– Vi har ikke tid eller råd til å overse potensialet i ny teknologi

Energikommisjonen har gitt oss sju år til å bygge den kraften som trengs for å møte behovet som den grønne omstillingen trenger. Samtidig må vi effektivisere dagens energiforbruk. Hvordan skal vi få til det? Noen av svarene kom under seminaret til energiklyngen NCE Smart Energy Markets.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Bruke elbilbatterier som lagringsressurs i strømnettet. Bygge ut vind-, sol- og kjernekraft. Øke digitaliseringen og dele mer data. Etablere nye samarbeid på tvers av bransjer. Utvikle innovative teknologiske løsninger.

Alternativene for å løse energikrisen er mange og gode, og mye er allerede igangsatt. Men det er fortsatt en lang vei å gå, viser oppsummeringen av energiseminaret i Halden i juni.

– Vi trenger mange løsninger samtidig, og vi trenger samspill mellom dem, sa klimarådgiver i Fredrikstad kommune, Guro Nereng, fra scenen.

Guro Nereng er klimarådgiver i Fredrikstad kommune og pratet blant annet om at gode rammevilkår må på plass for å unngå forskjellsbehandling. ALLE FOTO: Anja Lillerud

– Utfordrende situasjon

Hun fokuserte på kraftsituasjonen i Søndre Viken bestående av kommunene Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Halden og Aremark. Der er det mangel på kraftoverførsel i flere områder, og behovet for økt strømnettkapasitet og ny kraftproduksjon er stort.

Nereng påpekte også utfordringen med at dagens rammevilkår stikker kjepper i hjulene for gode løsninger i enkelte tilfeller. Som eksempel trakk hun fram bruk av overskuddsenergi fra avfallsforbrenningsanlegg. I dag forskjellsbehandles forbrenningsanleggene internt i Norge og med Sverige når det gjelder karbonkostnader, noe som kan gjøre overskuddsenergien for dyr for industrien.

– Det er kompliserte sammenhenger, men vi risikerer at forbrenningsanleggene kan komme til å fyre for kråka mens industrien fyrer med mer naturgass. I verste fall fører dagens situasjon til tap av arbeidsplasser eller økte klimagassutslipp – eller kanskje begge deler. Det er en utfordrende situasjon vi står i, sier hun.

Et viktig skritt på veien til forbedring er ifølge Nereng å jobbe langsiktig for å endre rammevilkårene slik at utfordringer knyttet til omkringliggende infrastruktur kan løses. Et annet sentralt tiltak er å se på alternative løsninger som fleksibilitet og lagring av kraft.

– Det vil sannsynligvis hjelpe oss et godt stykke på vei selv om det ikke dekker hele behovet, sier hun.

Batterier på hjul er en del av løsningen

En av foredragsholderne på seminaret som hadde fokus på fleksibilitet og lagring, var Tom Orvei fra Current. De leverer en teknologisk løsning som gjør det mulig å bruke strømmen på bilbatterier som en ekstra ressurs i strømnettet.

Å bruke bilbatterier i elektriske kjøretøy som ekstra lagringsressurs for strømnettet, er en løsning som Current og CEO Tom Orvei ser et stort potensial i.

I dag er alle kjent med enveislading av elbiler. Men bilindustrien har blitt enige om at i 2025 skal alle nye elbilbatterier være mottakelige for toveislading slik at man kan hente strøm tilbake til strømnettet.

Teknologien kalles Vehicle-to-grid (V2G) og kan oversettes med «kjøretøy til strømnett». Løsningen innebærer at batteripakken til elbiler fungerer som strømlagringsplass som er tilgjengelig for strømnettet. Når belastningen i nettet og strømprisen er lav, lades batteriet, og når belastningen er stor, kan strømmen føres tilbake.

Denne løsningen gjør elbilen i stand til å jevne ut belastningen i nettet og redusere strømtoppene.

En sentral del av arbeidet fram mot 2025, er å utvikle en teknisk V2G-standard for bilbransjen.

