– Vi har ikke tid eller råd til å overse potensialet i ny teknologi

Energikommisjonen har gitt oss sju år til å bygge den kraften som trengs for å møte behovet som den grønne omstillingen trenger. Samtidig må vi effektivisere dagens energiforbruk. Hvordan skal vi få til det? Noen av svarene kom under seminaret til energiklyngen NCE Smart Energy Markets.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Bruke elbilbatterier som lagringsressurs i strømnettet. Bygge ut vind-, sol- og kjernekraft. Øke digitaliseringen og dele mer data. Etablere nye samarbeid på tvers av bransjer. Utvikle innovative teknologiske løsninger.

Alternativene for å løse energikrisen er mange og gode, og mye er allerede igangsatt. Men det er fortsatt en lang vei å gå, viser oppsummeringen av energiseminaret i Halden i juni.

– Vi trenger mange løsninger samtidig, og vi trenger samspill mellom dem, sa klimarådgiver i Fredrikstad kommune, Guro Nereng, fra scenen.

Guro Nereng er klimarådgiver i Fredrikstad kommune og pratet blant annet om at gode rammevilkår må på plass for å unngå forskjellsbehandling. ALLE FOTO: Anja Lillerud

– Utfordrende situasjon

Hun fokuserte på kraftsituasjonen i Søndre Viken bestående av kommunene Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Halden og Aremark. Der er det mangel på kraftoverførsel i flere områder, og behovet for økt strømnettkapasitet og ny kraftproduksjon er stort.

Nereng påpekte også utfordringen med at dagens rammevilkår stikker kjepper i hjulene for gode løsninger i enkelte tilfeller. Som eksempel trakk hun fram bruk av overskuddsenergi fra avfallsforbrenningsanlegg. I dag forskjellsbehandles forbrenningsanleggene internt i Norge og med Sverige når det gjelder karbonkostnader, noe som kan gjøre overskuddsenergien for dyr for industrien.

– Det er kompliserte sammenhenger, men vi risikerer at forbrenningsanleggene kan komme til å fyre for kråka mens industrien fyrer med mer naturgass. I verste fall fører dagens situasjon til tap av arbeidsplasser eller økte klimagassutslipp – eller kanskje begge deler. Det er en utfordrende situasjon vi står i, sier hun.

Et viktig skritt på veien til forbedring er ifølge Nereng å jobbe langsiktig for å endre rammevilkårene slik at utfordringer knyttet til omkringliggende infrastruktur kan løses. Et annet sentralt tiltak er å se på alternative løsninger som fleksibilitet og lagring av kraft.

– Det vil sannsynligvis hjelpe oss et godt stykke på vei selv om det ikke dekker hele behovet, sier hun.

Batterier på hjul er en del av løsningen

En av foredragsholderne på seminaret som hadde fokus på fleksibilitet og lagring, var Tom Orvei fra Current. De leverer en teknologisk løsning som gjør det mulig å bruke strømmen på bilbatterier som en ekstra ressurs i strømnettet.

Å bruke bilbatterier i elektriske kjøretøy som ekstra lagringsressurs for strømnettet, er en løsning som Current og CEO Tom Orvei ser et stort potensial i.

I dag er alle kjent med enveislading av elbiler. Men bilindustrien har blitt enige om at i 2025 skal alle nye elbilbatterier være mottakelige for toveislading slik at man kan hente strøm tilbake til strømnettet.

Teknologien kalles Vehicle-to-grid (V2G) og kan oversettes med «kjøretøy til strømnett». Løsningen innebærer at batteripakken til elbiler fungerer som strømlagringsplass som er tilgjengelig for strømnettet. Når belastningen i nettet og strømprisen er lav, lades batteriet, og når belastningen er stor, kan strømmen føres tilbake.

Denne løsningen gjør elbilen i stand til å jevne ut belastningen i nettet og redusere strømtoppene.

En sentral del av arbeidet fram mot 2025, er å utvikle en teknisk V2G-standard for bilbransjen.

– Her er mange aktører involvert, så bilprodusentene, nettselskapene og forbrukerne trenger å bli enige om spillereglene og hvordan dette skal fungere, sier Tom Orvei.

