringer og testing for sine AI-prosjekter, tjenester og produkter.

Magnussen mener tildelingen av Katapult-forprosjektet kan sees på som et kvalitetsstempel og bevis på at arbeidet selskapet har lagt ned sammen med partnerne sine, og innad i Smart Innovation Norway, har vært riktig.

– Dette gir oss en styrket posisjon i nasjonal sammenheng hvor vi får mulighet til å dele den unike kompetansen miljøet besitter, innen blant annet anvendt kunstig intelligens, med resten av næringslivet i Norge. Det gir oss muligheten til å bidra med mer forskning- og innovasjonsaktiviteter som faktisk skaper bærekraftig samfunns- og næringsutvikling og bidrar til at Norge som nasjon blir mer konkurransedyktig, påpeker hun.

Planlegging og konseptutvikling

I forprosjektfasen, som strekker seg fra mars til september 2020, skal de tre kompetansemiljøene i Halden, Bergen og Molde avklare samarbeidsformer, ambisjoner, forpliktelser og muligheter for et nytt, felles Katapult-senter innen industriell tjenesteutvikling.

– I denne perioden vil det bli avgjørende med tidlig involvering av potensielle brukere og kunder av senteret slik at vi får utviklet tjenester som faktisk løser kundens behov eller gir dem nye muligheter for forretningsutvikling. Dette innsiktarbeidet, som vi vil utføre sammen med Protomore og Media City, vil være viktige grunnpilarer i det videre konseptutviklingsarbeidet av senteret, forteller Magnussen.

Hun røper at de også ser på ulike samhandlingsløsninger for å kunne tilby senterets tjenester bredt i Norge uten at kundene nødvendigvis trenger å reise til Viken for å nyttiggjøre seg av dem.

– Dette har blitt mer aktuelt enn noensinne i disse COVID-19-tider, og vil ikke bli noe mindre viktig fremover for å kunne arbeide mer effektivt og «grønnere» sammen, fastslår Magnussen.

Skal gjøre bedrifter konkurransedyktige

Hensikten med et eget Katapult-senter for industriell tjenesteutvikling er å bistå SMB-er (små og mellomstore bedrifter) regionalt og nasjonalt med å bli mer konkurransedyktige internasjonalt. Dette gjøres ved å få nye tjenester og produkter rimeligere og raskere ut i markedet.

– Katapultsenteret vil fokusere på alle aspekter som menneske, teknologi, strategi, markedsføring og økonomi, og tilby pilotering, testing og simulering. Senteret tar sikte mot å bli norsk næringsliv sin mest attraktive testarena for industriell tjenesteutvikling med fokus på blant annet å tilby tjenester innfor anvendelse av kunstig intelligens, forretningsmodellering og utvikling av prestasjonskultur, forklarer Magnussen.

I tillegg er det et mål at det aktuelle Katapultsenteret vil kunne bistå de andre Katapultsentrene i Norge med sine løsninger, ressurser og kompetanse, og på den måten bli et viktig nasjonalt knutepunkt for industriell tjenesteutvikling.

Om Norsk katapult

  • Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk.
  • Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.
  • Katapult-sentrene får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet.
  • Ambisjonen er å bygge en infrastruktur for innovasjon med 7-9 nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge.
  • Siva forvalter ordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Kilde: norskkatapult.no

Sjekk hvilke coronatiltak Innovasjon Norge har gjort for klyngebedrifter

 
 

Sjekk hvilke tiltak Innovasjon Norge har gjort for klyngebedrifter i coronakrisen

Innovasjon Norge har laget flere tiltakspakker for å møte endrede behov i næringslivet som følge av coronapandemien. Under kan du se hvilke finansieringstilbud som er særlig relevante for klynger/nettverk og bedrifter i klyngene.
Innovasjon Norges krisetiltak for norske bedrifter

Innovasjon Norge har fått en ekstrabevilgning på 4,7 milliarder kroner. Denne brukes til å utvide etablerte ordninger, og til å iverksette noen nye tilskuddsordninger.

Blant annet lanseres et ekstraordinært innovasjonstilskudd for innovative bedrifter med vekstpotensial. Innovasjon Norge anbefaler at alle klyngene/nettverkslederne gjør seg kjent med disse nye mulighetene og bidrar til å mobilisere klyngebedriftene til å utnytte tilbudene.