– Her er mange aktører involvert, så bilprodusentene, nettselskapene og forbrukerne trenger å bli enige om spillereglene og hvordan dette skal fungere, sier Tom Orvei.

Utnytter dagens kapasitet bedre

Den teknologiske løsningen til Heimdall Power er et annet eksempel på hvordan man kan møte behovet for mer kraft på en annen måte enn å bygge ut strømnettet.

Vivi Mathiesen, Heimdall Power, står på scenen under energiseminar i Smart Innovation Arena.
Med teknologi og smart programvare tilbyr Heimdall Power sensorløsninger som gjør det mulig for nettselskapene å utnytte ressursene i strømnettet enda bedre. – Vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, sa Vivi Mathiesen, VP Regulatory Affairs.

Bedriften lager smarte løsninger for nettselskap som gjør dem i stand til å utnytte de eksisterende nettressursene enda bedre.

– Nettselskapene får et kunnskapsgrunnlag til å ta gode beslutninger langs hele verdikjeden til nettselskapet, sier Vice President Regulatory Affairs Vivi Mathiesen.

Hun trakk fram Energikommisjonens konklusjon om at vi må ha mer av alt – raskere – for å ha mulighet til å løse energikrisen og forklarte hvordan Heimdall Powers sensorteknologi i kombinasjon med programvare hjelper nettselskapene med å planlegge drift, vedlikehold og investeringer på en mer målrettet måte.

– Med de ambisiøse målene fra Paris-avtalen og klimaproblemene vi står ovenfor, har vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, påpeker Mathiesen.

– Vi må gjøre det som virker

De rundt 130 deltakerne fikk servert et tettpakket program med hele 19 foredragsholdere i Smart Innovation Arena i Halden.

Engasjerte politikere, forskere, gründere, bedriftsledere, klimarådgivere  og næringslivsaktører bidro med erfaringer, utfordringer, løsninger, ideer, meninger og kunnskap innenfor rammen på NCE Smart Energy Systems’ seminar: Hvordan løser vi energikrisen i Søndre Viken.

Ap-politiker og stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomitéen. Han er opptatt av å møte fagfolk og lære mest mulig for å kunne ta politiske beslutninger på riktig grunnlag.

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomiteen for Østfold Arbeiderparti og var en av foredragsholderne. I sitt politiske virke er det viktig for ham å komme ut og møte dem som opplever krisen på nært hold.

– Jeg er veldig glad for at dere tar initiativ til denne typen samlinger fordi vi trenger å komme sammen og diskutere utfordringer. Og det er særlig positivt at dere har fokus på problemløsing og ikke ren problembeskrivelse, sier han.

Lauvås finner både kunnskap og inspirasjon i å delta på seminarer og andre møteplasser. Utfordringene er velkjente for de aller fleste, så nå gjelder det å finne løsninger.

Ap-politikerens viktigste prioritet er derfor å få på plass et regulatorisk system som gjør det mulig for kommuner, bedrifter og andre å spare energi, produsere mer energi og nå klima- og miljømålene.

– Det finnes ikke én løsning på energikrisen. Det er mange, små og store sammen. Vi som lager rammene og regelverket, må sørge for å gjøre vår jobb ut fra de gode, faglige innspillene vi får. Vi må høre på dem som kan dette slik at det er mulig å gjennomføre det som virker, sier Stein Erik Lauvås.

Energiseminaret er en del av prosjektet “Bærekraftig næringsutvikling i transportsektoren” som NCE Smart Energy Markets gjennomfører sammen med transportklyngen SAMS Norway og teknologiklyngen Kongsberg Technology Cluster. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

Leder nytt nasjonalt klyngenettverk

Eli Haugerud fra Smart Innovation Norway skal lede arbeidet med å etablere en ny møteplass på tvers av landets mange klynger.

Initiativtaker til det nye klyngenettverket er FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som har flesteparten av klyngene som medlem.

Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger. 

– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.

Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard
Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard

Prosjektleder med mye erfaring

Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.

Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.
Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.

Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger. 

– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud. 

– Glade for å gi noe tilbake

 I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.  

– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.

Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.

– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.

World Electric Vehicle Journal publishes work by Smart Innovation Norway researchers

Smart Innovation Norway researchers Dr Iliana Ilieva and Prof Bernt A. Bremdal, together with co-authors Kristoffer Tangrand and Shayan Dadman from the Arctic University of Tromsø, got their scientific article E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region published in World Electric Vehicle Journal (WEVJ) in February 2023.

The article is a result of ongoing work within the CINELDI project, an eight-year Research Centre under the FME scheme (Centre for Environment-Friendly Energy Research).

Bernt Bremdal og Iliana Ilieva
Prof Bernt Bremdal og Dr Iliana Ilieva. PHOTO: Anja Lillerud

The E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region paper presents a method for determining the economic incentives and limitations for a battery used for peak clipping (also with reference to mobile batteries).

A ratio called the R-factor has been introduced, which helps determine the energy demand to curb the peak.

The paper’s results embrace different investment scenarios showing what battery capacity can be expected, dependent on interest rates, payback time and potential savings in power tariffs due to curtailment.

In addition, the paper introduces the “wrench and cut” concept, which can help improve the investment case for batteries by combining battery operations with standard demand response operations.

In particular, the effect of using a limited form of demand response-based load deactivation together with a battery has been analyzed. Data from the Interreg North-funded project Smart Charge (2019-2021) has been utilized in the paper.

– Our findings are highly relevant for vehicle-to-grid/vehicle-to-building developments where a vehicle is considered a mobile battery. The results we provide in our paper open avenues for enhanced utilization of mobile or stationary batteries, something that will have a particularly positive effect on regions such as the Arctic, where coal is still a major energy source, says Dr Ilieva.

Facts about WEVJ:

The World Electric Vehicle Journal is the first peer-reviewed international scientific journal that covers all studies related to battery, hybrid, and fuel-cell electric vehicles comprehensively.

It is the official journal of The World Electric Vehicle Association (WEVA), and its members are the European Association for e-Mobility (AVERE), the Electric Drive Transportation Association (EDTA), and the Electric Vehicle Association of Asia Pacific (EVAAP).

The WEVJ is published quarterly online by MDPI.

Nå kan næringslivet drøfte forskningsideer med vår ekspert

I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.

Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.

Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.

– Godt egnet som kompetansemegler

Hermund Arntzen Dale
Hermund Arntzen Dale. FOTO:Kjetil Lier Svendsen

Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.

Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.

– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.

Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.

– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.

– Skal bli mer lønnsomme enn de er i dag

Kompetansemeglerordningen er finansiert av Forregion-programmet til Viken fylkeskommune som skal mobilisere til økt bruk av forskning som et innovasjonsgrep.

Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.

Dale tilbyr sin kompetanse og rådgivning innenfor teknologi sammen med Per Olve Tobiassen fra SpinOn AS på Kongsberg.

– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.

Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.

Behov for veiledning

De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.

Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.

– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.

Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.

Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.

– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.

Kort vei til kompetanse og nettverk

Funksjonen “kompetansemegler” ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.

Les mer om Smart Innovation Norways næringsklynger:

Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.

– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.

Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.

En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.

– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.

Praktisk informasjon

Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.

Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.

Vi styrker Norges eksportmuligheter

Da Nasjonalt eksportråd spurte om innspill for å identifisere mulige strategiske satsingsområder, var det helt naturlig for NCE Smart Energy Markets å engasjere seg og presentere kapasiteten, kunnskapen og potensialet klyngepartnerne våre representerer.

I Hurdal-plattformen fra 2021 har regjeringen slått fast at de skal øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å oppnå det, trenger landet nye næringer og eksportmuligheter, og et av tiltakene regjeringen har iverksatt, er opprettelsen av Nasjonalt eksportråd og eksportreformen Hele Norge eksporterer.

Gjennom den nye satsingen skal myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet jobbe tett for å nå Støre-regjeringens eksportmål, og Smart Innovation Norways tre klynger leverte solide innspill til framtidige eksportmuligheter.