Utnytter dagens kapasitet bedre

Den teknologiske løsningen til Heimdall Power er et annet eksempel på hvordan man kan møte behovet for mer kraft på en annen måte enn å bygge ut strømnettet.

Vivi Mathiesen, Heimdall Power, står på scenen under energiseminar i Smart Innovation Arena.
Med teknologi og smart programvare tilbyr Heimdall Power sensorløsninger som gjør det mulig for nettselskapene å utnytte ressursene i strømnettet enda bedre. – Vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, sa Vivi Mathiesen, VP Regulatory Affairs.

Bedriften lager smarte løsninger for nettselskap som gjør dem i stand til å utnytte de eksisterende nettressursene enda bedre.

– Nettselskapene får et kunnskapsgrunnlag til å ta gode beslutninger langs hele verdikjeden til nettselskapet, sier Vice President Regulatory Affairs Vivi Mathiesen.

Hun trakk fram Energikommisjonens konklusjon om at vi må ha mer av alt – raskere – for å ha mulighet til å løse energikrisen og forklarte hvordan Heimdall Powers sensorteknologi i kombinasjon med programvare hjelper nettselskapene med å planlegge drift, vedlikehold og investeringer på en mer målrettet måte.

– Med de ambisiøse målene fra Paris-avtalen og klimaproblemene vi står ovenfor, har vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, påpeker Mathiesen.

– Vi må gjøre det som virker

De rundt 130 deltakerne fikk servert et tettpakket program med hele 19 foredragsholdere i Smart Innovation Arena i Halden.

Engasjerte politikere, forskere, gründere, bedriftsledere, klimarådgivere  og næringslivsaktører bidro med erfaringer, utfordringer, løsninger, ideer, meninger og kunnskap innenfor rammen på NCE Smart Energy Systems’ seminar: Hvordan løser vi energikrisen i Søndre Viken.

Ap-politiker og stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomitéen. Han er opptatt av å møte fagfolk og lære mest mulig for å kunne ta politiske beslutninger på riktig grunnlag.

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomiteen for Østfold Arbeiderparti og var en av foredragsholderne. I sitt politiske virke er det viktig for ham å komme ut og møte dem som opplever krisen på nært hold.

– Jeg er veldig glad for at dere tar initiativ til denne typen samlinger fordi vi trenger å komme sammen og diskutere utfordringer. Og det er særlig positivt at dere har fokus på problemløsing og ikke ren problembeskrivelse, sier han.

Lauvås finner både kunnskap og inspirasjon i å delta på seminarer og andre møteplasser. Utfordringene er velkjente for de aller fleste, så nå gjelder det å finne løsninger.

Ap-politikerens viktigste prioritet er derfor å få på plass et regulatorisk system som gjør det mulig for kommuner, bedrifter og andre å spare energi, produsere mer energi og nå klima- og miljømålene.

– Det finnes ikke én løsning på energikrisen. Det er mange, små og store sammen. Vi som lager rammene og regelverket, må sørge for å gjøre vår jobb ut fra de gode, faglige innspillene vi får. Vi må høre på dem som kan dette slik at det er mulig å gjennomføre det som virker, sier Stein Erik Lauvås.

Energiseminaret er en del av prosjektet “Bærekraftig næringsutvikling i transportsektoren” som NCE Smart Energy Markets gjennomfører sammen med transportklyngen SAMS Norway og teknologiklyngen Kongsberg Technology Cluster. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

Leder nytt nasjonalt klyngenettverk

Eli Haugerud fra Smart Innovation Norway skal lede arbeidet med å etablere en ny møteplass på tvers av landets mange klynger.

Initiativtaker til det nye klyngenettverket er FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som har flesteparten av klyngene som medlem.

Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger. 

– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.

Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard
Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard

Prosjektleder med mye erfaring

Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.

Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.
Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.

Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger. 

– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud. 

– Glade for å gi noe tilbake

 I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.  

– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.

Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.

– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.