  • Les mer om krisetiltakene HER

.

Forlengelse av Digitalt kompetanseløft – Klynger som omstillingsmotor

Som en del av tiltakspakken for klynger (se nederst på siden) ligger det også en forlengelse av dette tilbudet ut 2020, ref. tiltak 4. Her ligger det muligheter til å få faglig og finansiell støtte til kompetanseløft for både enkeltbedrifter og grupper av bedrifter, sistnevnte gjerne organisert gjennom en klynge.

  • Les mer om Omstillingsmotor HER

.

Bedriftsnettverk

Fra 2020 er det Fylkeskommunene som har ansvar for bedriftsnettverksordningen, men det er Innovasjon Norge som behandler og beslutter søknader, og som gir faglig rådgivning til utviklingen av nye nettverk.

Fylkeskommunene har gitt rammer for ordningen i sine oppdragsbrev til Innovasjon Norge. Rammene er begrensede.

Det vurderes nå om det kan være mulig å støtte bedriftsnettverk gjennom den omtalte tilleggsfinansieringen, men dette er per i dag ikke avklart. Innovasjon Norge oppdaterer.

Sjekk også ut to av fylkeskommunenes (Innlandet og Viken) muligheter til å støtte både bedriftsnettverk og andre former for næringsutvikling:

.

Tiltakspakke for klynger

Stortinget har bevilget 50 millioner kroner til en tiltakspakke for etablerte klynger. Midlene skal forsterke klyngenes innsats for å mobilisere til nye innovasjonsprosjekter i næringslivet. Målgruppen er klynger som har basisfinansiering fra klyngeprogrammet i 2020, samt klynger som tidligere har hatt finansiell støtte fra programmet og som har et høyt aktivitetsnivå (disse klyngene er konkret angitt).

  • Les mer om tiltakspakken HER

Om Innovasjon Norge:

  • Skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter og utvikling i distriktene.
  • Profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål.
  • Tilbyr tjenester innen finansiering, rådgiving, kompetanse, nettverk og profilering.
  • Har kontorer i alle landets fylker og rundt 30 land.
  • Hvor mye Innovasjon Norge forvalter besluttes årlig gjennom statsbudsjettet.
  • Alle bevilgninger skal bidra til flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer.

Les mer: innovasjonnorge.no

Klyngepartner Datatjenesten tilbyr digitale verktøy under coronakrisen

 

MØTEROM: Datatjenesten leverer komplette IT-løsninger og har merket økt interesse for digitale tjenester i et hjemmekontor-preget Norge. (Foto: Datatjenesten)

Klyngepartner Datatjenesten tilbyr digitale verktøy under coronakrisen:

– Nye løsninger gjør at vi blir mindre avhengige av infrastrukturen på kontoret

Da coronaviruset stanset den normale hverdagen hos de fleste bedrifter og virksomheter innenfor Norges grenser, har digitale løsninger blitt viktigere enn noen gang. Smart Innovation Norways klyngepartner Datatjenesten leverer nettopp slike tjenester.

Av Mari Kristine Buckholm, 22. april 2020

– Serverdrift og IT-support er operativt som normalt og vi har samme bemanning, men cirka 75 prosent utfører dette fra hjemmekontor. Ved håndtering av fysiske varer som for eksempel reparasjon av en datamaskin, har vi iverksatt rutiner for å sterilisere dette. Lokalene holder åpent for henvendelser som krever fysisk tilstedeværelse eller overlevering, forteller kunde- og markedsansvarlig i Datatjenesten, Håkon Jonassen, om hvordan IT-selskapet ivaretar kunder og drift under coronapandemien.

Siden mye av selskapets arbeid utføres på avstand, kan datatjenesten fortsatt yte normal service via fjernstyring og dialog på telefon, e-post og chat.

– Heldigvis er vår bransje slik at det er mindre viktig hvor vi geografisk oppholder oss og samhandlingen skjer på nett. Alle møter og kurs er flyttet til digitale plattformer som Microsoft Teams og planlagte serviceoppdrag utføres over internett, forklarer han.

Covid-19 byr på utfordringer

Jonassen røper at Datatjenesten fortsatt opplever godt salg av småartikler og får mange henvendelser, spesielt relatert til hjemmekontor. Samtidig legger han ikke skjul på at Covid-19-krisen skaper visse utfordringer – både for Datatjenesten og alle andre.

