Kan smarte byer redde verden? Dette var tittelen på Abelias konferanse “Smart innbygger, smart by”, som ble avholdt den 26. mai i hovedstaden. Noen av foredragsholderne var blant annet Oslos byrådsleder Raymond Johansen, Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Ole Gabrielsen i Smart Innovation.
I Smart Innovation og NCE-klyngen har vi allerede jobbet lenge med konseptet Smarte byer, og vi har levert og igangsatt mange konkrete prosjekter for kommuner på Østlandet. Smart Energi Hvaler-prosjektet er et godt eksempel på et Smart City-prosjekt som har fungert som en god arena for by og bygd-utvikling, og som har lagt grunnlaget for effektiv oppstart og oppskalering av andre Smart City-prosjekter i flere kommuner.
I tillegg til Smart Hvaler-prosjektet, trakk også Ole Gabrielsen frem det banebrytende prosjektet rundt virtuell kortidsavdeling, som er et ettårig FoU-samabeid mellom Halden kommune, Smart Simulations, eSmart Systems og NCE Smart Energy Markets. Prosjektet skal se på mulighetene for å ha pasienter på virtuell korttidsavdeling ved hjelp av en IT-plattform levert av eSmart Systems, og er et viktig grep kommunen tar i veien mot å få en smartere og mer fleksibel hverdag for innbyggerne sine.
Klyngene Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets tilbyr gratis videreutdanning til sine medlemmer.
– Ledere uten kunnskap om kunstig intelligens går glipp av mange muligheter
Å ha et bevisst forhold til kunstig intelligens og forstå potensialet i teknologien, kan ta bedrifter til nye høyder.
Valeriya Naumova er daglig leder i Simula Consulting og en av dem som har utarbeidet det gratis videre- og etterutdanningsløpet som medlemmer i Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets får tilbud om. – Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er og hvordan de kan bruke teknologien strategisk i sin bedrift, sier hun. FOTO: Privat
Sammenlignet med den tradisjonelle industrien som oppsto på 1800-tallet, er kunstig intelligens en ny type teknologi. Men sannheten er at begrepet «kunstig intelligens» oppsto på 1950-tallet, og drømmen om å skape intelligente maskiner kan man spore helt tilbake til de gamle grekerne, ifølge en artikkel fra Teknisk Ukeblad.
Likevel er det en utfordring for mange av dagens ledere å forstå hvordan de skal bruke kunstig intelligens på en strategisk måte i sin bedrift.
– Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er, og ikke minst at de skjønner hva denne teknologien kan gjøre for dem og hvordan de kan bruke den strategisk. Hvis ikke, går de glipp av mange muligheter, sier Valeriya Naumova, daglig leder hos Simula Consulting.
– Enormt potensial
Simula Consulting er et firma som bygger bro mellom forskningsmiljøene og virksomheter innen offentlig og privat sektor, og som blant annet jobber med å utdanne ledere innen kunstig intelligens. Bedriften er også medlem i Smart Innovation Norway’s næringsklynge Cluster for Applied AI (CAAI). Det er derfor naturlig at Simula er blant bidragsyterne til etter- og videreutdanningsopplegget som tilbys klyngemedlemmene hos CAAI og NCE Smart Energy Markets til høsten.
– Dersom man skal lykkes med innovasjon for bærekraftig vekst, er det å arbeide med bedriftsintern kompetanseheving avgjørende. Kunstig intelligens er en teknologi som har et enormt potensial for virksomheter i årene som kommer, og det fine med dette løpet er at opplæringen skjer på virksomhetenes premisser, forteller Marianne Bjerkman, leder for CAAI.
Får bedre forståelse
Opplæringsløpet i kunstig intelligens er beregnet på ledere og mellomledere fra forskjellige virksomheter og domener. Opplæringen skjer i september og oktober og gjennomføres med fysiske samlinger på ulike lokasjoner på Østlandet.
Etter endt opplæringsløp skal deltakerne blant annet forstå hva kunstig intelligens er, hva slags problemstillinger teknologien egner seg til å løse, hvilken rolle data spiller og hvordan man sikrer seg godt nok datagrunnlag til å arbeide med kunstig intelligens, hvilke farer som oppstår ved å benytte data feil, hvordan kunstig intelligens bør implementeres i bedriftens forretningsmodell, og hva slags kompetanse som kreves i virksomheten.