World Electric Vehicle Journal publishes work by Smart Innovation Norway researchers

Smart Innovation Norway researchers Dr Iliana Ilieva and Prof Bernt A. Bremdal, together with co-authors Kristoffer Tangrand and Shayan Dadman from the Arctic University of Tromsø, got their scientific article E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region published in World Electric Vehicle Journal (WEVJ) in February 2023.

The article is a result of ongoing work within the CINELDI project, an eight-year Research Centre under the FME scheme (Centre for Environment-Friendly Energy Research).

Bernt Bremdal og Iliana Ilieva
Prof Bernt Bremdal og Dr Iliana Ilieva. PHOTO: Anja Lillerud

The E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region paper presents a method for determining the economic incentives and limitations for a battery used for peak clipping (also with reference to mobile batteries).

A ratio called the R-factor has been introduced, which helps determine the energy demand to curb the peak.

The paper’s results embrace different investment scenarios showing what battery capacity can be expected, dependent on interest rates, payback time and potential savings in power tariffs due to curtailment.

In addition, the paper introduces the “wrench and cut” concept, which can help improve the investment case for batteries by combining battery operations with standard demand response operations.

In particular, the effect of using a limited form of demand response-based load deactivation together with a battery has been analyzed. Data from the Interreg North-funded project Smart Charge (2019-2021) has been utilized in the paper.

– Our findings are highly relevant for vehicle-to-grid/vehicle-to-building developments where a vehicle is considered a mobile battery. The results we provide in our paper open avenues for enhanced utilization of mobile or stationary batteries, something that will have a particularly positive effect on regions such as the Arctic, where coal is still a major energy source, says Dr Ilieva.

Facts about WEVJ:

The World Electric Vehicle Journal is the first peer-reviewed international scientific journal that covers all studies related to battery, hybrid, and fuel-cell electric vehicles comprehensively.

It is the official journal of The World Electric Vehicle Association (WEVA), and its members are the European Association for e-Mobility (AVERE), the Electric Drive Transportation Association (EDTA), and the Electric Vehicle Association of Asia Pacific (EVAAP).

The WEVJ is published quarterly online by MDPI.

Nå kan næringslivet drøfte forskningsideer med vår ekspert

I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.

Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.

Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.

– Godt egnet som kompetansemegler

Hermund Arntzen Dale
Hermund Arntzen Dale. FOTO:Kjetil Lier Svendsen

Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.

Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.

– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.

Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.

– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.

– Skal bli mer lønnsomme enn de er i dag

Kompetansemeglerordningen er finansiert av Forregion-programmet til Viken fylkeskommune som skal mobilisere til økt bruk av forskning som et innovasjonsgrep.

Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.

Dale tilbyr sin kompetanse og rådgivning innenfor teknologi sammen med Per Olve Tobiassen fra SpinOn AS på Kongsberg.

– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.

Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.

Behov for veiledning

De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.

Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.

– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.

Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.

Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.

– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.

Kort vei til kompetanse og nettverk

Funksjonen “kompetansemegler” ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.

Les mer om Smart Innovation Norways næringsklynger:

Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.

– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.

Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.

En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.

– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.

Praktisk informasjon

Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.

Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.

Hvordan utnytte kunstig intelligens i emballasjeindustrien?

Kunstig intelligens blir en stadig viktigere driver for økt produktivitet og effektivitet i organisasjoner over hele verden. Det kan hjelpe virksomheter med å automatisere rutineoppgaver, forutsi fremtidige trender og hjelpe med å ta bedre beslutninger.

AI, paper package, MOMAI
Prosjektet MOMAI skal hjelpe emballasjebedrifter med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. FOTO: Illustrasjonsfoto

Smart Innovation Norway har sammen med Circular Packaging Cluster startet prosjekt MOMAI, som skal hjelpe bedrifter i emballasjens verdikjede med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens.

Gjennom prosjektet kan bedrifter få generell kompetanse og forståelse for muligheter for bruk av AI, kartlegge utfordringer og muligheter i virksomhetene. De kan også bli introdusert til teknologiselskaper som utvikler løsninger for hver bedrifts behov.

AI og data: Nøkkelen til industriens utfordringer?

