Leading the way regarding energy flexibility

Renewable energy resources are the future, but at the same time uncertainties regarding predictions and availability arise. How can businesses, public institutions and private households relate to the transition in best possible way, and what possibilities are there in this new market accruing?

Watch the recording from the event “Energy flexibility – From customer to market”


We cannot promise to give you all the answers to the above mentioned and other related questions, but we can guarantee you interesting discussions and the latest news regarding these topics at our webinar «Energy flexibility – from customer to market» on September 20, 2022.

Through the Smart Innovation Norway cluster NCE Smart Energy Markets, cluster members have a unique access to knowledge, new research, and updates from the national and global energy market.

As partner in several energy-related EU projects, the company’s researchers are some of those who lead the way through the green transition, and they are eager to share their competence using webinars, workshops, and conferences.

– One of our areas of expertise is the energy domain in the interface between IT and electricity, and events like this are a great opportunity for Smart Innovation Norway to show that we are one of the leading Norwegian companies when it comes to EU research, says energy systems researcher Olav Henrik Skonnord.

He knows the Flexgrid project well after working on it for some years and is among the organizers of the webinar together with NCE Smart Energy Markets.

The webinar will be taking place in Smart Innovation Arena or online

 – Lack of information

Energy flexibility can be a source to revenue for companies, still only a very few businesses utilize the possibilities that lie in the technology already developed. Why is that?

– The answer is complex and diverse, but one significant reason is lack of information. And that is something Smart Innovation Norway is in the position to do something about, says Skonnord.

World society must prioritize energy flexibility, that is undiscussable. Statnett has distinctly signalized the necessity of increasing the amount renewable energy resources as solar power and wind power, and as these resources seize a larger part of the power production, the more need of consumer response.

That means Statnett will be needing more energy flexibility in near future.

– When looking to our neighbour countries with less hydropower than Norway, the energy flexibility providers profits more because of larger amount of intermittent renewable energy resources, states Skonnord.

Automatically generated

So, energy flexibility is one of the crucial factors to a successful green shift. Then, why is the new technology so difficult to implement?

Social behaviour is part of the answer. It is extremely hard to change consumers’ habits if their comfort and effort in everyday life are threatened or reduced.

Also, so far no one has managed to develop a profitable business model utilizing the room of possibilities lying in the gap between costumer and market.

– Energy flexibility means that energy consumption is done at the most favourable time of the day. The flexibility must be automatically generated without requiring any actions from the customer, and an incentive to private households can be a discount on the electricity invoice, explains Skonnord.

Business opportunities

The efficiency of energy flexibility is according to the quantity and quality of energy flexibility. You need either a few huge companies or an enormous number of households that offer their flexibility, to have any effect. But how is the flexibility gathered and who collects it?

An aggregator like Enfo, whose Head of Sales and Commercialization, Morten Hagen, will be speaking at the webinar, have a huge potential when it comes to minor actors like private households or small business who want to offer their energy flexibility.

– Enfo makes business by being a trader of flexibility on behalf of several minor providers, Skonnord explains.

To enable households to be energy flexible, the buildings need multiple smart installations which can respond to the market at the same time.

Futurehome is a provider of such smart installations and is coordinating with actors like Enfo to make as many installations as possible react simultaneously when needed. Fridtjof Okkenhaug, Product Manager Energy og Program Manager R&D at Futurehome, is one of the speakers at the webinar.

– A crucial aspect for Futurehome, is to attain energy flexibility without compromising the customers’ comfort or requiring any manual interventions, comments Skonnord.

Large companies can be great providers of energy flexibility, and often they utilize the opportunity through an aggregator.  

Better understanding

Being aware of the energy situation and knowing the opportunities of flexibility are two essential factors to identify whether your business can make revenue on energy flexibility or not.

After attending Smart Innovation Norway’s webinar together with partners in the Flexgrid project and collaborative companies, the participants will have a better understanding of the topic.

In addition to the companies mentioned, Senior Consultant Hallstein Hagen and Gesa Milzer from the market operator NODES AS will be attending telling about how NODES has developed an integrated marked design and an integrated marketplace for flexibility trading at any level of the grid.  

Alexander Kellerer is an advisor at Norwegian Energy Regulatory Authority and will update on the European Framework Guideline on Demand Response, and Stig Ødegaard Ottesen, Section Head Energy Market Research at Smart Innovation Norway will be presenting the ASKO electrifying project which focuses on how unnecessary grid reinforcement can be avoided in a way that is sustainable both for ASKO, who is electrifying of 125 trucks, and the grid company through technology and business innovation?

Lokale energisamfunn – hvordan kommuner kan tilrettelegge

Nasjonale, regionale og kommunale klimamål krever en total transformasjon av dagens energisystemer og produksjon av fornybar energi regnes som en av de viktigste handlingene i denne prosessen. Imidlertid fører den pågående elektrifiseringen av forskjellige sektorer til en stor økning i strømbehovet og krever mer fornybar kraftproduksjon. Disse endringene medfører press på infrastrukturen, kostbare investeringer og utfordrer driften av distribusjonsnettene.

Energisamfunn

Det er derfor nødvendig å redusere og optimalisere hver enkeltes energiforbruk. Etablering av lokale energisamfunn, som avlaster nettdriften, kan være et steg i riktig retning.

Hva er lokale energisamfunn (LEC)?

Lokale energisamfunn er når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen og produserer og lagrer strøm lokalt, slik at nettselskapet vil kunne drifte nettet uten å måtte investere i kostbar infrastruktur. Gitt at produksjon og lagring skjer innenfor kretsen av en og samme nettstasjon, skapes det muligheter for forbedret overvåking og lokal handel. Disse åpner for en gunstigere nettdrift og for opprettelse av forretningsmodeller som tilrettelegger for bruk av smart nett teknologi, distribuert fornybar energiproduksjon og lagring.

Gevinster

For at kommuner skal nå sine klima- og miljømål kreves det økt lokal produksjon av fornybar energi. Fornybar energi reduserer utslipp av klimagass og ved utnyttelse av områder som allerede er berørt av mennesker reduseres behovet for inngrep i naturen.

