Hvordan utnytte kunstig intelligens i emballasjeindustrien?
Kunstig intelligens blir en stadig viktigere driver for økt produktivitet og effektivitet i organisasjoner over hele verden. Det kan hjelpe virksomheter med å automatisere rutineoppgaver, forutsi fremtidige trender og hjelpe med å ta bedre beslutninger.
Prosjektet MOMAI skal hjelpe emballasjebedrifter med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. FOTO: Illustrasjonsfoto
Gjennom prosjektet kan bedrifter få generell kompetanse og forståelse for muligheter for bruk av AI, kartlegge utfordringer og muligheter i virksomhetene. De kan også bli introdusert til teknologiselskaper som utvikler løsninger for hver bedrifts behov.
AI og data: Nøkkelen til industriens utfordringer?
EU-kommisjonen har lagt frem et omfattende forslag til ny emballasjeforordning med krav og bestemmelser innenfor avfall, gjenbruk og resirkulering. Forordningen har som mål å redusere emballasjeavfallet, øke kvaliteten på, og bruken av resirkulert råvare i emballasje, samt å stille krav til øket bruk av gjenbruksløsninger.
Men hvordan kan man gjøre dette samtidig som behov knyttet til produktkvalitet og kundens krav til funksjonalitet tilfredsstilles? Det er stor sannsynlighet for at noen av løsningene ligger i dataanalyse og automatiserte intelligente systemer.
Datahåndtering er første steg mot sirkulær utvikling
Kunstig intelligens kan blant annet gjøre materialbruk mer effektiv ved å sikre at gode beslutninger tas for en mer sirkulær flyt av ressurser, hjelpe med spesialtilpassing av emballasje og optimalisere logistikk og distribusjon.
Men for å bygge slike systemer er man avhengig av å ha tilgang på data av god kvalitet.
Ser etter fremtidsrettede virksomheter
Circular Pacaging Cluster og Smart Innovation Norway mener bedrifter i emballasjeindustrien kan få store forretningsmessige fordeler ved å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. Vi ser nå etter fremtidsrettede virksomheter som ønsker å kartlegge sitt potensial for å bli mer datadrevne.
MOMAI (Mobilisering og Modning for AI) er delfinansiert av Viken fylkeskommune.
På vei mot smarte samfunn
Kan smarte byer redde verden? Dette var tittelen på Abelias konferanse “Smart innbygger, smart by”, som ble avholdt den 26. mai i hovedstaden. Noen av foredragsholderne var blant annet Oslos byrådsleder Raymond Johansen, Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Ole Gabrielsen i Smart Innovation.
I Smart Innovation og NCE-klyngen har vi allerede jobbet lenge med konseptet Smarte byer, og vi har levert og igangsatt mange konkrete prosjekter for kommuner på Østlandet. Smart Energi Hvaler-prosjektet er et godt eksempel på et Smart City-prosjekt som har fungert som en god arena for by og bygd-utvikling, og som har lagt grunnlaget for effektiv oppstart og oppskalering av andre Smart City-prosjekter i flere kommuner.
I tillegg til Smart Hvaler-prosjektet, trakk også Ole Gabrielsen frem det banebrytende prosjektet rundt virtuell kortidsavdeling, som er et ettårig FoU-samabeid mellom Halden kommune, Smart Simulations, eSmart Systems og NCE Smart Energy Markets. Prosjektet skal se på mulighetene for å ha pasienter på virtuell korttidsavdeling ved hjelp av en IT-plattform levert av eSmart Systems, og er et viktig grep kommunen tar i veien mot å få en smartere og mer fleksibel hverdag for innbyggerne sine.
Klyngene Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets tilbyr gratis videreutdanning til sine medlemmer.
– Ledere uten kunnskap om kunstig intelligens går glipp av mange muligheter
Å ha et bevisst forhold til kunstig intelligens og forstå potensialet i teknologien, kan ta bedrifter til nye høyder.
Valeriya Naumova er daglig leder i Simula Consulting og en av dem som har utarbeidet det gratis videre- og etterutdanningsløpet som medlemmer i Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets får tilbud om. – Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er og hvordan de kan bruke teknologien strategisk i sin bedrift, sier hun. FOTO: Privat
Sammenlignet med den tradisjonelle industrien som oppsto på 1800-tallet, er kunstig intelligens en ny type teknologi. Men sannheten er at begrepet «kunstig intelligens» oppsto på 1950-tallet, og drømmen om å skape intelligente maskiner kan man spore helt tilbake til de gamle grekerne, ifølge en artikkel fra Teknisk Ukeblad.
Likevel er det en utfordring for mange av dagens ledere å forstå hvordan de skal bruke kunstig intelligens på en strategisk måte i sin bedrift.
– Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er, og ikke minst at de skjønner hva denne teknologien kan gjøre for dem og hvordan de kan bruke den strategisk. Hvis ikke, går de glipp av mange muligheter, sier Valeriya Naumova, daglig leder hos Simula Consulting.
– Enormt potensial
Simula Consulting er et firma som bygger bro mellom forskningsmiljøene og virksomheter innen offentlig og privat sektor, og som blant annet jobber med å utdanne ledere innen kunstig intelligens. Bedriften er også medlem i Smart Innovation Norway’s næringsklynge Cluster for Applied AI (CAAI). Det er derfor naturlig at Simula er blant bidragsyterne til etter- og videreutdanningsopplegget som tilbys klyngemedlemmene hos CAAI og NCE Smart Energy Markets til høsten.
– Dersom man skal lykkes med innovasjon for bærekraftig vekst, er det å arbeide med bedriftsintern kompetanseheving avgjørende. Kunstig intelligens er en teknologi som har et enormt potensial for virksomheter i årene som kommer, og det fine med dette løpet er at opplæringen skjer på virksomhetenes premisser, forteller Marianne Bjerkman, leder for CAAI.
Får bedre forståelse
Opplæringsløpet i kunstig intelligens er beregnet på ledere og mellomledere fra forskjellige virksomheter og domener. Opplæringen skjer i september og oktober og gjennomføres med fysiske samlinger på ulike lokasjoner på Østlandet.
Etter endt opplæringsløp skal deltakerne blant annet forstå hva kunstig intelligens er, hva slags problemstillinger teknologien egner seg til å løse, hvilken rolle data spiller og hvordan man sikrer seg godt nok datagrunnlag til å arbeide med kunstig intelligens, hvilke farer som oppstår ved å benytte data feil, hvordan kunstig intelligens bør implementeres i bedriftens forretningsmodell, og hva slags kompetanse som kreves i virksomheten.
Flere samarbeidspartnere
– Det er stor forskjell på tradisjonell teknologi og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en interaktiv teknologi som utvikles og forbedres hele tiden ved at nye data legges inn. Men det er ikke bare å sette i gang med å bruke kunstig intelligens. Bedriftens infrastruktur, datagrunnlag og ansatte må gjennom en tilpasning og opplæring for å få best mulig utbytte av teknologien, sier Valeriya Naumova.
Videre- og etterutdanningsløpet som klyngene til Smart Innovation Norway tilbyr, er støttet av Viken fylkeskommune. Det gjør at tilbudet er gratis for klyngemedlemmene. Målsettingen til fylkeskommunens støtteordning, er økt økonomisk verdiskapning, styrket konkurransekraft og flere arbeidsplasser i Viken gjennom realisering av næringsutviklingsprosjekter.
Opplæringen utvikles og leveres av erfarne teknologer fra Simula Consulting og Institutt for Energiteknikk, og Digital Norway og Smart Innovation Norway bidrar med sin brede kompetanse knyttet til opplæring, nettverk og fasilitering.
Spørsmål?
Kontakt Marianne Jansson Bjerkman på +47 924 14 854 eller via e-post.
Bidrar til nytt nasjonalt senter som skal få fart på bruken av kunstig intelligens
Smart Innovation Norway er en av partnerne bak nysatsningen Nemonoor. Ordningen skal gi virksomheter innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere tilgang til kunnskap om anvendt kunstig intelligens (KI). – Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut KI, sier administrerende direktør Kjell Reidar Mydske. FOTO: Anja Lillerud/Mari Kristine Buckholm.
Næringslivet får enda kortere vei til noen av landets beste aktører innen kunstig intelligens når Smart Innovation Norway og sju andre sterke nasjonale aktører går sammen og etablerer initiativet Nemonoor.
Smart Innovation Norway har over de senere årene engasjert seg sterkt innenfor kunstig intelligens (KI). Blant annet har selskapet bygd opp Cluster for Applied AI, en næringsklynge hvor bedrifter med ekspertise innen KI kan få videreutvikle seg og få testet ut teknologien med nye partnere.
Sammen med en rekke sterke aktører innenfor KI, deriblant Digital Norway, har Smart Innovation Norway nå fått innvilget en større EU-søknad. De skal danne en såkalt European Digital Innovation Hub (EDIH) som skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet. Senteret skal hete Nemonoor.
– Dette er et prestisjefullt oppdrag og en fantastisk mulighet for norske bedrifter til å øke satsingen på kunstig intelligens gjennom tilgang til både de beste ressursene i landet og en tett kobling til sterke fagmiljøer i EU, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor.
Gir tilgang på kunnskap
Ordningen retter seg mot private og offentlige virksomheter over hele landet. Hensikten med ordningen er gå gi virksomhetene tilgang til den kunnskapen om anvendt kunstig intelligens (KI) som er bygget opp med basis i mange års forskning, utvikling og innovasjon.
Ved å gå tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket er målet at de skal lykkes med å ta i bruk KI som en integrert del i virksomheten.
– Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut dette. KI omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å anvende kunstig intelligens til beste for kundene, sier administrerende direktør hos Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske.
I første omgang vil Nemonoor bidra til virksomheter som jobber innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere. Anvendelse vil primært fokusere på løsninger som bygger på prediksjon, maskinsyn og språkmodeller.
– Vi ser frem til å jobbe tett med de andre nasjonale og europeiske innovasjonsnavene for å sikre at virksomhetene får tilgang til de aller beste og mest relevante tjenestene de trenger, sier Andreassen.
EDIH-er i alle EUs medlemsland
European Digital Innovation Hubs (kan uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program. Formålet er å sikre at private og offentlige virksomheter rustes til å ta i bruk avanserte digitale teknologier.
EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er fordelt på alle EUs medlemsland i den hensikt å sikre at kunnskapen som finnes i hvert enkelt land, gjøres tilgjengelig for virksomheter i andre EU-land.
Norge fikk innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.
Nemonoor består av DigitalNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA.ai/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Smart Innovation Norway og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), og aktivitetene starter opp høsten 2022.
Smart Energy Systems med spennende batteriprosjekt
– Målsettingen er å redusere folks strømutgifter
Energy Bank kan bidra til at private husholdningers strømfaktura reduseres med minst 20 prosent. Det er målet med prosjektet AI Battery Optimizer som Alexander Finn (t.v.) og Fred Martin Langøy hos Smart Energy Systems er i gang med sammen med Smart Innovation Norway. – Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy. FOTO: Smart Energy Systems
20 prosent lavere strømregning. Det mener Fred Martin Langøy i Smart Energy Systems at er mulig å få til med deres batteriløsning Energy Bank. Teknologien skal de utvikle sammen med Smart Innovation Norway.
Solcellepanel på taket og batteri i boden. Disse to elementene er alt som skal til for å gjøre private husholdninger til små selvstendige kraftverk som produserer og lagrer egen strøm.
Fredrikstad-bedriften Smart Energy Systems skal fram til oktober neste år jobbe med å utvikle teknologi som gjør det lønnsomt for privatmarkedet å installere løsningen.
– Vår målsetting er at folk skal få redusert strømregningen med minst 20 prosent gjennom vårt batteri Energy Bank, sier daglig leder Fred Martin Langøy.
Regionale forskningsfond Viken (RFF Viken) har innvilget hele søknaden på 3,13 millioner kroner, og Langøy er glad for at flere har tro på prosjektet og ser nytten av teknologien som skal utvikles.
Flere fordeler med lagring av strøm
Ifølge nettstedet solenergi.no har antall solcellepanel i Norge økt enormt de siste årene. Men en av utfordringene er at det ikke finnes lagringsmuligheter for overskuddsstrøm. Dermed forsvinner den strømmen som panelet produserer, men som ikke blir brukt, ut i det lokale strømnettet.
– Overskuddsstrøm fra solcellepaneler er som oftest mer tjent med å lagres på batteri enn å leveres ut på nettet. Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy.
FAKTA OM AI BATTERY OPTIMIZER
Prosjektnavn: AI Battery Otimizer
Hensikt med prosjektet: Utvikle AI-teknologi for å unytte batteriet Energy Bank optimalt samt kommersialisere batteriteknologien
Prosjektdeltakere: Smart Energy Systems og Smart Innovation Norway
Prosjektstøtte: 2 millioner
Prosjektperiode: 2 år
I Energy Bank kan man lagre egenprodusert overskuddsstrøm samt strøm som man kjøper fra strømnettet når prisene er lave. Denne strømmen kan man bruke når strømprisene er høye eller for å unngå høy nettleie.
– Man kan stille inn batteriet slik at det overtar strømforsyningen når forbruket krysser en viss effektgrense. På den måten kan hver enkelt husstand kontrollere strømutgiftene sine på en bedre måte, forklarer Langøy.
Med effekt menes den mengde strøm som brukes samtidig. Nettleien beregnes ut fra hvor mye strøm husstanden bruker, og innføringen av effekttariff skal få kundene til å bruke strøm på en smartere måte for bedre utnyttelse av strømnettet. Et jevnt forbruk gjennom døgnet er mer lønnsomt enn å bruke mye strøm samtidig.
Miljøvennlig og kostnadsbesparende
Samfunnet står overfor en omfattende elektrifisering, og Langøy ser på Energy Bank som en del av løsningen. Jo flere husstander som kan sørge for deler eller hele av sitt eget strømforbruk, jo mindre blir behovet for utbygging av det lokale strømnettet.
Et trekk ved samfunnsutviklingen som forårsaker en stor del av behovet for elektrisitet, er andelen elbiler på norske veier. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2021 var to av tre nye personbiler i Norge elbiler. Lading av elbil er noe av det som krever mest strøm i norske husstander, og Langøy mener det vil bety store besparelser for nettselskapene dersom flere privatpersoner tar i bruk batteriteknologi.