EU-kommisjonen har lagt frem et omfattende forslag til ny emballasjeforordning med krav og bestemmelser innenfor avfall, gjenbruk og resirkulering. Forordningen har som mål å redusere emballasjeavfallet, øke kvaliteten på, og bruken av resirkulert råvare i emballasje, samt å stille krav til øket bruk av gjenbruksløsninger.

Men hvordan kan man gjøre dette samtidig som behov knyttet til produktkvalitet og kundens krav til funksjonalitet tilfredsstilles? Det er stor sannsynlighet for at noen av løsningene ligger i dataanalyse og automatiserte intelligente systemer.

Datahåndtering er første steg mot sirkulær utvikling

Kunstig intelligens kan blant annet gjøre materialbruk mer effektiv ved å sikre at gode beslutninger tas for en mer sirkulær flyt av ressurser, hjelpe med spesialtilpassing av emballasje og optimalisere logistikk og distribusjon.

Men for å bygge slike systemer er man avhengig av å ha tilgang på data av god kvalitet.

Ser etter fremtidsrettede virksomheter

Circular Pacaging Cluster og Smart Innovation Norway mener bedrifter i emballasjeindustrien kan få store forretningsmessige fordeler ved å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. Vi ser nå etter fremtidsrettede virksomheter som ønsker å kartlegge sitt potensial for å bli mer datadrevne.

Mer informasjon og utfylling av kontaktskjema finnes på prosjektets nettside!

MOMAI (Mobilisering og Modning for AI) er delfinansiert av Viken fylkeskommune.

På vei mot smarte samfunn

Kan smarte byer redde verden? Dette var tittelen på Abelias konferanse “Smart innbygger, smart by”, som ble avholdt den 26. mai i hovedstaden. Noen av foredragsholderne var blant annet Oslos byrådsleder Raymond Johansen, Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Ole Gabrielsen i Smart Innovation.

I Smart Innovation og NCE-klyngen har vi allerede jobbet lenge med konseptet Smarte byer, og vi har levert og igangsatt mange konkrete prosjekter for kommuner på Østlandet. Smart Energi Hvaler-prosjektet er et godt eksempel på et Smart City-prosjekt som har fungert som en god arena for by og bygd-utvikling, og som har lagt grunnlaget for effektiv oppstart og oppskalering av andre Smart City-prosjekter i flere kommuner.

I tillegg til Smart Hvaler-prosjektet, trakk også Ole Gabrielsen frem det banebrytende prosjektet rundt virtuell kortidsavdeling, som er et ettårig FoU-samabeid mellom Halden kommune, Smart Simulations, eSmart Systems og NCE Smart Energy Markets. Prosjektet skal se på mulighetene for å ha pasienter på virtuell korttidsavdeling ved hjelp av en IT-plattform levert av eSmart Systems, og er et viktig grep kommunen tar i veien mot å få en smartere og mer fleksibel hverdag for innbyggerne sine.

Les mer om Abelia-konferansen på abelia.no

Ole Gabrielsen presentasjon, Abelia konferansen 26. mai 2016 (pdf)

Klyngene Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets tilbyr gratis videreutdanning til sine medlemmer.

– Ledere uten kunnskap om kunstig intelligens går glipp av mange muligheter

Å ha et bevisst forhold til kunstig intelligens og forstå potensialet i teknologien, kan ta bedrifter til nye høyder.
Valeriya Naumova
Valeriya Naumova er daglig leder i Simula Consulting og en av dem som har utarbeidet det gratis videre- og etterutdanningsløpet som medlemmer i Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets får tilbud om. – Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er og hvordan de kan bruke teknologien strategisk i sin bedrift, sier hun. FOTO: Privat

Sammenlignet med den tradisjonelle industrien som oppsto på 1800-tallet, er kunstig intelligens en ny type teknologi. Men sannheten er at begrepet «kunstig intelligens» oppsto på 1950-tallet, og drømmen om å skape intelligente maskiner kan man spore helt tilbake til de gamle grekerne, ifølge en artikkel fra Teknisk Ukeblad.

Likevel er det en utfordring for mange av dagens ledere å forstå hvordan de skal bruke kunstig intelligens på en strategisk måte i sin bedrift.

– Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er, og ikke minst at de skjønner hva denne teknologien kan gjøre for dem og hvordan de kan bruke den strategisk. Hvis ikke, går de glipp av mange muligheter, sier Valeriya Naumova, daglig leder hos Simula Consulting.

– Enormt potensial

Simula Consulting er et firma som bygger bro mellom forskningsmiljøene og virksomheter innen offentlig og privat sektor, og som blant annet jobber med å utdanne ledere innen kunstig intelligens. Bedriften er også medlem i Smart Innovation Norway’s næringsklynge Cluster for Applied AI (CAAI). Det er derfor naturlig at Simula er blant bidragsyterne til etter- og videreutdanningsopplegget som tilbys klyngemedlemmene hos CAAI og NCE Smart Energy Markets til høsten.

– Dersom man skal lykkes med innovasjon for bærekraftig vekst, er det å arbeide med bedriftsintern kompetanseheving avgjørende. Kunstig intelligens er en teknologi som har et enormt potensial for virksomheter i årene som kommer, og det fine med dette løpet er at opplæringen skjer på virksomhetenes premisser, forteller Marianne Bjerkman, leder for CAAI.

Får bedre forståelse

Opplæringsløpet i kunstig intelligens er beregnet på ledere og mellomledere fra forskjellige virksomheter og domener. Opplæringen skjer i september og oktober og gjennomføres med fysiske samlinger på ulike lokasjoner på Østlandet.

Etter endt opplæringsløp skal deltakerne blant annet forstå hva kunstig intelligens er, hva slags problemstillinger teknologien egner seg til å løse, hvilken rolle data spiller og hvordan man sikrer seg godt nok datagrunnlag til å arbeide med kunstig intelligens, hvilke farer som oppstår ved å benytte data feil, hvordan kunstig intelligens bør implementeres i bedriftens forretningsmodell, og hva slags kompetanse som kreves i virksomheten.

Flere samarbeidspartnere

– Det er stor forskjell på tradisjonell teknologi og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en interaktiv teknologi som utvikles og forbedres hele tiden ved at nye data legges inn. Men det er ikke bare å sette i gang med å bruke kunstig intelligens. Bedriftens infrastruktur, datagrunnlag og ansatte må gjennom en tilpasning og opplæring for å få best mulig utbytte av teknologien, sier Valeriya Naumova.

Videre- og etterutdanningsløpet som klyngene til Smart Innovation Norway tilbyr, er støttet av Viken fylkeskommune. Det gjør at tilbudet er gratis for klyngemedlemmene. Målsettingen til fylkeskommunens støtteordning, er økt økonomisk verdiskapning, styrket konkurransekraft og flere arbeidsplasser i Viken gjennom realisering av næringsutviklingsprosjekter.

Opplæringen utvikles og leveres av erfarne teknologer fra Simula Consulting og Institutt for Energiteknikk, og Digital Norway og Smart Innovation Norway bidrar med sin brede kompetanse knyttet til opplæring, nettverk og fasilitering.


Spørsmål?

Kontakt Marianne Jansson Bjerkman på +47 924 14 854 eller via e-post.

Bidrar til nytt nasjonalt senter som skal få fart på bruken av kunstig intelligens

Smart Innovation Norway er en av partnerne bak nysatsningen Nemonoor. Ordningen skal gi virksomheter innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere tilgang til kunnskap om anvendt kunstig intelligens (KI). – Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut KI, sier administrerende direktør Kjell Reidar Mydske. FOTO: Anja Lillerud/Mari Kristine Buckholm.

Næringslivet får enda kortere vei til noen av landets beste aktører innen kunstig intelligens når Smart Innovation Norway og sju andre sterke nasjonale aktører går sammen og etablerer initiativet Nemonoor.

Smart Innovation Norway har over de senere årene engasjert seg sterkt innenfor kunstig intelligens (KI). Blant annet har selskapet bygd opp Cluster for Applied AI, en næringsklynge hvor bedrifter med ekspertise innen KI kan få videreutvikle seg og få testet ut teknologien med nye partnere.