Når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen vil det være økonomisk mulig for flere å produsere sin egen energi. Ved å dele energien lokalt er forbrukere i større grad sikret at strømmen som konsumeres kommer fra fornybare kilder, og felles eierskap gjør det mulig å påvirke beslutningstakingen lokalt.

For nettselskaper vil lokale energisamfunn kunne bidra med bedre lokal koordinering av ressurser, balansering av produksjon og forbruk, og gjøre forbrukerfleksibilitet mer tilgjengelig. Dette vil minske belastningen på nettet både i perioder når forbruket er høyt, og i perioder med høy produksjon. På denne måten kan det eksisterende kraftnettet utnyttes bedre, og behovet for reinvesteringer vil kunne utsettes. Lokale energisamfunn som erstatning for tradisjonelle nettinvesteringer kan være en kostnadseffektiv løsning, og vil dermed kunne være økonomisk gunstig også for nettkunder utenfor lokale energisamfunnet. Andre faktorer som kan være fordelaktig for kraftsystemet og nettselskapene er økte muligheter for innovasjon hos nettkunder, mindre overføringstap når mer energi produseres lokalt, samt mulighetene et lokalt energisamfunn gir deltagere til å få bedre innsikt i kraftsystemet.

Utfordringer

For å kunne produsere strøm sammen i et lokalt energisamfunn og selge denne produksjonen til strømselskap/ nettselskap, må følgende elementer være på plass:

  • Muligheter innenfor regelverk
    • 5.juli 2022 – Regjeringen legger frem et fritak, som gjør at borettslag skal få dele egen fornybar strøm mellom bygg og leiligheter uten at beboerne må betale elavgift og nettleie, selv om strømmen er innom elnettet. Dette gjelder også for næringsbygg

      I praksis har det ikke noe å si hva slags hus det er snakk om, så lenge det er innenfor samme eiendom. Eks: Leilighetsbygg der boenhetene er på samme eiendom, næringsbygg med flere målere på samme eiendom, borrettslag bestående av flere hus på samme eiendom, gårdsbruk med flere bygninger (og kanskje flere målere) på samme eiendom.
    • 27.juli 2022 – Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon
    • 5.juli 2022 – På vegne av Finansdepartementet sendes forslag til endringer i forskrift om særavgifter på høring. Forslaget gjelder fritak for kraft fra fornybare energikilder som brukes på samme eiendom
  • Fysiske attributter som enheter for produksjon og eventuelt lagring, infrastruktur lokalt og mot nett.
  • Digitale verktøy som styringssystemer og levering av lovpålagt informasjon (eks. til Elhub) og håndtering (eks. balansering), fordeling internt i eget nett osv.
  • Avtaler mellom produsenter, forbrukere, strøm-/ nettselskap, aggregator etc.

Dersom økonomiske fordeler for medlemmer av lokale energisamfunn fører til en økt økonomisk belastning for resterende nettkunder kan utviklingen gå i feil retning. Lokale energisamfunn vil også kunne belaste nettet ytterligere dersom lokal energisamfunnets ønsker om å maksimere profitt eller selvforsyningsgrad går på bekostning av hva som er gunstig for kraftsystemet. For å utnytte de mulighetene som ligger i lokale energisamfunn og sikre sikker og rettferdig drift, vil det være helt nødvendig med et godt samspill mellom nettselskap og lokale energisamfunn.

Hvordan kan kommuner tilrettelegge?

Kommunen bør jobbe mer med lokalt engasjement og tilrettelegging for lokale forutsetninger og kompetansebygging. Det finnes mange måter og nivåer innbyggere og husholdninger kan involveres i lokale energisamfunn:

Individuell deltagelse

Innbyggere eller husholdninger kan bidra ved kjøp av grønn energi, støtte/deltakelse i energirenovasjoner, engasjement i bærekraftig livsstil og aktiv deltakelse i design og drift av lokale energisamfunn.

Lokale energi initiativer

Innbyggere og husholdninger kan engasjerer seg i energisystemet gjennom kollektive tiltak. Dette kan være alt fra å motivere naboer til energisparing, til å bli aktive markedsenheter som en del av et lokalt energisamfunn. Per i dag gjelder de foreslåtte endringene for deling kun for en eiendom (samme gårds og bruksnr). Det kan være veldig interessant å jobbe videre med å få lov å dele produksjon i et nabolag evt som en prøve ordning for å fordele kostnad mot nettselskap osv. Dette er et interessant prosjekt for forskningsavdelingen og noen av kundene i NCE.

Energiborgerskap gjennom lokale energifellesskap

Clean Energy for all Europeans-pakken gir innbyggere mulighet til å innta en sentral rolle i lokale energisamfunn. Norske Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fremla rapporten «Ordning for deling av fornybar kraftproduksjon» i august 2021. I juli 2022 fikk RME i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon. Forslaget beskriver hvordan avregningsforskriften og forskrift om kontroll av nettvirksomhet kan tilrettelegge for at kunder innenfor samme eiendom skal kunne dele produksjon. Dette innebærer at der flere kunder deler et tilknytningspunkt til nettet, kan de produsere og fordele energi seg imellom, før de sender strøm ut på nettet som en plusskunde. En typisk organisering for flere kunder bak ett tilknytningspunkt er borettslag. Det innebærer at dersom strømmen må gjennom målepunktet, er den ikke lenger delbar utenom nettet, og normale regler for bruk av strøm fra nettet tilkommer. Ett tilknytningspunkt gjelder for én eiendom, et gårds- eller bruksnummer. Hvordan beregning og fordeling bak tilknytningspunktet skal foregå, vurderes i RME sitt høringsdokument: Lik fordeling, valgfri fordelingsnøkkel eller dynamisk fordelingsnøkkel. Per dag er kun disse praktisk mulig å gjennomføre i elhub. Utvikling av flere typer fordeling krever forskning, noe Smart Innovation Norway kan involveres i.

Energifellesskap som, eller med, aggregatorrolle

Distribuerte energiressurser (Distributed energy resources, DER) er små og mellomstore kraftressurser knyttet til distribusjonsnettet. Aggregatorer samler DER-er for å engasjere seg som en enkelt enhet – et virtuelt kraftverk – i kraft- eller reservemarkeder. Tjenestene de kan tilby er fleksibilitet i form av lastforskyvning eller kutt i forbruk. Dette kan brukes av Statnett til frekvensbalansering eller av det nettselskapet ved lokale nettutfordringer.