Sterke kompetansemiljøer

Inge Michael Bilet
Inge Michael Bilet leder næringsklyngen NCE Smart Energy Markets.

Energi, kunstig intelligens og dekommisjonering er fagområdene som klyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI (CAAI) og Cluster for Decommissioning and Repurposing (DECOM-klyngen) samler partnerne rundt.

Norge har flere aktører innen næringsliv, offentlige etater, forskning og akademia med ekspertkompetanse på disse områdene. Mange av aktørene er partnere i nettverkene til våre tre næringsklynger, og de representerer derfor et sterkt kompetansemiljø innen sine fagfelt.

DECOM-klyngen og Smart Innovation Norway er en del av det anerkjente Haldenmiljøet som inkluderer blant andre Institutt for Energiteknikk (IFE) og Halden kommune. Klyngen jobber for å skape nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling for at Norge kan ta en ledende posisjon innen dekommisjonering og gjenbruk, og i sitt innspill argumenterer de tre aktørene for hvorfor dekommisjonering bør bli et av Norges prioriterte eksportområder.

Les hele innspillet her!

Solid nasjonal og internasjonal erfaring

Partnerne i klyngen vår NCE Smart Energy Markets har som mål å være verdensledende innen smart energi og digitale teknologier. Den fordelen må Norge skape mest mulig ut av.

I Norge legges det ned store ressurser for digitalisering av energisystemet. Det løser ikke bare nasjonale utfordringer, men skaper teknologier, tjenester og kompetanse som kan benyttes i andre markeder, og arbeidet i NCE Smart Energy Markets har gitt solid erfaring innen forskning og utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Norske selskaper er i posisjon til å bli viktige leverandører av energiløsninger på et internasjonalt marked, og NCE Smart Energy Markets jobber tett med flere av disse selskapene. Derfor leverte klyngen et innspill om hvilke eksportmuligheter den kan bidra til.

Les hele innspillet her!

– Det må legges til rette for eksport

Sammen med Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, sendte CAAI et innspill som blant annet påpeker at IKT-bedrifter representerer en egen næring i seg selv med de eksportmuligheter det bringer med seg.

Leder av Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjerkman, er klar på at det er viktig for Norge å ta en større andel av det globale markedet og samtidig feste et bedre grep om dataøkonomien. Det kan IKT-bedrifter bidra til.

– For å få det til, er det viktig å legge til rette for eksport av digitale produkter og tjenester selv om det vil sette krav til kompetanse og skreddersøm. Bonusen er jo at vi da også får mulighet til å ta bedre grep om større deler av andre verdikjeder, sier hun.

Les hele innspillet her!

Ny leder i NCE Smart Energy Markets: – Jeg kjenner klyngen, faget og partnerne godt fra før

Inge Michael Bilet (47) overtar roret etter Eli Haugerud i NCE Smart Energy Markets og blir leder for  en aktiv og internasjonal klynge som aldri har vært mer aktuell. – Energikrise, behovet for fornybare energikilder og utviklingen i energimarkedet er midt i smørøyet for vår aktivitet.

Det sier den ferske klyngelederen Inge Michael Bilet. Han er på ingen måte ny i faget, så han vet hva han snakker om.

Fredrikstad-mannen har erfaring med markedsanalyse, produktutvikling, salg og markedsføring fra både dagligvarebransjen, bilbransjen og energibransjen, og siden 1. mai 2020 har han vært ansatt hos Smart Innovation Norway. Der har han jobbet på tvers av både klynger, fag og avdelinger.

1. oktober 2022 rykket han opp til leder av energiklyngen Norwegian Centre of Expertise Smart Energy Markets (NCE SEM).

– Akutt behov for nye løsninger

Den brede bakgrunnen fra tidligere i arbeidslivet samt de 2,5 årene hos Smart Innovation Norway kommer godt med i den nye jobben.