– Kriser bringer med seg en etterspørsel av informasjon som angripere prøver å utnytte. Det florerer av cyberkriminelle som ønsker å utnytte situasjonen ved å utgi seg for å ha coronarelatert informasjon, eller prøver å utnytte systemer som nå blir tilgjengelig på mot internett for at ansatte kan jobbe eksternt, påpeker Jonassen (bildet). Han legger til:

– Vi lever i en global verden og pandemien gjør det svært tydelig. Den påvirker forsyningskjeder, ikke bare av medisinsk utstyr og mat, men også av andre etterspurte varer som datamaskiner, servere og nettverksutstyr.

Digitale verktøy for fremtiden

Jonassen er imidlertid svært fornøyd med hvor uproblematisk det, rent teknisk, har vært å jobbe hjemmefra. Han tror det bedrifter og samfunnet som helhet lærer og erfarer nå, både når det gjelder nye rutiner og metoder samt digitale verktøy, vil bli med oss når ting etter hvert normaliseres igjen.

– Situasjonen har tvunget frem adopsjon av digitale verktøy for samhandling i stor skala. Verktøyene fungerer bra og nye løsninger gjør at vi blir mindre avhengige av infrastrukturen på kontoret. Dette har vi fått testet ordentlig i løpet av denne perioden, og de fleste vil nok forbli på disse plattformene i etterkant. Mange kommer til å arbeide med økt mobilitet, nå som de har fått dette etablert, sier han.

Som medlem i Cluster for Applied AI, er Datatjenesten en verdsatt og sentral leverandør av IT-løsninger til Smart Innovation Norway – også under coronapandemien.

– I år har flere av våre aktiviteter og arrangementer blitt truet av COVID-19 krisen, men ved hjelp av løsningsorienterte ansatte og samarbeidspartnere, har vi klart å gjennomføre ved bruk av digital teknologi. Datatjenesten hjelper oss med å skaffe de verktøyene vi trenger for å automatisere, informere og transformere våre forretningsprosesser ved hjelp av digitale verktøy, forteller Lorenzo Ruscelli, leder for Inkubator & IT hos Smart Innovation Norway.

Tilbyr hjelp til digitalisering

Han håper at både Smart Innovation Norway og resten av næringslivet utnytter den økende bruken av digital teknologi til å jobbe videre med digitalisering.

– Jeg tror de fleste i næringslivet og samfunnet generelt har måttet erkjenne at digital teknologi er som vann. Den er overalt, hele tiden. En naturlig del av hverdagen, som ikke skiller seg ut. Nå tror jeg det har blitt lettere for folk å forstå at digitalisering handler om mer enn utvikling og adopsjon av digital teknologi. Digitalisering handler om måten vi bruker digitale teknologier til å endre forretningsmodeller og skape nye inntektskilder og verdiskapende muligheter på, understreker Ruscelli. Han fortsetter:

– Samtidig er det viktig at alle ledere der ute forstår at adopsjon av digital teknologi ikke kommer uten trusler. Cyberkriminalitet har aldri forekommet oftere eller kostet bedrifter mer enn det gjør i dag. De som ikke har fått på plass en strategi og plan for informasjonssikkerhet, burde absolutt prioritere dette.

Under coronapandemien har Smart Innovation Norway lagt til rette for å hjelpe og bistå klyngepartnere i NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI på best mulig måte – og tilbyr blant annet ulike webinarer, digitale møteplasser og rådgivning.

– Først og fremst kan vi hjelpe våre partnere med å forstå hvilke krav digitalisering stiller til en organisasjon, og hvordan de kan utnytte digital teknologi til både å forbedre og automatisere eksisterende prosesser og innovere, avslutter Ruscelli.

  • Har du spørsmål om digitalisering, eller trenger hjelp med digital omstilling av din bedrift? Ta kontakt

Om Datatjenesten

Datatjenesten er en ledende leverandør av administrative IT-løsninger samt tjenester og service i tilknytning til dette.