Sammen med en rekke sterke aktører innenfor KI, deriblant Digital Norway, har Smart Innovation Norway nå fått innvilget en større EU-søknad. De skal danne en såkalt European Digital Innovation Hub (EDIH) som skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet. Senteret skal hete Nemonoor.

– Dette er et prestisjefullt oppdrag og en fantastisk mulighet for norske bedrifter til å øke satsingen på kunstig intelligens gjennom tilgang til både de beste ressursene i landet og en tett kobling til sterke fagmiljøer i EU, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor.


Gir tilgang på kunnskap

Ordningen retter seg mot private og offentlige virksomheter over hele landet. Hensikten med ordningen er gå gi virksomhetene tilgang til den kunnskapen om anvendt kunstig intelligens (KI) som er bygget opp med basis i mange års forskning, utvikling og innovasjon.

Ved å gå tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket er målet at de skal lykkes med å ta i bruk KI som en integrert del i virksomheten.

– Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut dette. KI omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å anvende kunstig intelligens til beste for kundene, sier administrerende direktør hos Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske.

I første omgang vil Nemonoor bidra til virksomheter som jobber innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere. Anvendelse vil primært fokusere på løsninger som bygger på prediksjon, maskinsyn og språkmodeller.

– Vi ser frem til å jobbe tett med de andre nasjonale og europeiske innovasjonsnavene for å sikre at virksomhetene får tilgang til de aller beste og mest relevante tjenestene de trenger, sier Andreassen.


EDIH-er i alle EUs medlemsland

European Digital Innovation Hubs (kan uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program. Formålet er å sikre at private og offentlige virksomheter rustes til å ta i bruk avanserte digitale teknologier.

EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er fordelt på alle EUs medlemsland i den hensikt å sikre at kunnskapen som finnes i hvert enkelt land, gjøres tilgjengelig for virksomheter i andre EU-land.

Norge fikk innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.

Nemonoor består av DigitalNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA.ai/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Smart Innovation Norway og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), og aktivitetene starter opp høsten 2022.


KONTAKTPERSON:

Eirik Andreassen,
Leder Nemonoor

E-post
Telefon: +47 402 00 598

Smart Energy Systems med spennende batteriprosjekt

– Målsettingen er å redusere folks strømutgifter

Energy Bank kan bidra til at private husholdningers strømfaktura reduseres med minst 20 prosent. Det er målet med prosjektet AI Battery Optimizer som Alexander Finn (t.v.) og Fred Martin Langøy hos Smart Energy Systems er i gang med sammen med Smart Innovation Norway. – Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy. FOTO: Smart Energy Systems
20 prosent lavere strømregning. Det mener Fred Martin Langøy i Smart Energy Systems at er mulig å få til med deres batteriløsning Energy Bank. Teknologien skal de utvikle sammen med Smart Innovation Norway.

Solcellepanel på taket og batteri i boden. Disse to elementene er alt som skal til for å gjøre private husholdninger til små selvstendige kraftverk som produserer og lagrer egen strøm.

Fredrikstad-bedriften Smart Energy Systems skal fram til oktober neste år jobbe med å utvikle teknologi som gjør det lønnsomt for privatmarkedet å installere løsningen.

– Vår målsetting er at folk skal få redusert strømregningen med minst 20 prosent gjennom vårt batteri Energy Bank, sier daglig leder Fred Martin Langøy.

Regionale forskningsfond Viken (RFF Viken) har innvilget hele søknaden på 3,13 millioner kroner, og Langøy er glad for at flere har tro på prosjektet og ser nytten av teknologien som skal utvikles.

Flere fordeler med lagring av strøm

Ifølge nettstedet solenergi.no har antall solcellepanel i Norge økt enormt de siste årene. Men en av utfordringene er at det ikke finnes lagringsmuligheter for overskuddsstrøm. Dermed forsvinner den strømmen som panelet produserer, men som ikke blir brukt, ut i det lokale strømnettet.

– Overskuddsstrøm fra solcellepaneler er som oftest mer tjent med å lagres på batteri enn å leveres ut på nettet. Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy.

