Klimakrisen og verdens behov for å ta denne på alvor representerer en enorm forretningsmulighet innen virksomhet der Norge har betydelig kompetanse, nemlig klimavennlige energiteknologier.

Gjennom rapporten «Fornybarnæringen eksporterer: En satsing for økt eksport mot 2030» ønsker næringsklyngen NCE Smart Energy Markets sammen med flere andre å fortelle myndighetene at fornybarbransjen representerer et stort eksportpotensial. I sum er det snakk om 200 milliarder kroner.

• Les også: Fornybarnæringen kan øke eksporten med over 200 milliarder kroner

– Da snakker vi ikke om å eksportere fornybar energi, altså strømmen, i seg selv. Det går på kompetanse og teknologi. Rapporten presenterer Norges eksportmuligheter innen fornybar energi og peker på fem konkurransefortrinn, forteller Inge Bilet, klyngeleder for NCE Smart Energy Markets.

Konkurransefortrinnene er definert som følger:

1. Utvikling, drift og eierskap
2. Leverandørindustri til kraftproduksjon (havvind, solkraft)
3. Hydrogen
4. Smarte løsninger i kraftsystemet
5. Energiinfrastruktur til fartøy og kjøretøy

Smarte løsninger

NCE Smart Energy Markets har blitt invitert med i arbeidet med rapporten fordi klyngen representerer et sentralt kompetanse- og innovasjonsmiljø. Sammen med ElBits, Norwep, Aneo, NHO, Å Energi, Heimdall Power, Energi21, Abelia, Statkraft og Eviny – med Fornybar Norge i spissen – har næringsklyngen satt ord på hva som er viktig i bransjen, hvilke eksportmuligheter som finnes og hvor kompetansen er.

Bilet røper at det er konkurransefortrinn nummer 4 (smarte løsninger i kraftsystemet) som NCE Smart Energy Markets har bidratt særlig med.  

• Les også: Frykter Norge går glipp av store eksportsummer

– Vi har vært med på å påvirke innholdet i rapporten og trukket frem noen eksempler på selskaper i klyngen som er i ferd med å bygge posisjoner i utlandet på dette feltet, påpeker han.

Klyngelederen nevner Heimdall Power, Wattscout Solutions, eSmart Systems og Smart Energy Systems, som alle utvikler smarte løsninger i kraftsystemet. Hensikten er å vise at Norge har bygget viktig kompetanse som gjør det mulig for norske selskaper å vinne terreng i utlandet.

Langt fremme

– Rapporten peker i tillegg på at vi har en del forutsetninger for å være gode på nettopp dette området. For det første har vi et værbasert kraftsystem, gjennom vannkraft. Det har vi erfaring med fra mange år, og ganske mye lengre enn mange andre land. Derfor har vi bygget ledende kompetanse. Vi ligger langt fremme i digitaliseringen av kraftsystemet, understreker Bilet.

De smarte løsningene kan være teknologi, sensorer, software eller hardware – men det kan også være kompetanse som kan eksporteres.

– I hovedsak har vi mye tilgjengelig data fra kraftsystemet. Der har vi mye kunnskap og erfaring som er eksporterbart til Europa og verden, forteller han.

Bilet er samtidig tydelig på at det fortsatt er mye å ta tak i. Blant annet mange små nettselskaper som ikke samarbeider med hverandre.

– De utveksler ikke informasjon og er silobasert. Dette tar bransjen selv tak i nå ved å etablere et selskap som skal samle nettselskapene for å standardisere og utvikle løsninger i fellesskap.

Klynger kobler offentlige og private aktører

Rapporten omtaler blant annet klyngevirksomhet som en viktig faktor for å lykkes. Under kapitlet «Suksesskriterier» står en tydelig anbefaling om at kompetansemiljøene innen kraftmarkedet må samarbeide tettere. Det kan oppnås gjennom videreføring av klyngeprogrammet og næringsklynger som legger til rette for deling av kompetanse.