  • Komplett IT-leverandør: Rådgiver, installerer og hjelper med drift og support av IT-løsninger.
  • Serverdrift: Drifter løsningene for sine kunder, slik at de kan fokusere på sin kjernevirksomhet.
  • Timeregistrering: Ledende verktøy for tidsregistrering, arbeidsplanlegging og HR-administrasjon.
  • Telekom: Datatjenesten er medlem av Mobit, en landsdekkende kjede som leverer skybaserte og mobile løsninger.
  • Regnskap: Leverer det beste innen regnskapsprogram – både på jorden og i nettskyen. Smarte løsninger for automatisering.
  • CRM: Kundene er det viktigste en bedrift har. Datatjenesten leverer markedets beste CRM-system, som hjelper bedrifter med å ta vare på kundene sine.
  • Lønnssystemer: Markedets beste lønnssystem. Smarte tilleggsløsninger gjør at du blant annet kan fylle ut reiseregning via mobil.

Kilde: datatjenesten.no

AI-frokostwebinaret ble en knallsuksess: – For et proft opplegg!

 
 

Det første AI-frokostwebinaret ble en knallsuksess:

– Fy søren, for et bra og på alle måter proft opplegg!

Da coronaviruset gjorde sitt inntog i Norge, ble den planlagte AI-frokosten om prediktivt vedlikehold i Halden omgjort til et webinar. Fredag morgen koblet over 100 deltakere fra fjern og nær seg opp for å øke kunnskapen om bruksområder for kunstig intelligens (AI).

Av Mari Kristine Buckholm, 30. mars 2020

– Vi er svært fornøyde med deltakelse og engasjement på dette webinaret, og vi vil gjerne takke ITS Norway og øvrige talere for svært gode innlegg og gjennomføring. Det er tydelig at temaet prediktivt vedlikehold er relevant, og at kompetansen som tilgjengeliggjøres tilfører noe nytt. Dette ser vi av spørsmålene som stilles, og fordi vi har allerede fått flere gode tilbakemeldinger fra tilhørere, forteller Marianne Jansson Bjerkman (bildet), prosjektleder for Cluster for Applied AI i Smart Innovation Norway.

  • Se webinaret i opptak her

Webinaret, som i utgangspunktet skulle var planlagt som et frokostmøte for næringsklyngen Cluster for Applied AI i Simulatorsenteret i Halden, hadde 103 registrerte deltakere. Disse var først og fremst fra klyngen, men det var også flere fra øvrig nettverk og næringsliv.

– Engasjementet viser at klyngens arbeid er relevant for et bredt publikum. Vi ønsker å arbeide videre med fagområdet prediktivt vedlikehold, og oppfordrer alle som er interesserte til å ta kontakt for å undersøke om det finnes muligheter for samarbeid, sier Bjerkman.

Hun legger til at selskapet vil fortsette å tilby digitalt innhold i perioden fremover og råder alle partnere til å ta en titt på Smart Innovation Norways hjemmesider for å få en oversikt over kommende aktiviteter.

Skryt fra Innovasjon Norge

Fredagens AI-frokostwebinar ble avviklet via samhandlingsplattformen Zoom, og var lagt opp slik at foredragsholderen viste sin presentasjon i et stort vindu, mens deltakerne kunne se taleren snakke i et mindre vindu ved siden av. I tillegg kunne man når som helst underveis klikke på knappen «Q&A» for å stille et spørsmål skriftlig, og svaret kom i løpet av kort tid fra relevant hold.

– Min umiddelbare reaksjon etter webinaret var «Fy søren for et bra og på alle måter proft opplegg, og SÅ bra det funket å ta et slikt frokostmøte som webinar!», forteller Helen Gjester (bildet), programansvarlig for Digitalt kompetanseløft – klynger som Omstillingsmotor og spesialrådgiver, avdeling Vekst og Omstilling, i Innovasjon Norge.

Gjester er ikke i tvil om at både innhold og kanal traff deltakerne svært godt, spesialt i den perioden hele verden er inne i nå.

– Innholdet er veldig nyttig og lærerikt for en ikke-teknolog, og webinaret ga god forståelse for anvendelse av AI «i praksis» og teknologiens kommersielle muligheter. Webinar som form og Zoom som kanal fungerte kjempefint, vi kunne både å se og høre de som holdt innlegg og deres slides, samt spørsmål fra deltakerne og svar fra panelet. Hele opplegget ble proft moderert, skryter Innovasjon Norge-rådgiveren.

– Bevis på at det går an

Hun mener webinaret er et prakteksempel på det går an å nå ut til publikum på en god måte selv om fysiske møteplasser er uaktuelle.