Har du mer spørsmål rundt temaet, ta gjerne kontakt med en av oss i Smart Communities.

Skiptvet kommune skal sikre en kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig vannforsyning for innbyggere og næringsliv.

Smart Vann

For dette er det behov for data som kan anvendes til daglig styring, for årlig rapportering, prioritering av prosjekter og langsiktig planlegging. 

De bakomliggende drivkreftene for en økt digitalisering av ledningsnettet kan oppsummeres med urbanisering, eldre infrastruktur og klimaendringer.  

  • Urbanisering: Leder både til økt behov av kapasitet, men også redusert behov av kapasitet i de områder der befolkningen minsker. Digitaliseringen underletter kontrollen på om kapasiteten er tilstrekkelig, eller om vannet blir stillestående i nettet. 
  • Eldrende infrastruktur: Analyse av tilgjengelig data kan hjelpe kommunen å identifisere områder med størst behov for investeringer og oppdage lekkasjer. Datatilgang gir grunnlag for kommunen å jobbe proaktiv gjennom å forutse reduksjon av ledningens funksjon og se til å utbedre ledningen innen skaden har skjedd.
  • Klimaendringer: Smarte løsninger kan bidra til å redusere påkjenninger på ledningsnettet når mer ekstreme hendelser, mer intenst regn og overvann som øker risiko for flom og overløpsutslipp og økt tørke om sommeren som begrenser kapasiteten til drikkevannskilder, blir vanligere som følge av klimaendringer. 

Som et ledd i å digitalisere ledningsnettet skal Skiptvet kommune innføre smarte vannmålere og samtidig utnytte potensialet som ligger i bruk av data fra smarte vannmålere. 

Data fra smarte vannmålere skal benyttes til å overvåke status på det kommunale ledningsnettet, blant annet for å effektivisere lekkasjesøk. Skiptvet kommune har de siste årene hatt en vannlekkasjemengde på 30 %, som er ressurskrevende å lokalisere. Lekkasjevann bruker store mengder energi ved vannproduksjon og transport og bidrar til klimagassutslipp og unødvendige kostnader. Bruk av data fra smarte vannmålere vil forenkle hverdagen og frigjøre ressurser til andre viktige vedlikeholds- og driftsoppgaver.

Ved automatisk innsamling og bearbeiding av vannmålerdata vil også utarbeidelsen av fakturagrunnlaget kunne effektiviseres, herunder redusere feilkilder, økt svarprosent og mindre manuell håndtering for både abonnent og saksbehandler i kommunen. Kommunen har i dag manuelle prosesser på måling og avregning av mekaniske vannmålere og bruker mye tid på saksbehandling av manglende avlesninger og reklamasjoner. Smarte vannmålere muliggjør en digitalisering av denne tjenester som vil spare kommunen for ressurser.

For innbygger ønsker man å tilby en mer forståelig faktura, tilgang til en oversikt over eget vannforbruk og muligheten til å varsle innbygger ved mistanke om lekkasje. 

Oppsummert kan smarte vannmålere gi en rekke gevinster, både for kommunen, abonnenter og samfunnet.

Gevinster for kommunen

  • Reduserte kostnader som kommer abonnentene til gode
  • Reduksjon av lekkasjer fra 30 % til 20 %
  • Reduserte energiforbruk
  • Bedre miljøregnskap med senket CO2 utslipp fra renseanlegg og pumpestasjoner
  • Kommunene vil få lavere kostnader på egne bygningsmasser hvor lekkasje kan oppstå
  • Mulighet for å optimalisere energistyring av vannpumper
  • Kommunen vil redusere kostnader på manuell skanning og behandling av avlesningskort og redusere klagehåndtering knyttet til manuell måling og avregning

Gevinster for abonnenter

  • Abonnenter kan få redusert offentlig avgifter knyttet til vann
  • Redusert skader på eiendom ved lekkasjer som fører til lavere forsikringspremie
  • Bevissthet og kontroll om eget vannforbruk

Gevinster for samfunnet

  • Vertikal databruk for nye tjenester i et smart-city-perspektiv (f.eks. vannforbruk mot helse)
  • Felles driftssentral med andre infrastrukturer, eksempelvis strøm, vann og fjernvarme
  • Økt bevissthet blant abonnentene rundt vann vil bidra til en generell økt bevissthet i forhold til samlede klimautfordringer

Kommunen har gjennomført en pilot i perioden september til november 2021, der kommunen testet 2 områder med digitale vannmålere med tanke på hvordan dataene fra vannmåler kan samles inn, lagres og hva som må til for å bruke dataene til å etablere nye tjenester i kommunen. Piloten har gitt kommunen verdifulle erfaringer og vil legge grunnlag for kommende innkjøp av digitale vannmålere, tilhørende datahåndtering og tjenester som fakturahåndtering og lekkasjeovervåking.

Piloten har også sett på kostnader og gevinster ved innføring av digitale vannmålere og tilhørende tjenester. Det var utfordrende å tallfeste alle faktorer som inngår i gevinstanalysen, men Skiptvet kommune har kvalitetssikret beregningene og bistått med tallfestingen av de interne postene i gevinstanalysen. Prinsippet for gevinstanalysen er at med gevinstindeks over 0, så vil det være lønnsomt å investere i digitale vannmålere sammenlignet med å fortsette som før. Ved å installere lekkasjevannmålere i alle husstander vil gevinstindeksen blir positivt etter 10 år med drift av systemet og det ble derfor besluttet å installere digitale vannmålere i alle husstander i Skiptvet kommune de kommende årene.

Det er nå bevilget penger i økonomiplanen for 2023-2025 til nødvendige investeringer, slik at arbeidet med utlysningen kan starte høsten 2022.

Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg med å lykke innen smart city?

Nå har vi blitt enda bedre på å bidra til innovasjon

Smart-Innovation-Communities
Europa gjør det, og Smart Innovation Norway gjør det. Halden-bedriften satser på «communities» og styrker klyngevirksomheten, Smart City-satsningen og forskningsarbeidet. Ved å jobbe tettere sammen og fordele ressursene bedre, skapes mer innovasjon.

