Energikommisjonen har gitt oss sju år til å bygge den kraften som trengs for å møte behovet som den grønne omstillingen trenger. Samtidig må vi effektivisere dagens energiforbruk. Hvordan skal vi få til det? Noen av svarene kom under seminaret til energiklyngen NCE Smart Energy Markets.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Bruke elbilbatterier som lagringsressurs i strømnettet. Bygge ut vind-, sol- og kjernekraft. Øke digitaliseringen og dele mer data. Etablere nye samarbeid på tvers av bransjer. Utvikle innovative teknologiske løsninger.

Alternativene for å løse energikrisen er mange og gode, og mye er allerede igangsatt. Men det er fortsatt en lang vei å gå, viser oppsummeringen av energiseminaret i Halden i juni.

– Vi trenger mange løsninger samtidig, og vi trenger samspill mellom dem, sa klimarådgiver i Fredrikstad kommune, Guro Nereng, fra scenen.

– Utfordrende situasjon

Hun fokuserte på kraftsituasjonen i Søndre Viken bestående av kommunene Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Halden og Aremark. Der er det mangel på kraftoverførsel i flere områder, og behovet for økt strømnettkapasitet og ny kraftproduksjon er stort.

Nereng påpekte også utfordringen med at dagens rammevilkår stikker kjepper i hjulene for gode løsninger i enkelte tilfeller. Som eksempel trakk hun fram bruk av overskuddsenergi fra avfallsforbrenningsanlegg. I dag forskjellsbehandles forbrenningsanleggene internt i Norge og med Sverige når det gjelder karbonkostnader, noe som kan gjøre overskuddsenergien for dyr for industrien.

– Det er kompliserte sammenhenger, men vi risikerer at forbrenningsanleggene kan komme til å fyre for kråka mens industrien fyrer med mer naturgass. I verste fall fører dagens situasjon til tap av arbeidsplasser eller økte klimagassutslipp – eller kanskje begge deler. Det er en utfordrende situasjon vi står i, sier hun.

Et viktig skritt på veien til forbedring er ifølge Nereng å jobbe langsiktig for å endre rammevilkårene slik at utfordringer knyttet til omkringliggende infrastruktur kan løses. Et annet sentralt tiltak er å se på alternative løsninger som fleksibilitet og lagring av kraft.

– Det vil sannsynligvis hjelpe oss et godt stykke på vei selv om det ikke dekker hele behovet, sier hun.

• Se de ulike innleggene fra energiseminaret her!

Batterier på hjul er en del av løsningen

En av foredragsholderne på seminaret som hadde fokus på fleksibilitet og lagring, var Tom Orvei fra Current. De leverer en teknologisk løsning som gjør det mulig å bruke strømmen på bilbatterier som en ekstra ressurs i strømnettet.

I dag er alle kjent med enveislading av elbiler. Men bilindustrien har blitt enige om at i 2025 skal alle nye elbilbatterier være mottakelige for toveislading slik at man kan hente strøm tilbake til strømnettet.

Teknologien kalles Vehicle-to-grid (V2G) og kan oversettes med «kjøretøy til strømnett». Løsningen innebærer at batteripakken til elbiler fungerer som strømlagringsplass som er tilgjengelig for strømnettet. Når belastningen i nettet og strømprisen er lav, lades batteriet, og når belastningen er stor, kan strømmen føres tilbake.

Denne løsningen gjør elbilen i stand til å jevne ut belastningen i nettet og redusere strømtoppene.

En sentral del av arbeidet fram mot 2025, er å utvikle en teknisk V2G-standard for bilbransjen.

– Her er mange aktører involvert, så bilprodusentene, nettselskapene og forbrukerne trenger å bli enige om spillereglene og hvordan dette skal fungere, sier Tom Orvei.

Utnytter dagens kapasitet bedre

Den teknologiske løsningen til Heimdall Power er et annet eksempel på hvordan man kan møte behovet for mer kraft på en annen måte enn å bygge ut strømnettet.

Bedriften lager smarte løsninger for nettselskap som gjør dem i stand til å utnytte de eksisterende nettressursene enda bedre.