– Jeg tror alle som deltok vil bekrefte at dette var et bevis på at webinar er et på alle måter fullverdig alternativ til fysiske møteplasser – faktisk like godt og kanskje bedre. Det eneste man går glipp av er den uformelle praten man kan komme til å ha med andre deltakere, innledere og møtearrangører rett etterpå, påpeker hun, og fortsetter:

– På den positive siden, slipper man spørsmål «fra salen» som ofte tar tid. Det at spørsmålene må stilles skriftlig i en chat, hever terskelen akkurat passe, slik at det blir relevante og konkrete spørsmål. Dette ble godt demonstrert i webinaret, med gode og konkrete spørsmål som gjorde at innlederne fikk mulighet til å utdype og tydeliggjøre. IFEs Tomas Nordlander sitt «real-life» espressomaskin-eksempel var jo helt strålende i så måte!

Nyttig kunnskap

Også Anett Andreassen (bildet), direktør for digitaliseringog utvikling i Statsbygg, fulgte med på webinaret fra sitt hjemmekontor.

– Jeg synes det var interessante problemstillinger og fin bredde i innleggene. For meg var det særlig interessant å høre hvordan Microsoft jobber med AI. Jeg sitter igjen med ny kunnskap om etikk og hvordan vi kan være mer bevisste på hvordan vi bruker data, forteller Andreassen.

Hun tror det er viktig at bedrifter nå klarer å opprettholde aktiviteter og legge til rette for at man kan fortsette og utvikle seg:

– Derfor tror jeg det er viktig at AI-klyngen fortsetter å formidle erfaringer og utfordringer, det vil også legge grunnlag for at noen ønsker å starte opp egne virksomheter og at vi kan få nye gründervirksomheter i gang. Så stå på!

Lærer av eksempler

Fra det globale selskapet HTS maskinteknikk, som leverer høykvalitets mekaniske presisjonskomponenter til undervanns-, rom- og forsvarsindustrien, deltok CTO (Chief Technology Officer) Espen Henriksen-Polanscak. Han synes temaet prediktivt vedlikehold er svært relevant og opplevde samtlige innlegg som innholdsrike og lærerike.

– Jeg satt igjen med en følelse at det finnes muligheter der ute og at samfunnet generelt virkelig har behov for denne teknologien. Webinaret var godt ledet og det var enkelt å følge med. Selv lærer jeg mest av konkrete eksempler og jeg likte veldig godt innlegget om solceller og vedlikehold og drift rundt dette. Det blir veldig tydelig at det her er behov for teknologi for å sikre strømproduksjon i en slik skala, kommenterer Henriksen-Polanscak (bildet).

Han var i utgangspunktet ikke påmeldt det fysiske frokostmøtet, men ble med da han så at det skulle holdes som webinar i stedet.

– Ved å delta på slike virtuelle møter får man faglig påfyll om relevant tematikk. Slike møter er perfekte for en tid som vi er inne i nå, avslutter han.

Om Cluster for Applied AI

  • Ny næringsklynge med oppstart i september 2019 innen anvendt kunstig intelligens (AI).
  • Klyngen ledes og driftes av Smart Innovation Norway.
  • Cluster for Applied AI eksisterer i parallell med Smart Innovation Norways NCE-klynge, NCE Smart Energy Markets.
  • Over 50 partnere fra næringsliv, offentlig sektor og akademia er med så langt
  • Klyngen passer for aktører som anvender AI i dag eller som har besluttet å gjøre det.

Artificial intelligence – what is it and why is it on everyone’s lips?

 
 

Artificial intelligence – what is it and why is it on everyone’s lips?

Used correctly and in the right circumstances, artificial intelligence has the power to help businesses in the private sector as well as the public sector become more efficient and most importantly; more sustainable.

By Research Director at Institute for Energy Technology Tomas Nordlander and journalist Mari Kristine Buckholm

The history of artificial intelligence (AI) goes back to the Dartmouth Conference in New Hampshire in the summer of 1956. That is when the word was first coined. The conference gathered some of the key researchers in the United States, who were computer scientists, to look at the potential of the computer. The researchers had already started looking into making the computer intelligent before that, but the Dartmouth Conference is considered to be the founding event of artificial intelligent as a field.