I dagens verden blir samarbeid, fellesskap og medvirkning stadig viktigere. Det merkes ute i Europa, og det merkes på hjemmebane.

Som en konsekvens av denne samfunnsutviklingen, styrker og utvider Smart Innovation Norway satsningen sin innen næringsklynger, smart city og samfunnsvitenskapelig forskning. Bedriften lanserer Smart Innovation Communities og ruster seg for videre arbeid ved å ansette flere kloke hoder, inngå nye og spennende avtaler, jobbe videre


– En styrke for å bli tildelt nye EU-prosjekt

– Dette er veldig spennende. Det er naturlig nok forskjell på innovasjon hos kommunene i Smart City-arbeidet og hos det private næringslivet i klyngene våre, men mange ganger er det de samme driverne og de samme utfordringene man står overfor, og ofte er det de samme verktøyene vi trenger å ta i bruk. Selv om vi jobber litt på forskjellige måter i de forskjellige områdene, handler mye om å skape trygghet og engasjement for å drive innovasjon gjennom å tenke bærekraftig og ta i bruk digitaliseringsmuligheter. Smart City-arbeidet og klyngevirskomheten henger veldig tett sammen, sier leder av Smart Innovation Communities, Eli Haugerud.

Ute i Europa har man et stort og stadig økende fokus på det menneskelige aspektet ved forskingsprosjekter og innovasjonsarbeid. Smart Innovation Norways forskningsområdet for dette heter Social Innovation. Denne kompetansen er meget relevant for både kommuner og klyngepartnere. Kunde-, innbygger- og brukerforståelse er sentralt i all innovasjon, og Social Innovation vil derfor også fokusere på Smart City-forskning framover.

– Vi ønsker å sette brukerne i fokus, og det er akkurat det de samfunnsvitenskapelige forskerne våre gjør. De ser på brukerne og brukernes behov og hvordan innovasjon påvirker dem, sier Haugerud.

Hvert fokusområde kommer til å stå sterkere ved å jobbe enda tettere sammen. Kommuner i Smart City-arbeidet kan være piloter i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsprosjekt både i Norge og i EU. Klyngene kjenner næringslivet og kan bidra med riktige forskningspartnere. De samfunnsvitenskapelige forskerne bidrar inn i smart city-prosjektene og klyngearbeidet med den menneskelige tilnærmingen til innovasjonsarbeidet.

– Dette kommer til å være en styrke for oss når det gjelder å bli tildelt nye og relevante EU-prosjekter, konstaterer Haugerud.


Mer læring mellom private og offentlige aktører

Over halvparten av all verdiskapning i Norge skjer i offentlig sektor. En av Smart Innovation Norways viktigste oppgaver er å hjelpe andre til å bli bedre til å innovere, og kommunene og offentlige bedrifter er viktige aktører både som kunder og som oppdragsgivere for norsk næringsliv.

Å skape et godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt avgjørende, og administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, ser helt klart at Smart Innovation Communities kommer til å forbedre og øke innovasjonsarbeidet hos begge parter.

– Det er en styrke hos oss at vi kan bruke den kompetansen vi har om og med offentlig og privat sektor til hverandres gjensidige forsterkning slik at vi begge blir bedre. Gjennom Smart Innovation Communities kan ressursene jobbe mer og bedre på tvers, kompetansen deles mer, og vi åpner for enda mer læring mellom privat og offentlig sektor, påpeker han.

Mydske er fornøyd med at Halden-bedriften videreutvikler sitt mangeårige gode arbeid innen Smart City. EU er veldig tydelig på at Smart City og brukermedvirkning er viktig, og begrepet «communities» beskriver en metodikk som blant annet handler om at man må jobbe åpent og sammen for å klare å realisere og kommersialisere forskning.

– Vi må satse på åpen innovasjon. Vi er nødt til å samarbeide. Alternativet er at teknologiene utvikles og innovasjonen skjer i selskaper i Kina og USA som i neste omgang kommer hit og skal selge tjenestene sine her. Det vil EU motvirke. Derfor satser EU på «communities», og derfor satser vi på Smart Innovation Communities, sier Kjell Reidar Mydske.

KONTAKT:

Eli Haugerud,
Leder, Smart Innovation Communities

E-post: eli.haugerud@smartinnovationnorway.com

Telefon:
+47 995 44 711

FAKTA:

• Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

• En av Smart Innovation Norways hovedoppgaver er å fremme innovasjon blant offentlige og private aktører.

• Mange års erfaring med innovasjonsarbeid ligger bak bedriftens lansering av Smart Innovation Communities, som er en styrking og utvidelse av bedriftens satsning innen klyngevirksomhet, Smart City-arbeid og samfunnsvitenskapelig innovasjon.

• For å kunne bidra til innovasjon på en enda bedre måte i både privat og offentlig sektor, knytter Smart Innovation Norway fagområdene enda tettere sammen og åpner for mer samarbeid på tvers.

• Målet er å øke innovasjonstakten samt å realisere og kommersialisere enda mer av innovasjonen gjennom Smart Innovation Communities.

Digitaliseringsprosjekt skal dokumentere antall besøkende i Tore Hunds rike

Selshevneren
Det majestetiske spydet på Bjarkøy er en bauta til minne om den anerkjente nordnorske vikingen Tore Hund. I sommer inngår attraksjonen i EU-prosjektet AURORAL hvor man samler inn data for å dokumentere hvor mange som faktisk besøker området. Tallene kan si noe om hvorvidt det er marked for å etablere ny næring i form av transporttjenester. FOTO: Øivind Arvola (Harstad kommune)

– Gir oss tilgang på helt ny informasjon

Vikinghøvdingen Tore Hund fra Bjarkøy utenfor Harstad er kjent som Olav den Helliges drapsmann. Tore Hunds rike inneholder utallige kulturminner og er et ettertraktet besøksmål, og nå skal man endelig få svar på hvor mange som faktisk går i høvdingens 1000 år gamle fotspor.
Nina Dons Hansen
Nina Dons Hansen. Foto: Tonje Nilsen

Et av jubileene som skal feires fram mot 2030, skjer i Tore Hunds rike i Harstad i 2023. På Bjarkøy florerer det av kulturminner, og i 2019 fikk man bekreftet at det var funnet rester etter vikinghøvdingens naust på øya. De arkeologiske utgravingene ble gjennomført av Tromsø Museum og Troms og Finnmark fylkeskommune. Funnene viser at naustet var over åtte meter høyt, og at det har huset et skip som var større enn både Oseberg- og Gokstadskipet.