– Nettselskapene får et kunnskapsgrunnlag til å ta gode beslutninger langs hele verdikjeden til nettselskapet, sier Vice President Regulatory Affairs Vivi Mathiesen.

Hun trakk fram Energikommisjonens konklusjon om at vi må ha mer av alt – raskere – for å ha mulighet til å løse energikrisen og forklarte hvordan Heimdall Powers sensorteknologi i kombinasjon med programvare hjelper nettselskapene med å planlegge drift, vedlikehold og investeringer på en mer målrettet måte.

– Med de ambisiøse målene fra Paris-avtalen og klimaproblemene vi står ovenfor, har vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, påpeker Mathiesen.

– Vi må gjøre det som virker

De rundt 130 deltakerne fikk servert et tettpakket program med hele 19 foredragsholdere i Smart Innovation Arena i Halden.

Engasjerte politikere, forskere, gründere, bedriftsledere, klimarådgivere  og næringslivsaktører bidro med erfaringer, utfordringer, løsninger, ideer, meninger og kunnskap innenfor rammen på NCE Smart Energy Systems’ seminar: Hvordan løser vi energikrisen i Søndre Viken.

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomiteen for Østfold Arbeiderparti og var en av foredragsholderne. I sitt politiske virke er det viktig for ham å komme ut og møte dem som opplever krisen på nært hold.

– Jeg er veldig glad for at dere tar initiativ til denne typen samlinger fordi vi trenger å komme sammen og diskutere utfordringer. Og det er særlig positivt at dere har fokus på problemløsing og ikke ren problembeskrivelse, sier han.

Lauvås finner både kunnskap og inspirasjon i å delta på seminarer og andre møteplasser. Utfordringene er velkjente for de aller fleste, så nå gjelder det å finne løsninger.

Ap-politikerens viktigste prioritet er derfor å få på plass et regulatorisk system som gjør det mulig for kommuner, bedrifter og andre å spare energi, produsere mer energi og nå klima- og miljømålene.

– Det finnes ikke én løsning på energikrisen. Det er mange, små og store sammen. Vi som lager rammene og regelverket, må sørge for å gjøre vår jobb ut fra de gode, faglige innspillene vi får. Vi må høre på dem som kan dette slik at det er mulig å gjennomføre det som virker, sier Stein Erik Lauvås.

Energiseminaret er en del av prosjektet “Bærekraftig næringsutvikling i transportsektoren” som NCE Smart Energy Markets gjennomfører sammen med transportklyngen SAMS Norway og teknologiklyngen Kongsberg Technology Cluster. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Eli Haugerud fra Smart Innovation Norway skal lede arbeidet med å etablere en ny møteplass på tvers av landets mange klynger.

Initiativtaker til det nye klyngenettverket er FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som har flesteparten av klyngene som medlem.

Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger. 

– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.

Prosjektleder med mye erfaring

Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.

Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger. 

– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud. 

– Glade for å gi noe tilbake

 I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.  

– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.

Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.

– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.

Smart Innovation Norway researchers Dr Iliana Ilieva and Prof Bernt A. Bremdal, together with co-authors Kristoffer Tangrand and Shayan Dadman from the Arctic University of Tromsø, got their scientific article E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region published in World Electric Vehicle Journal (WEVJ) in February 2023.

The article is a result of ongoing work within the CINELDI project, an eight-year Research Centre under the FME scheme (Centre for Environment-Friendly Energy Research).

The E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region paper presents a method for determining the economic incentives and limitations for a battery used for peak clipping (also with reference to mobile batteries).

A ratio called the R-factor has been introduced, which helps determine the energy demand to curb the peak.

The paper’s results embrace different investment scenarios showing what battery capacity can be expected, dependent on interest rates, payback time and potential savings in power tariffs due to curtailment.

In addition, the paper introduces the “wrench and cut” concept, which can help improve the investment case for batteries by combining battery operations with standard demand response operations.

In particular, the effect of using a limited form of demand response-based load deactivation together with a battery has been analyzed. Data from the Interreg North-funded project Smart Charge (2019-2021) has been utilized in the paper.