From that time until now, we have had AI winters and AI springs. Every time there is an AI spring, like 1956, we have a lot of funds coming in. Several companies put a lot of money in, and a lot of promises as well, but some of these promises are not realistic. For example, in 1956, they were talking about the autonomous car and the universal translator, and it was promised to be ready in 10-15 years. But, as we all know, 15 years later there were no autonomous cars.

What happens next is that people get disappointed when AI does not deliver, and almost all the funding stops. A lot of good researchers leave the field and move to other fields. So, every time the AI winter comes, we lose a lot of excellent AI researchers.

Then the spring comes again, because someone has gotten a breakthrough, and the funding comes back. Also, every time we have an AI spring, the charlatans show up as well. People who do not really have AI experience, capabilities or AI products come because there is a lot of money involved. They also make promises, which lead to disappointment – and affect the AI hype.

The lasting AI spring

Today, we are in the middle of an AI spring, but there are still some cold winds. The difference this time, compared to previous AI springs that have turned into winter, is that we have available data from Internet-of-Things (IoT), we have mature algorithms, and we have processing power in the cloud. All this makes the current AI spring unique, and I think it is here to stay. With that said, there will be a lot of disappointments as well, where people are promised gold, but get coal in return.

This is why it is important to remember the history of AI. When I bump into young people around 25-35 years old, they tend to think that AI is only about deep neural network and that everything written about AI that is older than 10 years, is irrelevant. That is a huge mistake. You might think that the autonomous vehicle came from the DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) Grand Challenge or Tesla, but in the 1980s there were autonomous Mercedes Benz cars driving on the highways of France, Germany and Denmark, using AI.

We had cars driving autonomously already in the 80s and people do not know. We have so much more to learn from the history of AI, but people are too short-sighted back in time. Some of the most relevant research papers are not as young as five years old; they might in fact be 20-40 years old.

Hence, if you wish to focus on AI, do not ignore research and results of AI that is older than 5-10 years. You will only do yourself a disfavor and create more work than you need to do.

Definitions of AI

Through the years, there have been many attempts to define what artificial intelligence is. The simplest and most common definition, but a problematic one, is “intelligence demonstrated by machines and software”. The problem is that we do not have a universally agreed upon definition of the word intelligence. If you and I have two different views of what intelligence is, it means we would also have two different views of artificial intelligence.

Therefore, a more comprehensive definition that does not contain the word intelligence would be better: “Machines and software that try to achieve a goal or solve a problem in a changing environment using reasoning, memory, planning, scheduling.” That is artificial intelligence.

Machine learning, on the other hand, is a group of AI techniques (some statistical techniques also belong under the machine learning umbrella). It enables a system to automatically learn and progress from experience without being explicitly programmed.

The most important reason why people and companies should have competence within AI today, is that AI has the potential to help with digitalization. For the Institute for Energy Technology (IFE), digitalization means how organizations use digital technology to enable them to do more with less effort and get it done quicker, safer, and cheaper. If AI can help with that, you will get a competitive advantage compared to those who do not utilize it. Basically, it is about staying in the game and being competitive.

It is also necessary to remember that AI might not always be the solution. There are some problems where people apply AI, when other techniques like statistics or mathematical modelling are way better. I have seen instances where people choose to apply AI to a problem simply because it attracts funding, but they end up using the wrong technique to the problem. They would have had a much more efficient solution if they used mathematical modelling instead.

Nevertheless, used correctly and in the right circumstances, AI has the power to help a large number of businesses in the private sector as well as the public sector become more efficient and most importantly; more sustainable.

When is AI the solution?

We have several examples of smart use of AI in the new Cluster for Applied AI. Many of our cluster members already utilize artificial intelligence in a way that is both efficient and environmentally friendly. In the following, I will present some of the most relevant cases.

At IFE, we produce medicine for prostate cancer. It is a radioactive medicine that is given intravenously to patients, but it has a half-life of two weeks. This means that from we produce it, we have two weeks to give it to the patients, otherwise it does not work. We deliver this medicine from our facility at Kjeller to the entire world, and it must reach the patients, wherever they are, within two weeks. The medicine is kept in a vial and we need to identify if there are dust or particles that make it necessary to discard it.

Previously, this was done manually by people looking at and shaking them against light to check. First of all, they would get a small dose of radiation, which is not dangerous, but not great either. Secondly, it is hard for the human eye to detect these particles. Now, we have project where we use a robot hand to shake the vials and we use machine vision with AI to identify the particles, which can do the job faster, more accurate, and safer than humans, which means better medicine reach the patient faster.

