Nasjonale, regionale og kommunale klimamål krever en total transformasjon av dagens energisystemer og produksjon av fornybar energi regnes som en av de viktigste handlingene i denne prosessen. Imidlertid fører den pågående elektrifiseringen av forskjellige sektorer til en stor økning i strømbehovet og krever mer fornybar kraftproduksjon. Disse endringene medfører press på infrastrukturen, kostbare investeringer og utfordrer driften av distribusjonsnettene.

Det er derfor nødvendig å redusere og optimalisere hver enkeltes energiforbruk. Etablering av lokale energisamfunn, som avlaster nettdriften, kan være et steg i riktig retning.

Hva er lokale energisamfunn (LEC)?

Lokale energisamfunn er når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen og produserer og lagrer strøm lokalt, slik at nettselskapet vil kunne drifte nettet uten å måtte investere i kostbar infrastruktur. Gitt at produksjon og lagring skjer innenfor kretsen av en og samme nettstasjon, skapes det muligheter for forbedret overvåking og lokal handel. Disse åpner for en gunstigere nettdrift og for opprettelse av forretningsmodeller som tilrettelegger for bruk av smart nett teknologi, distribuert fornybar energiproduksjon og lagring.

Gevinster

For at kommuner skal nå sine klima- og miljømål kreves det økt lokal produksjon av fornybar energi. Fornybar energi reduserer utslipp av klimagass og ved utnyttelse av områder som allerede er berørt av mennesker reduseres behovet for inngrep i naturen.

Når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen vil det være økonomisk mulig for flere å produsere sin egen energi. Ved å dele energien lokalt er forbrukere i større grad sikret at strømmen som konsumeres kommer fra fornybare kilder, og felles eierskap gjør det mulig å påvirke beslutningstakingen lokalt.

For nettselskaper vil lokale energisamfunn kunne bidra med bedre lokal koordinering av ressurser, balansering av produksjon og forbruk, og gjøre forbrukerfleksibilitet mer tilgjengelig. Dette vil minske belastningen på nettet både i perioder når forbruket er høyt, og i perioder med høy produksjon. På denne måten kan det eksisterende kraftnettet utnyttes bedre, og behovet for reinvesteringer vil kunne utsettes. Lokale energisamfunn som erstatning for tradisjonelle nettinvesteringer kan være en kostnadseffektiv løsning, og vil dermed kunne være økonomisk gunstig også for nettkunder utenfor lokale energisamfunnet. Andre faktorer som kan være fordelaktig for kraftsystemet og nettselskapene er økte muligheter for innovasjon hos nettkunder, mindre overføringstap når mer energi produseres lokalt, samt mulighetene et lokalt energisamfunn gir deltagere til å få bedre innsikt i kraftsystemet.

Utfordringer

For å kunne produsere strøm sammen i et lokalt energisamfunn og selge denne produksjonen til strømselskap/ nettselskap, må følgende elementer være på plass:

• Muligheter innenfor regelverk
  • 5.juli 2022 – Regjeringen legger frem et fritak, som gjør at borettslag skal få dele egen fornybar strøm mellom bygg og leiligheter uten at beboerne må betale elavgift og nettleie, selv om strømmen er innom elnettet. Dette gjelder også for næringsbygg
    
    I praksis har det ikke noe å si hva slags hus det er snakk om, så lenge det er innenfor samme eiendom. Eks: Leilighetsbygg der boenhetene er på samme eiendom, næringsbygg med flere målere på samme eiendom, borrettslag bestående av flere hus på samme eiendom, gårdsbruk med flere bygninger (og kanskje flere målere) på samme eiendom.
  • 27.juli 2022 – Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon
  • 5.juli 2022 – På vegne av Finansdepartementet sendes forslag til endringer i forskrift om særavgifter på høring. Forslaget gjelder fritak for kraft fra fornybare energikilder som brukes på samme eiendom
• Fysiske attributter som enheter for produksjon og eventuelt lagring, infrastruktur lokalt og mot nett.
• Digitale verktøy som styringssystemer og levering av lovpålagt informasjon (eks. til Elhub) og håndtering (eks. balansering), fordeling internt i eget nett osv.
• Avtaler mellom produsenter, forbrukere, strøm-/ nettselskap, aggregator etc.