– Dette er bevis for at det var betydelig aktivitet og makt sentrert på Bjarkøy under vikingtiden, uttalte Nina Dons-Hansen i Harstad kommune til NRK den gangen.

I dag leder Dons-Hansen kommunens jubileumsprosjekt som skal gå av stabelen neste år. Både lokalsamfunnet og regionen er involvert og engasjert, og prosjektlederen gleder seg over utviklingen som skjer i Tore Hunds rike.

– Jubileet er en viktig årsak til at vi er helt i startfasen av mange ting for å tilgjengeliggjøre flere deler av området for allmennheten, sier hun.

1000 år gammel vikinghistorie i digitalt format

En måte å øke tilgjengeligheten til et område på, er å gjøre lokalhistorien kjent. I Øyriket i havgapet utenfor Harstad ligger det historie i hvert svaberg og i hver sten, og deler av den 1000 år gamle historien fortelles gjennom moderne og digital teknologi.

QR-koden på Bjarkøy. Foto: Mikael af Ekenstam

Den nymotens historiefortellinga er en del av EUs digitaliseringsprosjekt AURORAL hvor Narvik kommunes næringslivsselskap Futurum har et pilotprosjekt gående i Narvik- og Harstad-regionen sammen med Smart Narvik, som er navnet på nordlandskommunens smart by-satsning. Pilotprosjektet har fokus på temaene reiseliv og mobilitet.

I våres ble det plassert ut digitale verktøy som skal hjelpe prosjektet og Harstad kommune med å dokumentere hvor mange som besøker sentrale deler av Tore Hunds rike. I nærheten av spydet Selshevneren, en bauta som er reist på Bjarkøy til minne om vikinghøvdingen, er det hengt opp en QR-kode. Ved å scanne koden med smarttelefon får de besøkende tilgang til tekst og bilder som forteller det de ser i området.

Som en del av AURORAL er det også plassert ut en personteller som registrerer alle som passerer.

– Det var naturlig å stille meg positiv til å være en del av dette. Det er viktig å støtte oppunder det gode regionale samarbeidet mellom Harstad og Narvik, og det blir spennende å se hva vi kan få ut av tallgrunnlaget som samles inn i prosjektet gjennom persontelleren og antall nedlastninger av QR-koden, sier Nina Dons-Hansen.

Danner grunnlag for nye tjenester

Hensikten med AURORAL er å styrke distriktene gjennom å utvikle en digital plattform der relevante tjenester til innbyggerne kan tilbys.

Programleder i Smart Narvik, Mikael af Ekenstam, sier at de har klare forhåpninger til resultatene og ringvirkningene av EU-prosjektet.

– Et av målene med å telle folk og innhente data på atferdsmønster er å få et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre det mulig å blant annet utforme nye transporttjenester. I distriktene har man ikke de samme mobilitetstilbudene som i sentrale strøk, og man henger også ofte etter i den digitale utviklingen. AURORAL skal bidra til å styrke økonomien i disse områdene, sier han.

Man ønsker også å se på mulighetene for å få finansiert tiltak som fører til bedre reiselivsopplevelser og mindre slitasje på naturen. Og så tilfører den digitale historiefortellingen et helt nytt aspekt ved Øyriket.

Nina Dons-Hansen tror datainnsamlingen i AURORAL kan bli et godt utgangspunkt for mye.

– Det gir for eksempel grunnlag for videreutvikling av det som allerede finnes i området. Blant annet er Troms og Finnmark fylkeskommune inne for å utvikle en kultursti. Når den er etablert, kan vi utvide med både flere QR-koder og andre besøksvennlige tiltak, påpeker prosjektlederen i Harstad kommune.

Fakta om AURORAL i Narvik

Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.

I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.

AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.

Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet, og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.

I Hålogaland er følgende fem destinasjoner mer:

  • Stetind
  • Tore Hunds rike på Bjarkøy
  • Beisfjord minnelund
  • Fagerensfjellet
  • Rombaksbotn

I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene. 

I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY:

Mikael af Ekenstam,
programleder Smart Narvik

Telefon:+47 906 300 82

E-post

Smart Innovation Norway bidrar og deltar på Arendalsuka – kom og møt oss

Arendalsuka
Tomas Nordlander (IFE), Kjell Reidar Mydske (Smart Innovation Norway), Eli Haugerud (Smart Innovation Norway) og Petter Kvalvik (IFE) på Arendalsuka 2021 (Arkiv).
Arendalsuka er sommerens høydepunkt for mange aktører innen norsk næringsliv, og i år går startskuddet 15. august.

I fem dager skal nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møte hverandre til debatt, og Smart Innovation Norway skal bidra med både arrangement og debattanter.

I år er kunstig intelligens fellesnevneren for Smart Innovation Norways bidrag, og våre kunnskapsmiljøer Cluster for Applied AI og Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk (DECOM-klyngen) er blant dem som blir presentert i løpet av uka.

Har du lyst til å lære mer eller slå av en prat? Ikke nøl med å ta kontakt med oss og delta gjerne på følgende arrangement:

Tirsdag 16/8 2022
OPPRYDDING MED ROBOTER, KUNSTIG INTELLIGENS, OG 3D-MODELLERING
  • Tid: Tirsdag 16/8 2022 13:20 – 14:00
  • Arrangør: AI:Hub, Digin
  • Sted: Barbu scene, Skytebaneveien 3

På Arendalsuka ønsker vi å en kort introduksjon til innovasjonen og aktivitetene relatert til roboter, kunstig intelligens, og digitalisering som skjer i IFEs HADRON laboratorium. Samt forskningen som skal eksporteres verden over gjennom den internasjonale DECOM-klyngen.