A second example is that of eSmart Systems. The software company uses AI to detect maintenance needs on the masts of power lines.

Previously, when you were inspecting powerlines, you would rent a helicopter and fly along the power lines with a camera and/or binoculars to try to identify what might be broken. This is traditionally known as one of the more dangerous helicopter trips that you can take. There is always high risk involved when working close to power lines, but this method also has a high carbon footprint.

eSmart Systems’ solution is to use drones to inspect instead. These drones can be autonomous or controlled by man and are equipped with a camera connected to artificial intelligence which analyses the power lines and masts in real-time. This means that the operator will know exactly which mast to go to, what tools and parts to bring, and which error to climb up and fix. The AI has been fed with a broad spectrum of images showing all different kinds of masts and potential errors and trained to detect and identify all types of errors. It can recognize and analyze 200 000 images in one hour, whereas a human being would need one year to analyze 100 000 images.

Before, the utilities left a big carbon footprint, there was more risk involved with the helicopter, it was more expensive, and they still did not get as accurate information.

The third example from the cluster is Husqvarna’s production of saw blades for chain saws in Sarpsborg, Norway. They are interested in AI to look at the quality early in the production line. Very often, if there is a mistake early in the production line, they want to detect it as quick as possible. Because when you build a product and it is faulty early on, but you do not know, you invest more money and time building things on top of it. In the end, after spending a lot of time and resources, you find out it does not hold the standard and must throw it away.

Husqvarna wishes to know early in the process if the tolerance, width and height of the product is perfect. If it is not, they will discard it early on. Hence, the company uses AI to detect faults early in the production process, so that they do not invest or use resources unnecessary.

A fourth example is predictive maintenance. Here, IFE has been using AI techniques since the 1980s to assist in safety critical industries. We predict when failure will occur (based on sensor inputs such as vibrations, sound, and electrical profile used) which allow for optimal selection of time to do maintenance. For example, predictive maintenance is used on large water pumps for nuclear installation.

From the public sector, the most relevant examples of smart, and in some cases lifesaving, use of AI are within healthcare. For example, AI can be used to predict breast cancer and help identify tumors. It can analyze databases of people’s medical records to identify pre-diabetics, so that measures can be made and medicine given to prevent them from ever becoming diabetic. Of course, today we have laws and regulations that prevent the sharing of medical records, but these things could be evaluated against how much it is worth.

AI can also be used to analyze what some schools are doing correctly in terms of teaching and learning compared to other schools, or to make sure that elderly can stay at home as long as possible with the help of smart sensors.

AI in the future

To sum up, there are many ways that AI can help both private businesses and entire sectors, including the public sector, to become both more efficient and more sustainable. As discussed, AI is nothing new. The reason why AI is in the wind again, seemingly for good this time, and has become a popular buzzword all over the world, has a combined explanation.

Every time there has been an AI spring, it is because one of the AI techniques has made significant progress. In the 1980s, it was a so-called expert system (computer program that emulates the decision-making ability of a human expert) that suddenly started being able to handle industrial problems which gave the industry a huge benefit. Thus, the AI spring blossomed, before it became winter once again.

What initiated the current AI spring, is neural networks and the progress we have made within that field. A neural network model is originally inspired in design by the human brain (but it is not an artificial brain) and is programmed to recognize patterns. We have managed to, in several different areas, use neural networks with a higher degree of accuracy than humans. For example, a neural network can learn how to play chess against itself and get better and better, until it is better than any human chess player.

Even though we have had great success with neural networks, the focus should shift to other AI techniques as well – which could work very well with neural networks. Because AI is much more than machine learning. The latter has the downside that it is “black box”, which means that we cannot see how the knowledge is represented in the AI model. But a big part of AI techniques and algorithms are “white box”, that people have forgotten a little bit about, where you can actually explain the reasoning for everything. In the future, the important thing will be to combine them.

Going forward, everyone should to gain more knowledge about AI. Attending courses is one thing, but what we really need, are initiatives like Siva’s Catapult centers and the newly formed Cluster for Applied AI, where people and companies can connect, ask questions, test products, share knowledge and experience, and establish collaborations.

