Marker og Halden kommuner er i gang med en treårig prosess for å kartlegge og forbedre egen evne til endring og smartere måter å tenke på når det gjelder energi, vann og mat. Målet er å forbruke de tre ressursene på en mer fornuftig måte.
Klimaendringer og det grønne skiftet tvinger verden til å endre måten å tenke på. Alle kan bidra på sin måte, men offentlige instanser har et spesielt ansvar.
Kommunene Marker og Halden er seg sitt ansvar bevisst på mange måter, og noe av det er formalisert gjennom EU-prosjektet TANGO-W.
Sammen med partnere fra Østerrike, Litauen og Sverige skal de to norske kommunene bruke tiden fra april 2022 til februar 2025 til å gå i dybden på hvordan de kan jobbe med ressursene energi, vann og mat på en mer hensiktsmessig og miljøvennlig måte.
– Vi ønsker blant annet å teste ut et nytt system for bærekraftig og balansert vannforbruk gjennom utvikling av kilder med urenset vann til produksjon av lokal bærekraftig mat, og til utvalgte samfunns- og forbrukerformål som bidrar til å redusere forbruket av renset vann, sier Helene Rødseth, prosjektleder i Marker kommune.
Smart Innovation Norway skal bistå de norske kommunene i arbeidet.
– Fordel å møtes på tvers av land
I slutten av september var hele prosjektgruppa samlet i Marker og Halden for en todagers fagsamling. Pilotene representerer byer av ulik størrelse, og selv om de tre ressursene vann, mat og energi utgjør det felles utgangspunktet, er det opp til deltakerne å spisse sitt prosjekt mot det som er mest relevant for seg.
Prosjektleder i Halden, Hilde Marie Wold, mener det er store fordeler med å møtes og jobbe på tvers av land og fokusområder.
– Det bidrar til at vi får klarhet i målene med prosjektet, og vi får ideer og kompetanse til vårt prosjekt og hvordan det skal gjennomføres, påpeker hun.
Prosjektet koordineres av Dr. Doris Wilhelmer fra Austrian Institute of Technology i Østerrike. Hun ser også verdien i fysiske prosjektsamlinger og syns sammensetningen av partnere i TANGO-W er spennende og god.
– Å blande små og store byer slik vi har gjort, gir en interessant dynamikk og tilgang på et mangfold av erfaringer og kunnskap som man ikke får i en mer homogen gruppe. I tillegg er deltakerne våre åpne og engasjerte, sier hun fornøyd.
Skal utnytte urenset vann bedre
Innbyggermedvirkning er et sentralt element i TANGO-W. Endringsprosesser er mest vellykket når de berørte partene føler eierskap til de nye løsningene. Prosjektdeltakerne brukte mye tid under norgessamlingen på å diskutere ulike måter å involvere innbyggere, næringsliv og andre endringsaktører på.
– Arbeidet med TANGO-W inngår i Marker kommunes helhetlige bærekraftarbeid, og vi er hele tiden opptatt av å kommunisere dette ut til forbrukere og næringsliv på en konkret og forståelig måte, sier Rødseth.
I løpet av oktober 2022 skal hun introdusere TANGO-W for det lokale næringslivet på et frokostmøte og informere om hvordan prosjektet kan bistå i arbeidet med bedriftenes omstillingsevne. Hun skal også gjennomføre workshop med næringslivet med bærekraft som tema.
– Å forbruke vann på en mer effektiv og framtidsrettet måte er en endring som kommer samfunnet til gode. Hvis vi kan spare drikkevann ved for eksempel å bruke mer urenset vann i situasjoner der det er forsvarlig og hensiktsmessig, kan det gi lavere vannavgifter for innbyggere og næringsliv. Det er et insentiv som monner, sier Rødseth.
– Vil tette endringshullene
Dr. Wilhelmer fra Østerrike er fornøyd med utbyttet fra de to tettpakkede dagene i Norge. De rundt 20 deltakerne bidro med gode samtaler, lærerike diskusjoner og interessante gruppearbeid.
– De har ulike mål å jobbe mot, og de har forskjellige perspektiv på ting. I prosjekter som dette, er det avgjørende å ta hensyn til variasjonen i deltakernes utgangspunkt, påpeker hun.
Hver pilot har ulike behov og drivere som må identifisere, de må kartlegge hvem som skal inviteres til å delta i prosjektet på lokalt nivå, og de må finne aktuelle støttespillere gjennom prosessen.
– For min egen del som koordinator, er det nødvendig å møte pilotene for å få bedre forståelse for hver av dem, og for å kunne støtte og veilede dem. En del av prosessen er å tette endringshullene som finnes i de ulike byene, mellom byene og mellom interessegrupper, sier Wilhelmer.
Fikk vist fram deler av Halden og Marker
Det var et tettpakket program som ventet de rundt 20 deltakerne, og gode samtaler, lærerike diskusjoner og interessante oppgaver avløste hverandre gjennom den to dager lange samlingen.
Første halvdel av samlingen ble gjennomført i Marker, og på slutten av den første dagen fikk prosjektdeltakerne bli med dampbåten Turisten på en guidet tur med slusing ved Ørje. Turen på Haldenkanalen i flott høstvær ble et kjærkomment avbrekk, og det ble også servert middag ombord.
Ferden gikk videre til hotellet på Fredriksten festning i Halden hvor de som ønsket, kunne ta turen inn i festningen og få med seg det historiske lysspillet som vises på murene.
På dag to var det Halden som var vertskap, og i Smart Innovation Arena var det lagt til rette for både gruppearbeid, plenumsarbeid, presentasjoner og lunsj før avslutning og hjemreise på ettermiddagen.
– Sammensetningen av pilotene og prosjektgruppen komplementerer hverandre. Dette er en læringssituasjon, og jeg syns det er en av styrkene ved prosjektet, påpeker prosjektkoordinator Dr. Doris Wilhelmer.