– Hvis for eksempel «alle» i et boligområde har elbil, fører det til økt strømbehov og i de fleste tilfeller et krav om flere og større kabler inn til husene. Med Energy Bank reduseres behovet for utbygging av lokalt strømnett, sier han.
Langøy trekker også fram miljøperspektivet ved utnyttelse av moderne batteriteknologi. CO2-avtrykket blir mindre når man slipper å bygge ut strømnettet.
– Sammen med Smart Innovation Norway har vi jobbet med å utvikle AI-basert teknologi i noen måneder allerede, og vi gleder oss til fortsettelsen. Ved å kommersialisere Energy Bank gjennom dette EU-prosjektet, sparer vi privatpersoner og nettselskaper for kostnader og miljøet for CO2-utslipp, oppsummerer Fred Martin Langøy.
Nå har vi blitt enda bedre på å bidra til innovasjon
Europa gjør det, og Smart Innovation Norway gjør det. Halden-bedriften satser på «communities» og styrker klyngevirksomheten, Smart City-satsningen og forskningsarbeidet. Ved å jobbe tettere sammen og fordele ressursene bedre, skapes mer innovasjon.
I dagens verden blir samarbeid, fellesskap og medvirkning stadig viktigere. Det merkes ute i Europa, og det merkes på hjemmebane.
Som en konsekvens av denne samfunnsutviklingen, styrker og utvider Smart Innovation Norway satsningen sin innen næringsklynger, smart city og samfunnsvitenskapelig forskning. Bedriften lanserer Smart Innovation Communities og ruster seg for videre arbeid ved å ansette flere kloke hoder, inngå nye og spennende avtaler, jobbe videre
– En styrke for å bli tildelt nye EU-prosjekt
– Dette er veldig spennende. Det er naturlig nok forskjell på innovasjon hos kommunene i Smart City-arbeidet og hos det private næringslivet i klyngene våre, men mange ganger er det de samme driverne og de samme utfordringene man står overfor, og ofte er det de samme verktøyene vi trenger å ta i bruk. Selv om vi jobber litt på forskjellige måter i de forskjellige områdene, handler mye om å skape trygghet og engasjement for å drive innovasjon gjennom å tenke bærekraftig og ta i bruk digitaliseringsmuligheter. Smart City-arbeidet og klyngevirskomheten henger veldig tett sammen, sier leder av Smart Innovation Communities, Eli Haugerud.
Ute i Europa har man et stort og stadig økende fokus på det menneskelige aspektet ved forskingsprosjekter og innovasjonsarbeid. Smart Innovation Norways forskningsområdet for dette heter Social Innovation. Denne kompetansen er meget relevant for både kommuner og klyngepartnere. Kunde-, innbygger- og brukerforståelse er sentralt i all innovasjon, og Social Innovation vil derfor også fokusere på Smart City-forskning framover.
– Vi ønsker å sette brukerne i fokus, og det er akkurat det de samfunnsvitenskapelige forskerne våre gjør. De ser på brukerne og brukernes behov og hvordan innovasjon påvirker dem, sier Haugerud.
Hvert fokusområde kommer til å stå sterkere ved å jobbe enda tettere sammen. Kommuner i Smart City-arbeidet kan være piloter i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsprosjekt både i Norge og i EU. Klyngene kjenner næringslivet og kan bidra med riktige forskningspartnere. De samfunnsvitenskapelige forskerne bidrar inn i smart city-prosjektene og klyngearbeidet med den menneskelige tilnærmingen til innovasjonsarbeidet.
– Dette kommer til å være en styrke for oss når det gjelder å bli tildelt nye og relevante EU-prosjekter, konstaterer Haugerud.
Over halvparten av all verdiskapning i Norge skjer i offentlig sektor. En av Smart Innovation Norways viktigste oppgaver er å hjelpe andre til å bli bedre til å innovere, og kommunene og offentlige bedrifter er viktige aktører både som kunder og som oppdragsgivere for norsk næringsliv.
Å skape et godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt avgjørende, og administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, ser helt klart at Smart Innovation Communities kommer til å forbedre og øke innovasjonsarbeidet hos begge parter.
– Det er en styrke hos oss at vi kan bruke den kompetansen vi har om og med offentlig og privat sektor til hverandres gjensidige forsterkning slik at vi begge blir bedre. Gjennom Smart Innovation Communities kan ressursene jobbe mer og bedre på tvers, kompetansen deles mer, og vi åpner for enda mer læring mellom privat og offentlig sektor, påpeker han.
Mydske er fornøyd med at Halden-bedriften videreutvikler sitt mangeårige gode arbeid innen Smart City. EU er veldig tydelig på at Smart City og brukermedvirkning er viktig, og begrepet «communities» beskriver en metodikk som blant annet handler om at man må jobbe åpent og sammen for å klare å realisere og kommersialisere forskning.