If we succeed in creating such a national AI team and work together instead of competing against each other, we will be able to create value within our own borders and become a force to reckon with internationally as the world enters the AI age.

Sign up for the AI+ Virtual Conference 2020

Informasjon til våre klyngepartnere vedrørende coronasituasjonen

 
 

Kjære Partner,

I lys av situasjonen og den felles dugnaden som vi alle nå står ovenfor, er det viktig at vi identifiserer mulighetene som den nye hverdagen gir oss. Vi i Smart Innovation Norway og klyngeteamet vil gjøre vårt ytterste for at dere som partnere skal oppleve at deres selskap tilføres verdi, spesielt nå.

Hvordan vi berøres vil variere, men det er kanskje nettopp nå at man har mulighet til å utforske andre måter å arbeide på, som på sikt kan gi stor verdi for egen organisasjon.

Opplæring, prosjektinitiering og nettverksbygging er viktige stikkord for det våre næringsklynger arbeider med, og dette vil vi fortsette å tilby og arbeide med på digitale arenaer. Vi ønsker også å fungere som sparringspartner og samlende enheter som kan løfte våre partneres situasjon og behov politisk. Vi ønsker derfor å høre fra deg og deres organisasjon angående situasjonen dere nå befinner dere i.

I dette nyhetsbrevet vil du finne informasjon om hvordan din organisasjon kan utnytte noen av de tilbudene som gis til våre klyngepartnere i situasjonen vi nå befinner oss i.

Når det gjelder praktiske forhold knyttet til våre arrangementer og tilbud, gjelder for tiden følgende:

  • NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI vil opprettholde aktivitet og gjennomføre planlagte arrangementer, men vi vil flytte disse over på digitale arenaer. Her vil vi komme tilbake med informasjon per arrangement. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er spørsmål knyttet til noen av de planlagte arrangementene, og meld dere på som før. Det vil utstedes kalenderinvitasjoner der dette er relevant.
  • Den planlagte næringslivsdelegasjonen til Gøteborg og Stockholm med AI på agendaen vil flyttes, og vi vil komme tilbake med ny dato og et spennende program! Interesse for å delta eller vise frem sine løsninger kan fremdeles meldes til marianne.bjerkman@smartinnovationnorway.com
  • Planlagt studietur til Tyskland vil dessverre avlyses, men vi planlegger nettbaserte sesjoner som vi ta for seg de sentrale elementene og læringspunktene som er satt for denne turen, blant annet plattformøkonomi og spin-off-metodikk.
  • Smart Innovation Norway og klyngeteamet vil være tilgjengelig for nettbaserte møter og telefoner, men ikke for fysiske møter på kontoret eller reiser.
  • Husk at vi har et bredt tilbud av aktiviteter som er tilgjengelig for våre medlemmer, også på hjemmekontor!

Om man sparer litt tid ved å sitte på hjemmekontor, kan dette være en gylden mulighet til å få litt påfyll av kunnskap og utvikle sin kompetanse. Vi vil denne våren tilby en rekke live webinarer innen følgende områder til våre medlemmer:

Vi vil også legge til rette for at vi kan starte arbeid med prosjektideer i nettverket vårt, for eksempel gjennom onlinemøter og webinarer. Dersom deres selskap eller organisasjon har ideer til prosjekter som kan passe for flere i nettverket, kan vi hjelpe til med fasilitering og med å knytte de rette kontaktene. Vi har også tett dialog med virkemiddelapparatet i forhold til de mulighetene som finnes her.

Klyngene ønsker å fungere som samlende enheter for medlemmene våre – ikke bare når det gjelder til politisk dialog, men også når det gjelder å se på synergier i en tid hvor daglig drift er krevende for mange. Vi vil derfor gjerne høre om deres situasjon og utfordringer slik at vil kan løfte disse videre politisk og til våre kontakter i virkemiddelapparatet! På denne måten kan klyngene bidra til å utforme ordninger som er relevante for dere.

Samlet vil vi stå sterkere gjennom denne perioden, og vi som utgjør Smart Innovation Norway og klyngeteamet vil strebe etter å gjøre dugnaden lettere å gjennomføre for våre partnere!

Med beste hilsener,

klyngeteamet i Smart Innovation Norway

Kontakt oss

Prosjektledere i NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI:

Victoria Næss Jensen

Marianne Bjerkman