Resultatene av IFEs over 60 år lange verdensledende forskning på nukleær og radioaktiv sikkerhet med bruk av moderne digitalisering, kunstig intelligens, 3D-modellering, og robotteknologi er mer relevant enn noensinne. Da reaktorene i Norge ble stengt, var IFE allerede blitt utpekt som det første internasjonale samarbeidssenteret for dekommisjonering av International Atomic Energy Agency (IAEA). Forskningen som finner sted på dette senteret utvides nå til å ivareta sikkerhet og bærekraft innen andre skadelige og farlige bransjer – som olje og gass-industrien. Til tross for store forskjeller, vil det være mange områder og bransjer som trenger forskningen og resultatene fra DECOM-klyngen for dekommisjonering og gjenbruk – som nylig ble innvidd av næringsminister Jan Christian Vestre.

Til tross for overfloden av vannkraft i Norge, har Halden gjennom verdensledende forskning på atomkraft vært et internasjonalt fyrtårn for sikkerheten i reaktorer og på atomkraftanlegg. Ulykken på Fukushima førte til et brått skifte i samfunnets syn på atomkraft, og førte til drastiske endringer i energipolitikken i mange land. Likevel er atomkraft i økende grad sett på som en av løsningene i fremtidens energimiks når vi beveger oss bort fra fossile brensler. En av de mer interessante teknologiene i denne sammenhengen er små modulære reaktorer – SMR. Det er også viktig å understreke at kompetansen relatert til produksjon av nukleær energi er svært viktig for andre nukleære teknologier, som nukleær isotop-produksjon til kreftmedisin og annen medisinsk bruk.

IFEs ekspertise innen nukleær forskning er en nøkkelfaktor i å skre at Norge kan benytte seg av fremtidens atomkraft-teknologi, samt innovasjoner innen helse, materialforskning, utdanning, og andre viktige områder.


Gjennom arrangementet ønsker vi å:

  • Vise frem noen av de nyskapende teknologiene vi jobber med – som robotplattformer, AI, og utvidet virkelighet
  • Beskrive hvordan ny teknologi og 60års erfaring kan bidra til sikker og effektiv dekommisjonering i Norge
  • Forklare viktigheten av å holde på Norges nukleære kompetanse.
  • Introdusere vårt IAEA International Centre og DECOM klyngen for dekommisjonering og gjenbruk.


Medvirkende:

Bjørn Axel Gran, Forskningsdirektør, IFE

István Szőke, Avdelingsleder og forskningsleder, IFE

Martin Andreasson, Sektordirektør kommunikasjon, NND

Les mer på arendalsuka.no


Onsdag 17/8 2022
HVA HINDRER NORSKE BEDRIFTER Å TAK I BRUK KUNSTIG INTELLIGENS?
  • Tid: Onsdag 17/8 2022 16:00 – 17:00
  • Arrangør: Digital Norway / Nemonoor, Smart Innovation Norway / NCE Smart Energy Markets
  • Sted: Haralds pub

Å forstå hvilke muligheter som ligger i kunstig intelligens er avgjørende for mange norske virksomheter. Men er vi flinke nok til å ta i bruk kunstig intelligens og hva er i så fall barrierene? Hvordan gjøre det enklere og mindre risikofylt?

Nemonoor er et nyopprettet innvoasjonsnav, som med støtte fra EU’s EDIH-program skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter. Kan dette hjelpe norsk næringsliv med å realisere gevinster ved bruk av kunstig intelligens?

Innledning, Digital Norway:

  • EDIH – hva er det og hvorfor er det viktig
  • Hva er digitalprogrammet til EU
  • Hva er Nemonoor og hva kan de hjelpe med?

Paneldebatt med politiker, næringsliv og nøkkelaktører.


Tema: Er vi flinke nok til å ta i bruk kunstig intelligens i norske bedrifter og hva er i så fall barrierene?

  • Eirik Andreassen, Nemonoor/DigitalNorway (ordstyrer)
  • Linda Hofstad Helleland, Høyre
  • Johan Edvard Grimstad, Fylkesråd for næring og tannhelse, Viken Fylkeskommune
  • Robert Ekrem, CEO, Völur
  • TBA

Medvirkende:

Eirik Andreassen, Ansvarlig for Omstillingsmotor og regionale partnere, Digital Norway

Les mer på arendalsuka.no


Torsdag 18/8 2022
NORDISK AI & DATA – EN FELLES STRATEGI. HVA KAN VI LÆRE AV HVERANDRE?
  • Tid: Torsdag 18/8 2022 08:30 – 09:45
  • Arrangør: Nordic Innovation
  • Sted: Nordens telt, Nordens telt

Vår visjon er at Norden skal bli den ledende region innen digitalisering, etisk AI og ansvarlig bruk av data innen 2030.

  • Hva må til for å overvinne barrierene og nå denne visjonen?
  • Hva er våre sterke sider og hva er de beste fremgangsmåtene vi kan lære av i de nordiske landene?

I forbindelse med paneldebatten lanserer Nordic Innovation rapporten ” The Nordic AI & data ecosystem“, som kartlegger nasjonale initiativ, aktører og programmer i de fem nordiske landene.


Medvirkende

Olivia Rekman, Innovation Adviser, Nordic Innovation

Mali Hole Skogen, Technology and Sustainability Director, ICT-Norway

Peter Sarlin, CEO, Professor, FAIA , Aaalto University,

Christine Hafskjold, Senior ICT Policy Adviser, Ministry of Local Government and Regional Development, Department of National IT Policy and Public G

Trym Holter, Director, Norwegian Open AI Lab-NAIL

Eirik Andreassen, Director, Digital Norway

Les mer på arendalsuka.no


ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR SMBER GJENNOM
BRUK AV KUNSTIG INTELLIGENS – SLIK LYKKES DU!
  • Tid: Torsdag 18/8 2022 12:30 – 13:30
  • Arrangør: AI:Hub, Digin
  • Sted: S/S Solrik

Kunstig intelligens sidestilles ofte med store forskningsprosjekter og gigantiske teknologifirmaer. Det er langt fra hele bilde, for kunstig intelligens har vel så mye suksess hos små og mellomstore bedrifter.

Faktisk er kunstig intelligens særs viktig verktøy for konkurransekraft og det grønne skiftet, og da er det viktig at SMB-segmentet henger med. I sesjonen ser vi på hvordan vi kan lukke gapet mellom forskere og bedrifter, og hvordan vi kan skape suksess for SMBer ved å utvikle og ta i bruk hvordan kunstig intelligens kan bidra til at de lykkes i nye markeder og med nye tjenester.