– Vi må satse på åpen innovasjon. Vi er nødt til å samarbeide. Alternativet er at teknologiene utvikles og innovasjonen skjer i selskaper i Kina og USA som i neste omgang kommer hit og skal selge tjenestene sine her. Det vil EU motvirke. Derfor satser EU på «communities», og derfor satser vi på Smart Innovation Communities, sier Kjell Reidar Mydske.
• Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.
• En av Smart Innovation Norways hovedoppgaver er å fremme innovasjon blant offentlige og private aktører.
• Mange års erfaring med innovasjonsarbeid ligger bak bedriftens lansering av Smart Innovation Communities, som er en styrking og utvidelse av bedriftens satsning innen klyngevirksomhet, Smart City-arbeid og samfunnsvitenskapelig innovasjon.
• For å kunne bidra til innovasjon på en enda bedre måte i både privat og offentlig sektor, knytter Smart Innovation Norway fagområdene enda tettere sammen og åpner for mer samarbeid på tvers.
• Målet er å øke innovasjonstakten samt å realisere og kommersialisere enda mer av innovasjonen gjennom Smart Innovation Communities.
Smart Cognition landet 100.000 kroner i designstøtte
Landet 100.000 kroner i designstøtte:
– Betyr at plattformen vi utvikler får et skikkelig løft
Oppstartsselskapet Smart Cognition er én av to blant totalt 68 søkere som har fått tildelt støtte fra stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) til sitt prosjekt «Aktiv fritid ved hjelp av tilrettelagt informasjon og inkluderende kommunikasjon».
– Vi har fått 100.000 kroner i såkalt designstøtte, som i sin helhet går til en profesjonell designpartner. Vi har allerede inngått avtale med designbyrået Halogen, og arbeidet starter i august, forteller en glad Sven Erik Tønnesen, gründer og daglig leder i Smart Cognition.
I starten av juni kom nyheten om at selskapet, som er klyngepartner i Cluster for Applied AI, hadde kommet gjennom nåløyet i konkurranse med 67 andre bedrifter. Søknaden ble utarbeidet i samarbeid med Sunnaas sykehus og støtten tildeles av stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA).
– DOGA er genuint opptatt av inkludering. De ser etter prosjekter som på en nyskapende måte kan bidra til et mer inkluderende samfunn gjennom utvikling av et nytt hverdagsprodukt, tjeneste eller digital løsning til glede og nytte for alle, uavhengig av funksjonsevne, alder, kulturell eller språklig bakgrunn, forklarer Tønnesen.
Tydelig fokus på inkludering
Smart Cognition leverer en nyskapende samhandlingsplattform for deling av informasjon om kultur og fritidsaktiviteter mellom kommuner, frivillige organisasjoner, lag/foreninger, privatpersoner eller andre som har et aktivitetstilbud de ønsker å formidle informasjon om, og mennesker med og uten funksjonsnedsettelser. Plattformen forvandler en arrangørs informasjon om frititidsaktiviteter til et innhold tilpasset den enkelte bruker av en spesielt utviklet app, slik at alle kan forstå – uansett funksjonsnivå.
De tildelte designmidlene fra DOGA er øremerket prosjektet «Aktiv fritid ved hjelp av tilrettelagt informasjon og inkluderende kommunikasjon».
– Prosjektet har mange gode kvaliteter og potensial i seg som DOGA gjerne vil se videre til en inkluderende løsning for et stort mangfold av mennesker. Ifølge stiftelsen skilte vi oss ut på grunn av vårt tydelige fokus på inkludering. Å involvere mennesker med funksjonsnedsettelser gjennomsyrer alt vi gjør. For oss er det helt naturlig, nærmest automatikk, å tenke hvordan det arbeidet vi gjør kan komme absolutt alle til gode, sier Tønnesen.
Vil bidra til holdningsendring
DOGA er en del av det norske virkemiddelapparatet for å skape nye produkter og tjenester og er pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. Smart Cognition-gründeren opplever tildelingen som en solid anerkjennelse av både arbeidet selskapet gjør og deres fokus på inkludering.
– Støtten betyr at plattformen vi utvikler får et skikkelig løft. Design er et eget fagområde som vi ikke har egen kompetanse på, og det å få profesjonell hjelp til utforming av for eksempel brukergrensesnitt er noe vi lenge har ønsket oss, påpeker Tønnesen. Han legger til:
– Men det aller viktigste er at økt oppmerksomhet om oss medfører økt oppmerksomhet om mennesker med funksjonsnedsettelser og deres situasjon. I tillegg til å utvikle gode løsninger skal vi også bidra til en bevisstgjøring og holdningsendring i samfunnet om mennesker med funksjonsnedsettelser og de ressursene de faktisk er i besittelse av.