Dersom økonomiske fordeler for medlemmer av lokale energisamfunn fører til en økt økonomisk belastning for resterende nettkunder kan utviklingen gå i feil retning. Lokale energisamfunn vil også kunne belaste nettet ytterligere dersom lokal energisamfunnets ønsker om å maksimere profitt eller selvforsyningsgrad går på bekostning av hva som er gunstig for kraftsystemet. For å utnytte de mulighetene som ligger i lokale energisamfunn og sikre sikker og rettferdig drift, vil det være helt nødvendig med et godt samspill mellom nettselskap og lokale energisamfunn.

Hvordan kan kommuner tilrettelegge?

Kommunen bør jobbe mer med lokalt engasjement og tilrettelegging for lokale forutsetninger og kompetansebygging. Det finnes mange måter og nivåer innbyggere og husholdninger kan involveres i lokale energisamfunn:

Individuell deltagelse

Innbyggere eller husholdninger kan bidra ved kjøp av grønn energi, støtte/deltakelse i energirenovasjoner, engasjement i bærekraftig livsstil og aktiv deltakelse i design og drift av lokale energisamfunn.

Lokale energi initiativer

Innbyggere og husholdninger kan engasjerer seg i energisystemet gjennom kollektive tiltak. Dette kan være alt fra å motivere naboer til energisparing, til å bli aktive markedsenheter som en del av et lokalt energisamfunn. Per i dag gjelder de foreslåtte endringene for deling kun for en eiendom (samme gårds og bruksnr). Det kan være veldig interessant å jobbe videre med å få lov å dele produksjon i et nabolag evt som en prøve ordning for å fordele kostnad mot nettselskap osv. Dette er et interessant prosjekt for forskningsavdelingen og noen av kundene i NCE.

Energiborgerskap gjennom lokale energifellesskap

Clean Energy for all Europeans-pakken gir innbyggere mulighet til å innta en sentral rolle i lokale energisamfunn. Norske Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fremla rapporten «Ordning for deling av fornybar kraftproduksjon» i august 2021. I juli 2022 fikk RME i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon. Forslaget beskriver hvordan avregningsforskriften og forskrift om kontroll av nettvirksomhet kan tilrettelegge for at kunder innenfor samme eiendom skal kunne dele produksjon. Dette innebærer at der flere kunder deler et tilknytningspunkt til nettet, kan de produsere og fordele energi seg imellom, før de sender strøm ut på nettet som en plusskunde. En typisk organisering for flere kunder bak ett tilknytningspunkt er borettslag. Det innebærer at dersom strømmen må gjennom målepunktet, er den ikke lenger delbar utenom nettet, og normale regler for bruk av strøm fra nettet tilkommer. Ett tilknytningspunkt gjelder for én eiendom, et gårds- eller bruksnummer. Hvordan beregning og fordeling bak tilknytningspunktet skal foregå, vurderes i RME sitt høringsdokument: Lik fordeling, valgfri fordelingsnøkkel eller dynamisk fordelingsnøkkel. Per dag er kun disse praktisk mulig å gjennomføre i elhub. Utvikling av flere typer fordeling krever forskning, noe Smart Innovation Norway kan involveres i.

Energifellesskap som, eller med, aggregatorrolle

Distribuerte energiressurser (Distributed energy resources, DER) er små og mellomstore kraftressurser knyttet til distribusjonsnettet. Aggregatorer samler DER-er for å engasjere seg som en enkelt enhet – et virtuelt kraftverk – i kraft- eller reservemarkeder. Tjenestene de kan tilby er fleksibilitet i form av lastforskyvning eller kutt i forbruk. Dette kan brukes av Statnett til frekvensbalansering eller av det nettselskapet ved lokale nettutfordringer.

Har du mer spørsmål rundt temaet, ta gjerne kontakt med en av oss i Smart Communities.

For dette er det behov for data som kan anvendes til daglig styring, for årlig rapportering, prioritering av prosjekter og langsiktig planlegging. 

De bakomliggende drivkreftene for en økt digitalisering av ledningsnettet kan oppsummeres med urbanisering, eldre infrastruktur og klimaendringer.  

• Urbanisering: Leder både til økt behov av kapasitet, men også redusert behov av kapasitet i de områder der befolkningen minsker. Digitaliseringen underletter kontrollen på om kapasiteten er tilstrekkelig, eller om vannet blir stillestående i nettet. 
• Eldrende infrastruktur: Analyse av tilgjengelig data kan hjelpe kommunen å identifisere områder med størst behov for investeringer og oppdage lekkasjer. Datatilgang gir grunnlag for kommunen å jobbe proaktiv gjennom å forutse reduksjon av ledningens funksjon og se til å utbedre ledningen innen skaden har skjedd.
• Klimaendringer: Smarte løsninger kan bidra til å redusere påkjenninger på ledningsnettet når mer ekstreme hendelser, mer intenst regn og overvann som øker risiko for flom og overløpsutslipp og økt tørke om sommeren som begrenser kapasiteten til drikkevannskilder, blir vanligere som følge av klimaendringer. 