Vi inviterer små – og mellomstore – bedrifter til å fortelle om deres reise for å ta i bruk kunstig intelligens som et konkurransefortrinn. Vi vil se på hvordan de kom i gang, og hva som var de største utfordringene, og hvorden de utnyttet mulighetene.

Det vil bli lyntaler som avsluttes med en debatt.


Medvirkende:

Morten Goodwin, Professor, UiA

Les mer på arendalsuka.no


– Vi er i et marked hvor vi har gode muligheter til å få oppmerksomhet

Nyvalgt konstituert leder for NCE Smart Energy Markets-klyngen, Mette Fritsch, går inn i sommeren med klare tanker om hva klyngen kan oppnå i månedene framover. – Vi har lagt et spennende år bak oss og jobber iherdig videre med å styrke klyngen, sier hun.
NCE Smart Energy Markets klyngen og Mette Fritsch
Det venter en hektisk høst og vinter for Mette Fritsch og NCE Smart Energy Markets. Sammen med ansatte, partnere og medlemmer i Cluster for Applied AI skal smart energi-klyngen jobbe med oppstart av nye prosjekter samt ferdigstillelse av pågående prosjekter i løpet av det kommende halvåret. – Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, sier hun. FOTO: Privat/Mari Kristine Buckholm

Hun har lang fartstid både hos klyngepartner Communicate og som aktiv bidragsyter til NCE Smart Energy Markets. På årsmøtet i juni ble Mette Fritsch valgt som konstituert leder av styringsgruppa, og den erfarne forretningsutvikleren fra Communicate er klar til å holde stø kurs i perioden hun har hendene på roret.

– Noe av det viktigste for oss framover er å komme godt i gang med nye, spennende prosjekter samt å fullføre de prosjektene vi har gående. Vi skal også fortsette å jobbe systematisk med å skaffe nye klyngepartnere og bygge klyngen sterkere og tryggere, sier hun.

Søker partnere og synergier

NCE Smart Energy Markets har lagt et spennende år bak seg. Økonomiplanen måtte endres da det ble kjent at midlene fra Innovasjon Norge ble mindre enn budsjettert, men utviklingen av klyngen det siste året viser at partnerskapene og medlemsmassen opprettholdes, og at det er tilsig av nye partnere som forventet.

– Vi måtte kaste oss rundt for å få økonomien til å gå opp, og det klarte vi takket være dyktige ansatte. I tillegg har styringsgruppa vært med på å skaffe nye klyngepartnere. Jeg hadde to år som nestleder bak meg da jeg sa ja til å være konstituert leder, og en viktig oppgave for styremedlemmene, er å ha en aktiv rolle ut mot potensielle medlemmer, forteller Fritsch.

Aktiv er også et stikkord for klyngeaktiviteter. Styringsgruppelederen er tydelig på at noe av det unike med NCE Smart Energy Markets er at klyngen fokuserer på sluttbrukerne. Målet er å bidra til energibesparende tiltak ved å få kontroll på og styring av strømforbruket.

– Smarte bygg er framtida, og her kan vi oppnå store synergier med AI-klyngen til Smart Innovation Norway, Cluster for Applied AI. Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, konstaterer Fritsch.

AI-klynge med store ambisjoner

Første halvdel av 2022 ble avsluttet i god klyngeånd da NCE Smart Energy Markets sammen med Cluster for Applied AI inviterte alle klyngemedlemmer til årsmøter og workshop med påfølgende sommersamling.

Cluster for Applied AI er fremdeles en relativt ung klynge, men med store ambisjoner og et høyst aktuelt og viktig fokus. Foruten en rekke spennende prosjekter og aktiviteter, kan konferansen AI+ trekkes frem som en viktig begivenhet for klyngen i første halvår.

– Her fikk vi til å skape en arena ikke bare for klyngepartnere, men også for det nasjonale og internasjonale økosystemet for anvendt kunstig intelligens, sier klyngeleder Marianne Jansson Bjerkman.

Under workshop-seansen holdt Harald Nitavskis fra klyngepartner NMBU et faglig innlegg med høy relevans for flere av medlemmene på tvers av domener og kompetanseområder. Ved NMBU arbeides det med et større prosjekt kalt «Smart Campus». Her er målet å legge til rette for mer effektiv bruk, samt å redusere effektuttak, energiforbruk og miljøutslipp fra byggene ved hjelp av smart teknologi.

– Vi vil gjerne bidra til at klyngene kan fungere som akseleratorer for prosjektet, og til at man identifiserer aktuelle problemstillinger hvor flere aktører kan samarbeide, påpeker Bjerkman.

– Viktig å møtes ansikt til ansikt

Det ble også tid til å gjennomføre en engasjerende og sosial samarbeidsoppgave ved hjelp av spillappen Wittario. Wittario leverer en løsning for å gjøre læring og samhandling mer engasjerende og gøy, og benyttes både til opplæring, workshops og sosiale formål i flere virksomheter i dag.

Dagen ble avsluttet utendørs sammen med startup-selskap fra inkubatoren Venture og andre ansatte fra Smart Innovation Norway.

– Det var et veldig fint opplegg. Vi fikk minglet med folk, spist god mat og vært ute i sommerværet. Det er viktig å møtes ansikt til ansikt. Gjennom slike møter åpner det seg ofte muligheter som man ikke får gjennom foredrag eller nettsider. Generelt burde man bli enda flinkere til å legge til rette for fysiske møter og tid til mingling, sier Mette Fritsch.

KONTAKTPERSONER:
Inge Michael Bilet

Inge Michael Bilet,
Forretningsutvikler NCE Smart Energy Markets

E-post
Telefon: +47 474 61 228

Marianne Bjerkman

Marianne Jansson Bjerkman,
Leder Cluster for Applied AI

E-post
Telefon: +47 924 14 854

EU-prosjekt kan bidra til forebygging av slitasje på populære turstier i Nordland

Tore Bergbjørn - Stetind
Høyt oppe i veggen på Stetind trives tindveileder Tore Bjergbjørn aller best. Han har tro på at arbeidet som gjøres i EU-prosjektet AURORAL gjennom Smart Narvik, får positive ringvirkninger for naturen og områdene rundt det kjente nordnorske fjellet. FOTO: Privat


Stetind i Narvik kommune regnes som en av landets fineste klatreturer, og interessen for å nå toppen er stor. Den store pågangen setter sitt preg på naturen i området, og særlig er slitasjen på turstien et problem. Nå er det håp om at innovative løsninger kan bidra til bedring.