Innholdsrik høst i vente
Neste steg for oppstartsbedriften er, ved siden av samarbeidet med Sunnaas, Halogen og DOGA, å videreutvikle sin Aktiv Fritid-plattform til å omfatte fritidskortordningen sammen med Halden kommune.
– Kommunen fikk nylig 10 millioner kroner av Bufdir til fritidskortet, en tilskuddsordning fra regjeringen som skal bidra til at flere barn og unge deltar i fritidsaktiviteter. Vi tror at Halden kommunes tydelige fokus på inkludering var medvirkende til at Halden ble valgt som én av tolv blant 193 kommuner som søkte, sier Tønnesen.
Han ser frem mot en spennende og hektisk høst, og setter pris på Halden kommunes innsats for å få med alle.
– Vi vil gjøre vårt ytterste for at fritidskortet skal bli en suksesshistorie. Økt aktivitet er viktig for alle, uavhengig av funksjonsevne, og det skal vi bidra til, slår Tønnesen fast.
Om DOGA
Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet som jobber for å styrke design- og arkitekturfagenes rolle i utformingen av morgendagens Norge.
Som en del av det offentlige virkemiddelapparatet for økt innovasjon jobber DOGA for fornyelse og verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor.
Stiftelsens mål er at Norge skal ta i bruk design- og arkitekturkompetanse for å skape økonomiske, sosiale og miljømessige verdier, og ruste næringsliv og offentlig sektor for omstilling.
Cluster for Applied AI får støtte til videreutvikling
PROSJEKTLEDER: Marianne Jansson Bjerkman gleder seg over at næringsklyngen Cluster for Applied AI får midler til å utvikle seg videre. Klyngen skal bidra til lønnsom og bærekraftig anvendelse av kunstig intelligens blant norske bedrifter. (Foto: Mari K. Buckholm)
Cluster for Applied AI får støtte til videreutvikling:
– Vi har vist at miljøet er levedyktig og at økosystemet allerede nå kan vise til resultater
Smart Innovation Norway har fått tilsagn på midler fra Viken fylkeskommune til å videreutvikle Cluster for Applied AI på vegne av klyngens partnere.
I september i fjor lanserte initiativtakerne Smart Innovation Norway, eSmart Systems, IFE og Høgskolen i Østfold en ny, nasjonal klynge for kunstig intelligens, kalt Cluster for Applied AI.
– Gjennom arbeidet med klyngen i fase 1 har vi vist at miljøet er levedyktig og at økosystemet allerede nå kan vise til resultater. De nye midlene er en forutsetning for å kunne fortsette arbeidet med å støtte og utvikle tilbudet for partnerne, og vi er glade for at fylkeskommunen ønsker å bidra til dette viktige initiativet, kommenterer Marianne Jansson Bjerkman, prosjektleder for Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.
Godt tilbud til partnere
Næringsklyngen skal bidra til at Norge kan ta en ledende posisjon innen lønnsom og bærekraftig anvendelse av kunstig intelligens (AI) i forretningsmessig sammenheng. Det innebærer å gjøre norske bedrifter bærekraftige og klare for en ny verden – som i stor grad vil være styrt av kunstig intelligens.
Støtten fra fylkeskommunen lyder på 725.000 kroner (totalbudsjett for prosjektet er 1.450.000 kroner), og prosjektperioden strekker seg frem til utgangen av februar 2021.
– For Smart Innovation Norway betyr de nye midlene at vi kan fortsette arbeidet vi gjør for å fasilitere klyngen og nettverket på en god måte, og for partnerne vil det bety et fortsatt godt tilbud fremover, forteller Jansson Bjerkman.
AI til det beste for samfunnet
Allerede ved lanseringen i høst, hadde Smart Innovation Norway samlet over 40 nøkkelorganisasjoner fra både privat næringsliv, offentlig sektor og akademia i klyngen. I dag består Cluster for Applied AI av mer enn 60 medlemmer og samarbeidspartnere.
Prosjektlederen håper utviklingen vil fortsette og at flere små og mellomstore bedrifter som anvender kunstig intelligens i dag eller som har som formål å begynne å bruke teknologien vil slutte seg til det gode AI-felleskapet.
– Klyngens visjon er å skape en verden hvor norsk næringsliv er rustet til å kunne anvende AI til det beste for seg selv og samfunnet. For å få til dette vil vi sammen med våre partnere arbeide med å utvikle miljøet og nettverket, bidra til norsk og nordisk samarbeid, initiere prosjekter hvor kunstig intelligens tas i bruk, utvikle og gjennomføre opplæringsaktiviteter og samarbeide med myndigheter. Vi vil også se på muligheter for å hjelpe norske partnere med å tilby sine løsninger internasjonalt, påpeker Jansson Bjerkman.