FAKTA OM AI BATTERY OPTIMIZER

Prosjektnavn: AI Battery Otimizer

Hensikt med prosjektet: Utvikle AI-teknologi for å unytte batteriet Energy Bank optimalt samt kommersialisere batteriteknologien

Prosjektdeltakere: Smart Energy Systems og Smart Innovation Norway

Prosjektstøtte: 2 millioner

Prosjektperiode: 2 år

I Energy Bank kan man lagre egenprodusert overskuddsstrøm samt strøm som man kjøper fra strømnettet når prisene er lave. Denne strømmen kan man bruke når strømprisene er høye eller for å unngå høy nettleie.

– Man kan stille inn batteriet slik at det overtar strømforsyningen når forbruket krysser en viss effektgrense. På den måten kan hver enkelt husstand kontrollere strømutgiftene sine på en bedre måte, forklarer Langøy.

Med effekt menes den mengde strøm som brukes samtidig. Nettleien beregnes ut fra hvor mye strøm husstanden bruker, og innføringen av effekttariff skal få kundene til å bruke strøm på en smartere måte for bedre utnyttelse av strømnettet. Et jevnt forbruk gjennom døgnet er mer lønnsomt enn å bruke mye strøm samtidig.

Miljøvennlig og kostnadsbesparende

Samfunnet står overfor en omfattende elektrifisering, og Langøy ser på Energy Bank som en del av løsningen. Jo flere husstander som kan sørge for deler eller hele av sitt eget strømforbruk, jo mindre blir behovet for utbygging av det lokale strømnettet.

Et trekk ved samfunnsutviklingen som forårsaker en stor del av behovet for elektrisitet, er andelen elbiler på norske veier. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2021 var to av tre nye personbiler i Norge elbiler. Lading av elbil er noe av det som krever mest strøm i norske husstander, og Langøy mener det vil bety store besparelser for nettselskapene dersom flere privatpersoner tar i bruk batteriteknologi.

– Hvis for eksempel «alle» i et boligområde har elbil, fører det til økt strømbehov og i de fleste tilfeller et krav om flere og større kabler inn til husene. Med Energy Bank reduseres behovet for utbygging av lokalt strømnett, sier han.

Langøy trekker også fram miljøperspektivet ved utnyttelse av moderne batteriteknologi. CO2-avtrykket blir mindre når man slipper å bygge ut strømnettet.

– Sammen med Smart Innovation Norway har vi jobbet med å utvikle AI-basert teknologi i noen måneder allerede, og vi gleder oss til fortsettelsen. Ved å kommersialisere Energy Bank gjennom dette EU-prosjektet, sparer vi privatpersoner og nettselskaper for kostnader og miljøet for CO2-utslipp, oppsummerer Fred Martin Langøy.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY
:
Stig Ødegaard Ottesen

Stig Ødegaard Ottesen
Leder Energy Systems

Telefon: +47 909 73 124

E-post: stig.ottesen@smart
innovationnorway.com

Nå har vi blitt enda bedre på å bidra til innovasjon

Smart-Innovation-Communities
Europa gjør det, og Smart Innovation Norway gjør det. Halden-bedriften satser på «communities» og styrker klyngevirksomheten, Smart City-satsningen og forskningsarbeidet. Ved å jobbe tettere sammen og fordele ressursene bedre, skapes mer innovasjon.

I dagens verden blir samarbeid, fellesskap og medvirkning stadig viktigere. Det merkes ute i Europa, og det merkes på hjemmebane.

Som en konsekvens av denne samfunnsutviklingen, styrker og utvider Smart Innovation Norway satsningen sin innen næringsklynger, smart city og samfunnsvitenskapelig forskning. Bedriften lanserer Smart Innovation Communities og ruster seg for videre arbeid ved å ansette flere kloke hoder, inngå nye og spennende avtaler, jobbe videre


– En styrke for å bli tildelt nye EU-prosjekt

– Dette er veldig spennende. Det er naturlig nok forskjell på innovasjon hos kommunene i Smart City-arbeidet og hos det private næringslivet i klyngene våre, men mange ganger er det de samme driverne og de samme utfordringene man står overfor, og ofte er det de samme verktøyene vi trenger å ta i bruk. Selv om vi jobber litt på forskjellige måter i de forskjellige områdene, handler mye om å skape trygghet og engasjement for å drive innovasjon gjennom å tenke bærekraftig og ta i bruk digitaliseringsmuligheter. Smart City-arbeidet og klyngevirskomheten henger veldig tett sammen, sier leder av Smart Innovation Communities, Eli Haugerud.