Stetind ble kåret til Norges nasjonalfjell i 2002 og er et landemerke i nord med sine 1392 meter over havet. Fjellet har i uminnelige tider vært et karakteristisk seilingsmerke for sjøfarende langs Nordland-kysten, og da de tre kommunene Ballangen, Narvik og Tysfjorden ble slått sammen i 2019, ble fjellet valgt som motiv for det nye felles kommunevåpenet.

AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Stetind er kjent for sin fantastiske natur og utfordrende klatreruter, og det er flere aktører i området som guider små og store grupper opp og ned til toppen. Tore Bergbjørn er utdannet tindveileder og er blant dem som har fjellet som sitt andre hjem når det er høysesong for klatring og skikjøring.

– Stetind har alt – flott natur, fantastisk utsikt og ulike vanskelighetsgrader på rutene man kan ferdes på, sier han.

– Turisme sliter på naturen

Bergbjørn har erfaring fra fjellaktiviteter blant annet i Alpene, USA, Peru og Patagonia i Sør-Amerika, men nå som han og kona er bosatt i Skjomen rett sør for Narvik, er det guidede turer til Stetind, Kuglhorn, Eidetind, Storsteinsfjellet og andre fjell rundt Efjord og Skjomen det blir flest av gjennom året.

Det er umulig å vite hvor mange timer den fjellvante og Nordland-bosatte hedmarkingen tilbringer i fjellet, men det som er sikkert, er at Bergbjørn i løpet av alle turene han har gått opp og ned Stetind, har fått førstehånds kjennskap til hvordan turisme og besøksnæringen påvirker naturen.

Slitasje på stier og områdene i umiddelbar nærhet til der folk ferdes er et økende problem.

– Behovet for vedlikehold på stien til Stetind er på enkelte steder stort. Særlig i de delene av året når snøsmeltingen eller nedbøren er som størst, er det tydelig at turstien bør oppgraderes. Om den bør kloppes (klopper er stokker og stenheller som legges ut for å komme seg over myrer og vassdrag, journ. anm.), eller om stien bør legges helt om, kan man sikkert diskutere, men det må settes i gang tiltak, mener Bergbjørn.

LES OGSÅ: Smart Narvik er i gang med å teste ut digitalt reiselivsprosjekt: – Første stek for å skape nye arbeidsplasser og et bedre tilbud til innbyggerne

Vil utvikle løsning for fellesgodefinansiering

Arbeidsinnsatsen er den største kostnaden i et slikt prosjekt, men materialutgifter må også medregnes. Gjennom digitaliseringsprosjektet AURORAL håper man å kunne finne en ny løsning for å skaffe midler til vedlikehold av reiselivsdestinasjoner.

AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Stetind er ett av fem turmål som Narvik kommune sammen med lokale reiselivsaktører har valgt ut til å være en del av AURORAL, og som nå er i gang med en testperiode. Prosjektet er en del av kommunens smartby-satsing Smart Narvik. Målet i AURORAL er blant annet å utvikle en digital løsning for fellesgodefinansiering.

– På den måten håper vi å få finansiert tiltak som fører til bedre opplevelser og mindre slitasje på naturen, forteller programleder i Smart Narvik, Mikael af Ekenstam.

Bergbjørn har tro på at det burde være mulig å få økonomien på plass hvis man kom opp med en løsning som gjorde det enkelt for dem som ferdes på Stetind, å gi et bidrag.

Selv stiller han gjerne opp med arbeidskraft siden han har mange års erfaring og kunnskap fra flere ulike stiprosjekter


Tror turbusser blir suksess

En annen del av AURORAL-prosjektet, er at alle som ferdes i fjellet i løpet av sommermånedene juni, juli og august, skal telles digitalt. Det gir statistikk som dokumenterer det reelle besøket til Stetind, og som kan si noe om den faktiske belastningen på naturen.

Tore Bergbjørn - Stetind
AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Tallgrunnlaget skal også brukes i næringsøyemed. I distriktene er mobilitetstilbudene på langt nær like gode som i sentrale strøk, og ved å telle folk og innhente data på atferdsmønster, får man et kunnskapsgrunnlag om hvorvidt det er mulig å utforme blant annet nye transporttjenester.

Mobilitetsaspektet ved sommerens datainnsamling har Bergbjørn stor tro på.

– Basert på min egen erfaring gjennom Bergbjørn Fjellservice, vil jeg anta at turbusser til og fra Stetind hadde blitt en stor suksess, sier han.

Den tredje og siste delen Narvik kommune og Smart Narvik har inkludert i testperioden i AURORAL, er QR-koder som forteller historien om stedet man besøker. Ved hjelp av smarttelefon kan alle som besøker Stetind, scanne QR-koder langs stien og få fortalt historien gjennom tekst og bilder. Denne sommeren er det tilgjengeliggjort en historie om førstebestigningen fra 1910 og fremover vil flere deler av den rike historien til Stetind kunne bli fortalt på denne måten.

– Stetind har et navn langt utenfor Narviks og Nordlands grenser. Fjellet er levebrødet mitt og i tillegg betyr det mye for meg og kona personlig. Jeg er positiv til alle tiltak som hjelper til med å bevare naturen og områdene rundt fjellet, sier Tore Bergbjørn.

FAKTA OM AURORAL I NARVIK:

  • Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.
  • I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.
  • AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.
  • Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet, og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.
  • I Hålogaland er følgende fem destinasjoner mer:
  • Stetind
  • Tore Hunds rike på Bjarkøy
  • Beisfjord minnelund
  • Fagerensfjellet
  • Rombaksbotn
  • I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene.
  • I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY:
Mikael af Ekenstam,
programleder Smart Narvik

Telefon:+47 906 300 82

E-post