– Vi må bryte ned siloene, slik at vi kan få private selskaper til å vokse og samarbeide med kommunalt eide selskaper. Kommunale nettselskaper fokuserer hovedsakelig på sin region – ikke på å bli store på eksport. Derfor bør nettselskapene fungere som «testbed» for norske teknologileverandører. Hvis de offentlig eide selskapene i større grad åpner, kjører piloter og samarbeider med private norske selskaper, kan de sammen utvikle løsninger som igjen kan eksporteres, påpeker klyngelederen. Han legger til:

– Klyngene kobler selskapene sammen og rigger slike piloter og samarbeidsprosjekter mellom aktører i næringslivet. Det har vi ønsket å få med i rapporten.

Vil ha myndighetene på laget

Målet er at rapporten skal påvirke myndighetene og fokuset på hva som er gode eksportmuligheter, eller bransjer som eksporterer.

– Vi syns det er viktig at myndighetene styrer sine virkemidler inn mot denne bransjen, slik at fornybarbransjen både fortsetter å utvikle seg, men også blir en enda større eksportnæring, sier Bilet.

Han håper at en økt satsing på eksport innen fornybar energi vil komme klyngepartnerne til gode gjennom at det tilføres penger fra det offentlige til å gjennomføre prosjekter, piloter, innovasjon og utvikling.

– Til syvende og sist handler det om å bidra til å løse energikrisen. Det er viktig, avslutter Inge Bilet.

Næringsklyngen NCE Smart Energy Markets har blitt invitert til å delta i en arbeidsgruppe under Kraftløftet, som skal bidra til å løse utfordringene knyttet til kraftsituasjonen i Norge. Dette samarbeidet vil være til stor fordel for medlemsbedriftene i klyngen.

Sammen har LO, NHO og Olje- og Energidepartementet satt i gang Kraftløftet – et fremtidsrettet trepartssamarbeid for å sikre økt krafttilgang raskere.

I Norge har vi lang tradisjon for å bruke trepartssamarbeidet til å komme oss igjennom krevende saker. Kraftsituasjonen er en slik krevende sak.

– Et av Norges fremste konkurransefortrinn er at vi har et velfungerende trepartssamarbeid. Historien har tydelig vist oss at vi finner fram til gode løsninger ved å bruke trepartssamarbeidet, og nå tar vi det også i bruk for å igjen oppnå et annet av våre konkurransefortrinn: Rikelig tilgang på ren og rimelig kraft. Mer fornybar kraft, mer nett og mer energieffektiv bruk av krafta vår er løsningen, uttalte olje- og energiminister Terje Aasland i forbindelse med lanseringen av Kraftløftet før sommeren.

Det haster

Arbeidsutvalget i Kraftløftet, som består av representanter fra Olje- og energidepartementet (OED), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), har som mål å samarbeide om tiltak, mobilisering og nye grep for å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringslivet og forbrukerne i Norge innen 2030.

• Les også: Slik skal trepartssamarbeidet sikre økt krafttilgang raskere

Bakgrunnen for samarbeidet er utsiktene til at Norge kan stå overfor et underskudd på den nasjonale kraftbalansen allerede om 3-4 år, dersom det ikke gjøres tiltak for å øke tilgangen på fornybar kraft og nett i landet, samt bruke kraften mer effektivt. Mandatet for samarbeidet er nå klart, og arbeidsutvalget er satt ned. Hovedformålet med Kraftløftet er å sikre rask implementering av tiltak, mobilisering av prosjekter og god operativ oppfølging av krevende saker.

Muliggjørere og problemløsere

Som en del av arbeidet skal LO og NHO utarbeide en strategi som år for år viser hvordan næringslivet kan mobiliseres og settes i stand til å bygge ut mer fornybar kraft og nett raskt. Strategien vil også anbefale tiltak for å realisere energieffektivisering i husholdninger, næringsbygg, industrien og resten av økonomien.

Det er her næringsklyngen NCE Smart Energy Markets har blitt invitert til å bidra. Fordi: Klyngemedlemmene representerer muliggjørere og problemløsere i Kraftløftet.

– Vi ser frem til å delta i arbeidsgruppen og hjelpe til med å finne løsninger som sikrer tilstrekkelig krafttilgang for næringslivet og forbrukerne i Norge. Gjennom dette samarbeidet vil klyngens medlemsbedrifter ha en mulighet til å påvirke utviklingen av energiområdet og realisere potensialet for energieffektivisering i landet, kommenterer Inge Michael Bilet, klyngeleder for NCE Smart Energy Markets.