– Her på huset har jeg vært forretningsutvikler i klyngeteamet samt rådgiver for oppstartsselskaper i avdelingen Smart Innovation Venture. Jeg har jobbet opp mot forskningsavdelingen og deres prosjekter innen energisystemer og energimarkeder, og jeg har bistått de to andre klyngene våre, Cluster for Applied AI og Cluster for Decommissioning and Repurposing. Jeg har god kjennskap til miljøene jeg skal lede og samarbeide med, sier Bilet.

I lys av energikrisen, utviklingen i energimarkedet og behovet for fornybare energikilder er NCE Smart Energy Markets mer aktuell enn noen gang.

– Det er et akutt behov for nye løsninger som kan effektivisere energiforsyningen. Det finnes et stort potensial for å hente ut mer kapasitet fra dagens strømnett, og dermed unngå langsiktige og svært kostbare investeringer for å bygge ut nettet, påpeker Bilet. 

Han er tydelig på at det ligger et stort potensial for norske selskaper i å utvikle effektive energiløsninger på toppen av energiaktørenes informasjons- og datastrukturer.

– Vi snakker her om utallige løsninger innen energioptimalisering, distribuert produksjon, lagring og bruk, multivektorer, sensorikk, digitalisering/AI og videre til verdikjeden for batterier etc. Både innovasjonsmiljøene, klyngene og leverandørindustrien er avhengige av offentlig støttede prosjekter og gode konsortier for å lykkes med god samhandling mot store og krevende kunder. Dette lagspillet mellom klyngepartnere, øvrig næringsliv og virkemiddelapparatet vil vi konsentrere oss om i tiden fremover, sier Bilet.

Gullsertifisert på nytt

En annen faktor som gjør energiklyngen høyaktuell, er at den nettopp ble godkjent som gullsertifisert klynge for andre gang av European Secretariat for Cluster Analysis (ESCA). Første sertifisering skjedde i 2019.

Å bli gullsertifisert er den høyeste utmerkelsen en klynge kan få i Norge, og i begynnelsen av desember hadde kun ni av Innovasjon Norges 38 klynger gyldig gullsertifisering.

– Det er vi ekstremt stolte av og glade for. Det er et trangt nåløye å komme gjennom og viser at vi driver klyngen med høy kvalitet og på en god måte, sier en fornøyd Bilet.

Eli Haugerud har ledet NCE Smart Energy Markets fram til hun overlot stafettpinnen til Bilet, og hun er glad for å overlevere en klynge i særs god forfatning.

– Dette er en aktiv klynge, og med dagens energiutfordringer som bakteppe, har trolig klyngen aldri vært mer relevant enn den er akkurat nå, kommenterer Haugerud.

Nå skal hun ta fatt på nye oppgaver som leder for Smart Innovation Communities som er avdelingen for de tre klyngene samt Smarte byer og samfunn.

Inge Michael Bilet og Eli Haugerud
Inge Michael Bilet har overtatt som klyngeleder av NCE Smart Energy Markets etter Eli Haugerud. Hun går inn som Head of Communities og får ansvaret for Smart Innovation Norways tre klynger samt Smart City-arbeidet. FOTO: Anja Lillerud

Energibehovet krever fleksibilitet

En av hovedoppgavene til Bilet i tida framover blir å sørge for videre framdrift i strategiarbeidet som NCE Smart Energy Markets er i gang med. Målet er å spisse klyngen ytterligere inn mot de utfordringene som berører hele samfunnet  innen temaene energi, energisystemer og fornybar energi.

– Målet om tilstrekkelig fornybar energi på rett sted til rett tid kan kun oppnås gjennom presis koordinering mellom alle energiaktørene i kraftsystemet. Klyngen mobiliserer og tilrettelegger for samarbeid slik at man kan utnytte nye informasjonsinfrastrukturer og gjøre -små- og mellomstore bedrifter (SMBer) klare til å utvikle løsninger, forklarer Bilet.

All ny næring som skal etableres i Sør-Norge, trenger «ny» kraft. Ny kraft betyr i dette tilfellet kapasitet som ikke finnes i nettet, og som må fremskaffes.