Flere samarbeidspartnere
– Det er stor forskjell på tradisjonell teknologi og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en interaktiv teknologi som utvikles og forbedres hele tiden ved at nye data legges inn. Men det er ikke bare å sette i gang med å bruke kunstig intelligens. Bedriftens infrastruktur, datagrunnlag og ansatte må gjennom en tilpasning og opplæring for å få best mulig utbytte av teknologien, sier Valeriya Naumova.
Videre- og etterutdanningsløpet som klyngene til Smart Innovation Norway tilbyr, er støttet av Viken fylkeskommune. Det gjør at tilbudet er gratis for klyngemedlemmene. Målsettingen til fylkeskommunens støtteordning, er økt økonomisk verdiskapning, styrket konkurransekraft og flere arbeidsplasser i Viken gjennom realisering av næringsutviklingsprosjekter.
Opplæringen utvikles og leveres av erfarne teknologer fra Simula Consulting og Institutt for Energiteknikk, og Digital Norway og Smart Innovation Norway bidrar med sin brede kompetanse knyttet til opplæring, nettverk og fasilitering.
Spørsmål?
Kontakt Marianne Jansson Bjerkman på +47 924 14 854 eller via e-post.
Bidrar til nytt nasjonalt senter som skal få fart på bruken av kunstig intelligens
Smart Innovation Norway er en av partnerne bak nysatsningen Nemonoor. Ordningen skal gi virksomheter innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere tilgang til kunnskap om anvendt kunstig intelligens (KI). – Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut KI, sier administrerende direktør Kjell Reidar Mydske. FOTO: Anja Lillerud/Mari Kristine Buckholm.
Næringslivet får enda kortere vei til noen av landets beste aktører innen kunstig intelligens når Smart Innovation Norway og sju andre sterke nasjonale aktører går sammen og etablerer initiativet Nemonoor.
Smart Innovation Norway har over de senere årene engasjert seg sterkt innenfor kunstig intelligens (KI). Blant annet har selskapet bygd opp Cluster for Applied AI, en næringsklynge hvor bedrifter med ekspertise innen KI kan få videreutvikle seg og få testet ut teknologien med nye partnere.
Sammen med en rekke sterke aktører innenfor KI, deriblant Digital Norway, har Smart Innovation Norway nå fått innvilget en større EU-søknad. De skal danne en såkalt European Digital Innovation Hub (EDIH) som skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet. Senteret skal hete Nemonoor.
– Dette er et prestisjefullt oppdrag og en fantastisk mulighet for norske bedrifter til å øke satsingen på kunstig intelligens gjennom tilgang til både de beste ressursene i landet og en tett kobling til sterke fagmiljøer i EU, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor.
Gir tilgang på kunnskap
Ordningen retter seg mot private og offentlige virksomheter over hele landet. Hensikten med ordningen er gå gi virksomhetene tilgang til den kunnskapen om anvendt kunstig intelligens (KI) som er bygget opp med basis i mange års forskning, utvikling og innovasjon.
Ved å gå tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket er målet at de skal lykkes med å ta i bruk KI som en integrert del i virksomheten.
– Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut dette. KI omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å anvende kunstig intelligens til beste for kundene, sier administrerende direktør hos Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske.
I første omgang vil Nemonoor bidra til virksomheter som jobber innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere. Anvendelse vil primært fokusere på løsninger som bygger på prediksjon, maskinsyn og språkmodeller.
– Vi ser frem til å jobbe tett med de andre nasjonale og europeiske innovasjonsnavene for å sikre at virksomhetene får tilgang til de aller beste og mest relevante tjenestene de trenger, sier Andreassen.
EDIH-er i alle EUs medlemsland
European Digital Innovation Hubs (kan uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program. Formålet er å sikre at private og offentlige virksomheter rustes til å ta i bruk avanserte digitale teknologier.
EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er fordelt på alle EUs medlemsland i den hensikt å sikre at kunnskapen som finnes i hvert enkelt land, gjøres tilgjengelig for virksomheter i andre EU-land.
Norge fikk innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.
Nemonoor består av DigitalNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA.ai/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Smart Innovation Norway og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), og aktivitetene starter opp høsten 2022.
Smart Energy Systems med spennende batteriprosjekt
– Målsettingen er å redusere folks strømutgifter
Energy Bank kan bidra til at private husholdningers strømfaktura reduseres med minst 20 prosent. Det er målet med prosjektet AI Battery Optimizer som Alexander Finn (t.v.) og Fred Martin Langøy hos Smart Energy Systems er i gang med sammen med Smart Innovation Norway. – Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy. FOTO: Smart Energy Systems
20 prosent lavere strømregning. Det mener Fred Martin Langøy i Smart Energy Systems at er mulig å få til med deres batteriløsning Energy Bank. Teknologien skal de utvikle sammen med Smart Innovation Norway.