Begivenhetsrik høst
Hun oppfordrer alle interesserte aktører og partnere til å følge med på klyngens aktiviteter utover høsten. Blant annet tilbys opplæring i innovasjonsmetodikk, og 15.-16. september går den aller første utgaven av konferansen AI+ av stabelen – som i år kjøres digitalt.
– Vi starter opp etter sommeren med et frokostseminar knyttet til sikkerhet sammen med vår klyngepartner Zacco, og vi ser frem mot en spennende høst!, avslutter prosjektlederen.
Om Cluster for Applied AI
Målet er å utvikle Norges beste miljø for anvendelse av kunstig intelligens, og kan allerede vise til et levende økosystem av virksomheter som utvikler og tar i bruk AI-drevne løsninger.
Næringsklyngen har store ambisjoner for fremtiden, og arbeider med initiativer og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Cluster for Applied AI skal fungere som en fysisk og digital møteplass for relevante aktører innen anvendt kunstig intelligens (AI).
Klyngens medlemmer skal kunne lære av hverandre, samarbeide i innovasjonsprosjekter om felles løft og synergier, knytte forretningskontakter, arbeide med andre innovasjonssystemer og jobbe med rammebetingelser.
Pangstart-vinner landet 1,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge
FREMGANG: Medgrunnlegger og CPO i Völur, Adrian Diaz, stod på scenen under Pangstart Gründer i november 2019 og forklarte hvordan deres AI-løsning hjelper kjøttindustrien. (Foto: Mari K. Buckholm)
Pangstart-vinnerne landet 1,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge:
– Et ekstremt viktig tilskudd for oss
Oppstartsselskapet Völur vant Pangstart Gründer høsten 2019. I april 2020 fikk de innvilget et tilskudd på 1,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge etter en god og effektiv søknadsprosess.
– Det er veldig gledelig å motta et slikt tilskudd. Det viser at det er flere utenfor bransjen som ser behovet vi dekker og verdien vi skaper innen kjøttindustrien. I tillegg er det viktig for oss å ha Innovasjon Norge i ryggen i tiden fremover, kommenterer Adrian Diaz, medgrunnlegger og Chief Product Officer (CPO) i Völur.
Selskapet utvikler optimaliseringsverktøy basert på kunstig intelligens (AI) som hjelper kjøttindustrien til å utnytte dyrene optimalt, samtidig som de tilfredsstiller akkurat den samme markedsetterspørselen og reduserer matavfall.
– I det stadiet Völur befinner seg, er tilskuddet fra Innovasjon Norge ekstremt viktig. Det legger til rette for at vi kan bygge selskapet videre og skape verdi for kundene, påpeker Diaz.
Verdifull bekreftelse
Etter seieren i det intensive gründerprogrammet Pangstart i november i fjor, ble selskapet en del av Smart Innovation Norways inkubator samt medlem i næringsklyngen Cluster for Applied AI. På nyåret startet arbeidet med å søke om tilskudd fra Innovasjon Norge.
– Vi har skrevet søknaden selv, men fått god veiledning fra vår rådgiver i Smart Innovation Norway, Tor Frydenberg. I tillegg har vi hatt tett dialog med Innovasjon Norge som har gitt oss god veiledning gjennom hele prosessen, forteller Diaz (bildet).
Jubelen var stor da de gode nyhetene kom, og Diaz er tydelig på at det betyr mye for oppstartselskapet å få bekreftelse på at de er på rett vei.
– Vi opplever at Innovasjon Norge ser verdien teknologien vår bringer til en så stor og samfunnsviktig industri som kjøttindustrien. Det viser de ved å gi oss et tilskudd som legger til rette for videre vekst og utvikling i selskapet, sier han.
Samarbeid for videre fremgang
Völurs ambisjon er på sikt å være tilbyder nummer 1 av verdikjedeoptimaliseringsverktøy basert på kunstig intelligens i kjøttindustrien. Tilskuddet er et viktig steg på veien og skal gå til videre utvikling og internasjonalisering av selskapet.
Diaz forteller at både Pangstart-programmet og det tette samarbeidet med Smart Innovation Norway har betydd mye for Völurs fremgang, og det blir ikke mindre viktig i den fasen selskapet nå går inn i.
– Når man jobber med forskning og utvikling, samtidig som man skal inn i nye markeder, er det avgjørende å ha med gode samarbeidspartnere, noe vi har i Smart Innovation Norway. I tiden fremover blir det helt avgjørende for oss å skape verdi for kunden – det er soleklar førsteprioritet. Samtidig skal vi jobbe med å bygge selskapet videre til å bli en internasjonal aktør, avslutter Völurs CPO.
Om Völur
Optimaliserer verdikjeder med bruk av kunstig intelligens (AI).
Hjelper matproduksjonsindustrien til å bruke minst mulig globale ressurser for å tilfredstille etterspørselen.