– Our findings are highly relevant for vehicle-to-grid/vehicle-to-building developments where a vehicle is considered a mobile battery. The results we provide in our paper open avenues for enhanced utilization of mobile or stationary batteries, something that will have a particularly positive effect on regions such as the Arctic, where coal is still a major energy source, says Dr Ilieva.

• Read the paper
• See all scientific publications

Facts about WEVJ:

The World Electric Vehicle Journal is the first peer-reviewed international scientific journal that covers all studies related to battery, hybrid, and fuel-cell electric vehicles comprehensively.

It is the official journal of The World Electric Vehicle Association (WEVA), and its members are the European Association for e-Mobility (AVERE), the Electric Drive Transportation Association (EDTA), and the Electric Vehicle Association of Asia Pacific (EVAAP).

The WEVJ is published quarterly online by MDPI.

I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.

Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.

Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.

– Godt egnet som kompetansemegler

Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.

Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.

– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.

Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.

– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.

– Skal bli mer lønnsomme enn de er i dag

Kompetansemeglerordningen er finansiert av Forregion-programmet til Viken fylkeskommune som skal mobilisere til økt bruk av forskning som et innovasjonsgrep.

Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.

Dale tilbyr sin kompetanse og rådgivning innenfor teknologi sammen med Per Olve Tobiassen fra SpinOn AS på Kongsberg.

– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.

Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.

Behov for veiledning

De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.

Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.

– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.

Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.

Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.

– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.

Kort vei til kompetanse og nettverk

Funksjonen “kompetansemegler” ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.

Les mer om Smart Innovation Norways næringsklynger:

• Cluster for Applied AI
• Cluster for Decommissioning and Repurposing

Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.

– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.

Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.

En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.

– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.

Praktisk informasjon

Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.

Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.

Kunstig intelligens blir en stadig viktigere driver for økt produktivitet og effektivitet i organisasjoner over hele verden. Det kan hjelpe virksomheter med å automatisere rutineoppgaver, forutsi fremtidige trender og hjelpe med å ta bedre beslutninger.

Smart Innovation Norway har sammen med Circular Packaging Cluster startet prosjekt MOMAI, som skal hjelpe bedrifter i emballasjens verdikjede med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens.

Gjennom prosjektet kan bedrifter få generell kompetanse og forståelse for muligheter for bruk av AI, kartlegge utfordringer og muligheter i virksomhetene. De kan også bli introdusert til teknologiselskaper som utvikler løsninger for hver bedrifts behov.

AI og data: Nøkkelen til industriens utfordringer?

EU-kommisjonen har lagt frem et omfattende forslag til ny emballasjeforordning med krav og bestemmelser innenfor avfall, gjenbruk og resirkulering. Forordningen har som mål å redusere emballasjeavfallet, øke kvaliteten på, og bruken av resirkulert råvare i emballasje, samt å stille krav til øket bruk av gjenbruksløsninger.

Men hvordan kan man gjøre dette samtidig som behov knyttet til produktkvalitet og kundens krav til funksjonalitet tilfredsstilles? Det er stor sannsynlighet for at noen av løsningene ligger i dataanalyse og automatiserte intelligente systemer.

Datahåndtering er første steg mot sirkulær utvikling

Kunstig intelligens kan blant annet gjøre materialbruk mer effektiv ved å sikre at gode beslutninger tas for en mer sirkulær flyt av ressurser, hjelpe med spesialtilpassing av emballasje og optimalisere logistikk og distribusjon.

Men for å bygge slike systemer er man avhengig av å ha tilgang på data av god kvalitet.

Ser etter fremtidsrettede virksomheter

Circular Pacaging Cluster og Smart Innovation Norway mener bedrifter i emballasjeindustrien kan få store forretningsmessige fordeler ved å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. Vi ser nå etter fremtidsrettede virksomheter som ønsker å kartlegge sitt potensial for å bli mer datadrevne.

Mer informasjon og utfylling av kontaktskjema finnes på prosjektets nettside!

MOMAI (Mobilisering og Modning for AI) er delfinansiert av Viken fylkeskommune.