Solcellepanel på taket og batteri i boden. Disse to elementene er alt som skal til for å gjøre private husholdninger til små selvstendige kraftverk som produserer og lagrer egen strøm.
Fredrikstad-bedriften Smart Energy Systems skal fram til oktober neste år jobbe med å utvikle teknologi som gjør det lønnsomt for privatmarkedet å installere løsningen.
– Vår målsetting er at folk skal få redusert strømregningen med minst 20 prosent gjennom vårt batteri Energy Bank, sier daglig leder Fred Martin Langøy.
Regionale forskningsfond Viken (RFF Viken) har innvilget hele søknaden på 3,13 millioner kroner, og Langøy er glad for at flere har tro på prosjektet og ser nytten av teknologien som skal utvikles.
Flere fordeler med lagring av strøm
Ifølge nettstedet solenergi.no har antall solcellepanel i Norge økt enormt de siste årene. Men en av utfordringene er at det ikke finnes lagringsmuligheter for overskuddsstrøm. Dermed forsvinner den strømmen som panelet produserer, men som ikke blir brukt, ut i det lokale strømnettet.
– Overskuddsstrøm fra solcellepaneler er som oftest mer tjent med å lagres på batteri enn å leveres ut på nettet. Vår batteriløsning er en løsning for effektiv lagring av strøm, og lagring av strøm bidrar til redusert nettleie og lavere strømregning, sier Langøy.
FAKTA OM AI BATTERY OPTIMIZER
Prosjektnavn: AI Battery Otimizer
Hensikt med prosjektet: Utvikle AI-teknologi for å unytte batteriet Energy Bank optimalt samt kommersialisere batteriteknologien
Prosjektdeltakere: Smart Energy Systems og Smart Innovation Norway
Prosjektstøtte: 2 millioner
Prosjektperiode: 2 år
I Energy Bank kan man lagre egenprodusert overskuddsstrøm samt strøm som man kjøper fra strømnettet når prisene er lave. Denne strømmen kan man bruke når strømprisene er høye eller for å unngå høy nettleie.
– Man kan stille inn batteriet slik at det overtar strømforsyningen når forbruket krysser en viss effektgrense. På den måten kan hver enkelt husstand kontrollere strømutgiftene sine på en bedre måte, forklarer Langøy.
Med effekt menes den mengde strøm som brukes samtidig. Nettleien beregnes ut fra hvor mye strøm husstanden bruker, og innføringen av effekttariff skal få kundene til å bruke strøm på en smartere måte for bedre utnyttelse av strømnettet. Et jevnt forbruk gjennom døgnet er mer lønnsomt enn å bruke mye strøm samtidig.
Miljøvennlig og kostnadsbesparende
Samfunnet står overfor en omfattende elektrifisering, og Langøy ser på Energy Bank som en del av løsningen. Jo flere husstander som kan sørge for deler eller hele av sitt eget strømforbruk, jo mindre blir behovet for utbygging av det lokale strømnettet.
Et trekk ved samfunnsutviklingen som forårsaker en stor del av behovet for elektrisitet, er andelen elbiler på norske veier. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2021 var to av tre nye personbiler i Norge elbiler. Lading av elbil er noe av det som krever mest strøm i norske husstander, og Langøy mener det vil bety store besparelser for nettselskapene dersom flere privatpersoner tar i bruk batteriteknologi.
– Hvis for eksempel «alle» i et boligområde har elbil, fører det til økt strømbehov og i de fleste tilfeller et krav om flere og større kabler inn til husene. Med Energy Bank reduseres behovet for utbygging av lokalt strømnett, sier han.
Langøy trekker også fram miljøperspektivet ved utnyttelse av moderne batteriteknologi. CO2-avtrykket blir mindre når man slipper å bygge ut strømnettet.
– Sammen med Smart Innovation Norway har vi jobbet med å utvikle AI-basert teknologi i noen måneder allerede, og vi gleder oss til fortsettelsen. Ved å kommersialisere Energy Bank gjennom dette EU-prosjektet, sparer vi privatpersoner og nettselskaper for kostnader og miljøet for CO2-utslipp, oppsummerer Fred Martin Langøy.