Som et ledd i å digitalisere ledningsnettet skal Skiptvet kommune innføre smarte vannmålere og samtidig utnytte potensialet som ligger i bruk av data fra smarte vannmålere. 

Data fra smarte vannmålere skal benyttes til å overvåke status på det kommunale ledningsnettet, blant annet for å effektivisere lekkasjesøk. Skiptvet kommune har de siste årene hatt en vannlekkasjemengde på 30 %, som er ressurskrevende å lokalisere. Lekkasjevann bruker store mengder energi ved vannproduksjon og transport og bidrar til klimagassutslipp og unødvendige kostnader. Bruk av data fra smarte vannmålere vil forenkle hverdagen og frigjøre ressurser til andre viktige vedlikeholds- og driftsoppgaver.

Ved automatisk innsamling og bearbeiding av vannmålerdata vil også utarbeidelsen av fakturagrunnlaget kunne effektiviseres, herunder redusere feilkilder, økt svarprosent og mindre manuell håndtering for både abonnent og saksbehandler i kommunen. Kommunen har i dag manuelle prosesser på måling og avregning av mekaniske vannmålere og bruker mye tid på saksbehandling av manglende avlesninger og reklamasjoner. Smarte vannmålere muliggjør en digitalisering av denne tjenester som vil spare kommunen for ressurser.

For innbygger ønsker man å tilby en mer forståelig faktura, tilgang til en oversikt over eget vannforbruk og muligheten til å varsle innbygger ved mistanke om lekkasje. 

Oppsummert kan smarte vannmålere gi en rekke gevinster, både for kommunen, abonnenter og samfunnet.

Gevinster for kommunen

• Reduserte kostnader som kommer abonnentene til gode
• Reduksjon av lekkasjer fra 30 % til 20 %
• Reduserte energiforbruk
• Bedre miljøregnskap med senket CO₂ utslipp fra renseanlegg og pumpestasjoner
• Kommunene vil få lavere kostnader på egne bygningsmasser hvor lekkasje kan oppstå
• Mulighet for å optimalisere energistyring av vannpumper
• Kommunen vil redusere kostnader på manuell skanning og behandling av avlesningskort og redusere klagehåndtering knyttet til manuell måling og avregning
  

Gevinster for abonnenter

• Abonnenter kan få redusert offentlig avgifter knyttet til vann
• Redusert skader på eiendom ved lekkasjer som fører til lavere forsikringspremie
• Bevissthet og kontroll om eget vannforbruk
  

Gevinster for samfunnet

• Vertikal databruk for nye tjenester i et smart-city-perspektiv (f.eks. vannforbruk mot helse)
• Felles driftssentral med andre infrastrukturer, eksempelvis strøm, vann og fjernvarme
• Økt bevissthet blant abonnentene rundt vann vil bidra til en generell økt bevissthet i forhold til samlede klimautfordringer

Kommunen har gjennomført en pilot i perioden september til november 2021, der kommunen testet 2 områder med digitale vannmålere med tanke på hvordan dataene fra vannmåler kan samles inn, lagres og hva som må til for å bruke dataene til å etablere nye tjenester i kommunen. Piloten har gitt kommunen verdifulle erfaringer og vil legge grunnlag for kommende innkjøp av digitale vannmålere, tilhørende datahåndtering og tjenester som fakturahåndtering og lekkasjeovervåking.

Piloten har også sett på kostnader og gevinster ved innføring av digitale vannmålere og tilhørende tjenester. Det var utfordrende å tallfeste alle faktorer som inngår i gevinstanalysen, men Skiptvet kommune har kvalitetssikret beregningene og bistått med tallfestingen av de interne postene i gevinstanalysen. Prinsippet for gevinstanalysen er at med gevinstindeks over 0, så vil det være lønnsomt å investere i digitale vannmålere sammenlignet med å fortsette som før. Ved å installere lekkasjevannmålere i alle husstander vil gevinstindeksen blir positivt etter 10 år med drift av systemet og det ble derfor besluttet å installere digitale vannmålere i alle husstander i Skiptvet kommune de kommende årene.