Ute i Europa har man et stort og stadig økende fokus på det menneskelige aspektet ved forskingsprosjekter og innovasjonsarbeid. Smart Innovation Norways forskningsområdet for dette heter Social Innovation. Denne kompetansen er meget relevant for både kommuner og klyngepartnere. Kunde-, innbygger- og brukerforståelse er sentralt i all innovasjon, og Social Innovation vil derfor også fokusere på Smart City-forskning framover.

– Vi ønsker å sette brukerne i fokus, og det er akkurat det de samfunnsvitenskapelige forskerne våre gjør. De ser på brukerne og brukernes behov og hvordan innovasjon påvirker dem, sier Haugerud.

Hvert fokusområde kommer til å stå sterkere ved å jobbe enda tettere sammen. Kommuner i Smart City-arbeidet kan være piloter i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsprosjekt både i Norge og i EU. Klyngene kjenner næringslivet og kan bidra med riktige forskningspartnere. De samfunnsvitenskapelige forskerne bidrar inn i smart city-prosjektene og klyngearbeidet med den menneskelige tilnærmingen til innovasjonsarbeidet.

– Dette kommer til å være en styrke for oss når det gjelder å bli tildelt nye og relevante EU-prosjekter, konstaterer Haugerud.


Mer læring mellom private og offentlige aktører

Over halvparten av all verdiskapning i Norge skjer i offentlig sektor. En av Smart Innovation Norways viktigste oppgaver er å hjelpe andre til å bli bedre til å innovere, og kommunene og offentlige bedrifter er viktige aktører både som kunder og som oppdragsgivere for norsk næringsliv.

Å skape et godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt avgjørende, og administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, ser helt klart at Smart Innovation Communities kommer til å forbedre og øke innovasjonsarbeidet hos begge parter.

– Det er en styrke hos oss at vi kan bruke den kompetansen vi har om og med offentlig og privat sektor til hverandres gjensidige forsterkning slik at vi begge blir bedre. Gjennom Smart Innovation Communities kan ressursene jobbe mer og bedre på tvers, kompetansen deles mer, og vi åpner for enda mer læring mellom privat og offentlig sektor, påpeker han.

Mydske er fornøyd med at Halden-bedriften videreutvikler sitt mangeårige gode arbeid innen Smart City. EU er veldig tydelig på at Smart City og brukermedvirkning er viktig, og begrepet «communities» beskriver en metodikk som blant annet handler om at man må jobbe åpent og sammen for å klare å realisere og kommersialisere forskning.

– Vi må satse på åpen innovasjon. Vi er nødt til å samarbeide. Alternativet er at teknologiene utvikles og innovasjonen skjer i selskaper i Kina og USA som i neste omgang kommer hit og skal selge tjenestene sine her. Det vil EU motvirke. Derfor satser EU på «communities», og derfor satser vi på Smart Innovation Communities, sier Kjell Reidar Mydske.

KONTAKT:

Eli Haugerud,
Leder, Smart Innovation Communities

E-post: eli.haugerud@smartinnovationnorway.com

Telefon:
+47 995 44 711

FAKTA:

• Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

• En av Smart Innovation Norways hovedoppgaver er å fremme innovasjon blant offentlige og private aktører.

• Mange års erfaring med innovasjonsarbeid ligger bak bedriftens lansering av Smart Innovation Communities, som er en styrking og utvidelse av bedriftens satsning innen klyngevirksomhet, Smart City-arbeid og samfunnsvitenskapelig innovasjon.

• For å kunne bidra til innovasjon på en enda bedre måte i både privat og offentlig sektor, knytter Smart Innovation Norway fagområdene enda tettere sammen og åpner for mer samarbeid på tvers.

• Målet er å øke innovasjonstakten samt å realisere og kommersialisere enda mer av innovasjonen gjennom Smart Innovation Communities.