Deres intelligente løsning forstår hvordan en bedrift fungerer, forutser årsak-virkning-utfall og gir anbefalinger i sanntid basert på etterspørselen i markedet.
Med intensjon om å bidra til å redusere matsvinn verden over, tilbyr Völur sin AI-drevne optimaliseringstjeneste, i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 12: “Ensure Sustainable Consumption and Production Patterns”.
Nå kan du ta GRATIS suksesskurs om kunstig intelligens på norsk
NTNU tilbyr suksesskurs om kunstig intelligens på norsk:
– Ikke bare eksperter og spesielt interesserte som trenger kjennskap til kunstig intelligens
I dag ble nettkurset «Elements of AI» lansert på norsk og samtidig sparket distrikts- og digitaliseringsminister Linda Helleland i gang kampanjen KI-løftet, hvor mer enn 50 virksomheter er med.
– «Elements of AI» er et introduksjonskurs i kunstig intelligens, og har som mål å øke kunnskapen om og forståelsen for kunstig intelligens i samfunnet. Det inneholder både teori og praktiske oppgaver, forteller ansvarlig for «Elements of AI» ved NTNU, Helge Langseth.
Samfunnsrelevans og teknologi
Kurset består av seks deler. Del 1 og 6 tar for seg basiskunnskap om kunstig intelligens og har fokus på samfunnsrelevans, anvendelse og etiske problemstillinger. Del 2–5 beskriver de teknologiske sidene av kunstig intelligens. Det er også mulig kun å ta utvalgte deler av kurset. Dette er temaene (delene) som tas opp:
Hva er kunstig intelligens?
Problemløsing ved hjelp av kunstig intelligens
Kunstig intelligens i praksis
Maskinlæring
Nevrale nettverk
Konsekvenser – Hvordan vil kunstig intelligens påvirke oss i fremtiden?
– Etter å ha tatt kurset skal deltakerne ha kunnskap om og forståelse for noen av de viktigste betydningene av kunstig intelligens. De skal kunne tenke kritisk rundt påstander og myter om kunstig intelligens og gjøre egne vurderinger av teknologiens betydning. De skal kunne definere kunstig intelligens og delta i diskusjoner om kunstig intelligens. Dessuten skal de ha fått en viss innsikt i metodene som gjør kunstig intelligens mulig, forklarer Langseth (bildet).
Når du vil, hvor du vil
Smart Innovation Norway ønsker å bidra til at kurset blir en suksess i Norge og prosjektkoordinator for næringsklyngen Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjekman, oppfordrer alle klyngepartnere til å gjennomføre kurset.
– Du trenger ingen forhåndskunnskap om kunstig intelligens, bare et ønske om å lære. Du kan ta det hvor du vil, når du vil, i ditt eget tempo, sier hun.
Kurset gjennomføres nemlig digitalt via nettsiden elementsofai.no, og alle læreressursene (tekst, oppgaver) ligger der. Arbeidsmengden utgjør i gjennomsnitt cirka 30 timer, men du kan gjennomføre så hurtig du selv ønsker.
Høyaktuell, gratis kompetanse
– Kurset krever ingen forkunnskaper innen programmering eller digital teknologi. Vi tenker at lanseringstidspunktet under den pågående coronakrisen gjør at vi spesielt kan nå folk som plutselig har blitt permittert, eller som har mistet jobben, og som enten ser at de må skaffe seg ny kompetanse for å være attraktiv for nye jobber, eller som bare har tid til overs i påvente av å kunne gå tilbake til sin gamle jobb, påpeker Langseth.
«Elements of AI»-kurset har vært tilgjengelig på engelsk en god stund, og har vært en stor suksess. Det har derfor vært et ønske om å gjøre kurset lettere tilgjengelig for et norsk publikum, noe Nikolai Astrup (i sin rolle som tidligere digitaliseringsminister) snakket godt om da han lanserte den nasjonale KI-strategien for Norge i januar. Nå er kurset oversatt til norsk, det er åpent for registrering og det er helt gratis å ta det.
– Kunstig intelligens vil påvirke oss alle i fremtiden, både i arbeidslivet og i hverdagen ellers. Det er ikke bare eksperter og spesielt interesserte som trenger kjennskap til kunstig intelligens. Jeg tenker at så mange som mulig bør ha basiskunnskap om hvordan denne teknologien virker og hva den vil bety for oss, avslutter Langseth.
Om Elements of AI:
Elements of AI er et gratis nettkurs laget av Reaktor, Helsingfors Universitet og Feed.
De laget kurset med mål om å gjøre kunstig intelligens (KI) forståelig for alle.
Kurset er rettet mot alle som vil vite mer om hva kunstig intelligens er, hvordan KI utvikles, og hva som kan (og ikke kan) gjøres med KI.
Kurset kombinerer teori med praktiske oppgaver, og du kan fullføre det i ditt eget tempo.