Det er nå bevilget penger i økonomiplanen for 2023-2025 til nødvendige investeringer, slik at arbeidet med utlysningen kan starte høsten 2022.

Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg med å lykke innen smart city?

– Gir oss tilgang på helt ny informasjon

Vikinghøvdingen Tore Hund fra Bjarkøy utenfor Harstad er kjent som Olav den Helliges drapsmann. Tore Hunds rike inneholder utallige kulturminner og er et ettertraktet besøksmål, og nå skal man endelig få svar på hvor mange som faktisk går i høvdingens 1000 år gamle fotspor.

Et av jubileene som skal feires fram mot 2030, skjer i Tore Hunds rike i Harstad i 2023. På Bjarkøy florerer det av kulturminner, og i 2019 fikk man bekreftet at det var funnet rester etter vikinghøvdingens naust på øya. De arkeologiske utgravingene ble gjennomført av Tromsø Museum og Troms og Finnmark fylkeskommune. Funnene viser at naustet var over åtte meter høyt, og at det har huset et skip som var større enn både Oseberg- og Gokstadskipet.

– Dette er bevis for at det var betydelig aktivitet og makt sentrert på Bjarkøy under vikingtiden, uttalte Nina Dons-Hansen i Harstad kommune til NRK den gangen.

I dag leder Dons-Hansen kommunens jubileumsprosjekt som skal gå av stabelen neste år. Både lokalsamfunnet og regionen er involvert og engasjert, og prosjektlederen gleder seg over utviklingen som skjer i Tore Hunds rike.

– Jubileet er en viktig årsak til at vi er helt i startfasen av mange ting for å tilgjengeliggjøre flere deler av området for allmennheten, sier hun.

1000 år gammel vikinghistorie i digitalt format

En måte å øke tilgjengeligheten til et område på, er å gjøre lokalhistorien kjent. I Øyriket i havgapet utenfor Harstad ligger det historie i hvert svaberg og i hver sten, og deler av den 1000 år gamle historien fortelles gjennom moderne og digital teknologi.

Den nymotens historiefortellinga er en del av EUs digitaliseringsprosjekt AURORAL hvor Narvik kommunes næringslivsselskap Futurum har et pilotprosjekt gående i Narvik- og Harstad-regionen sammen med Smart Narvik, som er navnet på nordlandskommunens smart by-satsning. Pilotprosjektet har fokus på temaene reiseliv og mobilitet.

I våres ble det plassert ut digitale verktøy som skal hjelpe prosjektet og Harstad kommune med å dokumentere hvor mange som besøker sentrale deler av Tore Hunds rike. I nærheten av spydet Selshevneren, en bauta som er reist på Bjarkøy til minne om vikinghøvdingen, er det hengt opp en QR-kode. Ved å scanne koden med smarttelefon får de besøkende tilgang til tekst og bilder som forteller det de ser i området.

Som en del av AURORAL er det også plassert ut en personteller som registrerer alle som passerer.

– Det var naturlig å stille meg positiv til å være en del av dette. Det er viktig å støtte oppunder det gode regionale samarbeidet mellom Harstad og Narvik, og det blir spennende å se hva vi kan få ut av tallgrunnlaget som samles inn i prosjektet gjennom persontelleren og antall nedlastninger av QR-koden, sier Nina Dons-Hansen.

Danner grunnlag for nye tjenester

Hensikten med AURORAL er å styrke distriktene gjennom å utvikle en digital plattform der relevante tjenester til innbyggerne kan tilbys.

Programleder i Smart Narvik, Mikael af Ekenstam, sier at de har klare forhåpninger til resultatene og ringvirkningene av EU-prosjektet.

– Et av målene med å telle folk og innhente data på atferdsmønster er å få et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre det mulig å blant annet utforme nye transporttjenester. I distriktene har man ikke de samme mobilitetstilbudene som i sentrale strøk, og man henger også ofte etter i den digitale utviklingen. AURORAL skal bidra til å styrke økonomien i disse områdene, sier han.

Man ønsker også å se på mulighetene for å få finansiert tiltak som fører til bedre reiselivsopplevelser og mindre slitasje på naturen. Og så tilfører den digitale historiefortellingen et helt nytt aspekt ved Øyriket.

Nina Dons-Hansen tror datainnsamlingen i AURORAL kan bli et godt utgangspunkt for mye.

– Det gir for eksempel grunnlag for videreutvikling av det som allerede finnes i området. Blant annet er Troms og Finnmark fylkeskommune inne for å utvikle en kultursti. Når den er etablert, kan vi utvide med både flere QR-koder og andre besøksvennlige tiltak, påpeker prosjektlederen i Harstad kommune.

Fakta om AURORAL i Narvik

Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.

I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.

AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.

Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet, og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.

I Hålogaland er følgende fem destinasjoner mer:

• Stetind
• Tore Hunds rike på Bjarkøy
• Beisfjord minnelund
• Fagerensfjellet
• Rombaksbotn

I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene. 

I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY:

Mikael af Ekenstam,
programleder Smart Narvik

Telefon:+47 906 300 82

E-post

To millioner svenske kroner til Innocities-programmet

Nå skal Smart Innovation Norways smart by-modell utvikles og tilbys i Sverige.

Under navnet Innocities skal Smart Innovation Norway sammen med Sweco, Mälardalens universitet og SIQ – Institutt for kvalitetsutvikling – utvikle og tilpasse den norske smart by-modellen til en svensk kontekst og få fart på overgangen til et bærekraftig samfunn i kommuner, havner og andre offentlig eide organisasjoner.

– I bevilgningen skriver Vinnova at prosjektet har stort potensial med å lykkes og sammen skape en løsning som er tilpasset målgruppens behov, samt at prosjektet styrker innovasjonsevnen til partnere gjennom samarbeid. Det er akkurat det vi ønsker, og vi går inn i dette prosjektet med entusiasme, høye forventninger og et stort smil om munnen, sier Ulrika Holmgren og Marcus Lind Nerhoel – seniorrådgivere for Smarte Byer og Samfunn ved Smart Innovation.

Holmgren er prosjektleder og operativt ansvarlig for Innocities.

• Les også: Smart Innovation Norway startar svenskt dotterbolag

Det er Smart Innovation i Sverige som skal lede prosjektet som nå har fått finansiering av Sveriges innovasjonsmyndighet, Vinnova. I oppstartsmøtet med Vinnova innledet Sara Hugosson, veileder i Vinnova, med å si at «vi skal eksperimentere sammen på en ny måte og skape noe som er med på å forandre verden!».

Smart by-modellen

Innocities bygger på smart by-modellen som har blitt utviklet av Smart Innovation Norways avdeling Smarte Byer og Samfunn sammen med 15 norske kommuner, offentlig eide havner og energiselskap som de har hatt samarbeid med siden 2011. Gjennom de 15 samarbeidsprogrammene har de bygd opp en portefølje med over 120 konkrete innovasjonsprosjekt som alle bidrar til å møte lokale bærekraftutfordringer.

– Gjennom å videreutvikle modellen i Sverige (og Norden), skal prosjektet bidra til å utvikle innovasjons- og samhandlingskapasiteten til flere kommuner, offentlig eide havner og energiselskaper. Innocities skal tilby en systematisk innovasjonsprosess og metodikk for lokal operativ samhandling. Hensikten er å akselerere omstillingsarbeidet for å oppnå de 17 globale bærekraftsmålene i Agenda 2030 og bidra til en smart og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling hvor aktører i offentlig sektor, akademia, næringsliv og innbyggere skal øke tempoet i overgangen i sammen, forteller Holmgren.

Prosjektet ser nå etter offentlige aktører som ønsker fortgang i sin grønne omstilling. I 2022 er det planlagt å kunne tilby Innocities sitt innovasjonsprogram til alle svenske kommuner.

– Ingen enkeltaktør klarer å løse de utfordringene vi står ovenfor. Med Innocities skaper vi en ny måte å samarbeide på. Vi øker innovasjons- og samhandlingsevnen i byenes økosystem, og på den måten skaper vi bedre forutsetninger for å klare overgangen til bærekraftige byer og samfunn, sier Elisabet Spross fra Innovation Lead Sweco.

• Les også: Innocities – Ett innovationsprogram för att hjälpa kommuner med omställningen till ett hållbart samhälle

FAKTA

Smart Innovation i Sverige er del av Smart Innovation Norway, en forsknings- og innovasjonsorganisasjon som er lokalisert i Halden.

Vinnova – samfunnets innovative løsninger: Et program som finansierer InnoCities.

Totalt budsjett: 1.998.436 SEK.

Prosjektperiode: 15. oktober 2021 – 15. mars 2023.

Partnere: Sweco Sverige AB, Mälardalen universitet og SIQ – Institutet för kvalitetsutveckling, Smart Innovation i Sverige