– For å redusere behovet for å bygge ut strømnettet, er det viktig at man øker fleksibiliteten i nettet med for eksempel lokal produksjon med sol og vind, lagring ved hjelp av batterier og bevisst bruk. Dette må kombineres med løsninger som gir redusert forbruk eller styring av forbruk, sier klyngelederen.

NCE Smart Energy Markets  skal fortsatt koordinere prosjekter og fasilitere samarbeid mellom aktørene i energiforsyningskjeden, og 47-åringen gleder seg til å ta fatt på 2023.

– Jeg ser veldig fram imot å føre det gode arbeidet i NCE Smart Energy Markets videre, sier Inge Michael Bilet.

Leading the way regarding energy flexibility

Renewable energy resources are the future, but at the same time uncertainties regarding predictions and availability arise. How can businesses, public institutions and private households relate to the transition in best possible way, and what possibilities are there in this new market accruing?

Watch the recording from the event “Energy flexibility – From customer to market”


We cannot promise to give you all the answers to the above mentioned and other related questions, but we can guarantee you interesting discussions and the latest news regarding these topics at our webinar «Energy flexibility – from customer to market» on September 20, 2022.

Through the Smart Innovation Norway cluster NCE Smart Energy Markets, cluster members have a unique access to knowledge, new research, and updates from the national and global energy market.

As partner in several energy-related EU projects, the company’s researchers are some of those who lead the way through the green transition, and they are eager to share their competence using webinars, workshops, and conferences.

– One of our areas of expertise is the energy domain in the interface between IT and electricity, and events like this are a great opportunity for Smart Innovation Norway to show that we are one of the leading Norwegian companies when it comes to EU research, says energy systems researcher Olav Henrik Skonnord.

He knows the Flexgrid project well after working on it for some years and is among the organizers of the webinar together with NCE Smart Energy Markets.

The webinar will be taking place in Smart Innovation Arena or online

 – Lack of information

Energy flexibility can be a source to revenue for companies, still only a very few businesses utilize the possibilities that lie in the technology already developed. Why is that?

– The answer is complex and diverse, but one significant reason is lack of information. And that is something Smart Innovation Norway is in the position to do something about, says Skonnord.

World society must prioritize energy flexibility, that is undiscussable. Statnett has distinctly signalized the necessity of increasing the amount renewable energy resources as solar power and wind power, and as these resources seize a larger part of the power production, the more need of consumer response.

That means Statnett will be needing more energy flexibility in near future.

– When looking to our neighbour countries with less hydropower than Norway, the energy flexibility providers profits more because of larger amount of intermittent renewable energy resources, states Skonnord.

Automatically generated

So, energy flexibility is one of the crucial factors to a successful green shift. Then, why is the new technology so difficult to implement?

Social behaviour is part of the answer. It is extremely hard to change consumers’ habits if their comfort and effort in everyday life are threatened or reduced.

Also, so far no one has managed to develop a profitable business model utilizing the room of possibilities lying in the gap between costumer and market.

– Energy flexibility means that energy consumption is done at the most favourable time of the day. The flexibility must be automatically generated without requiring any actions from the customer, and an incentive to private households can be a discount on the electricity invoice, explains Skonnord.

Business opportunities

The efficiency of energy flexibility is according to the quantity and quality of energy flexibility. You need either a few huge companies or an enormous number of households that offer their flexibility, to have any effect. But how is the flexibility gathered and who collects it?

An aggregator like Enfo, whose Head of Sales and Commercialization, Morten Hagen, will be speaking at the webinar, have a huge potential when it comes to minor actors like private households or small business who want to offer their energy flexibility.

– Enfo makes business by being a trader of flexibility on behalf of several minor providers, Skonnord explains.

To enable households to be energy flexible, the buildings need multiple smart installations which can respond to the market at the same time.

Futurehome is a provider of such smart installations and is coordinating with actors like Enfo to make as many installations as possible react simultaneously when needed. Fridtjof Okkenhaug, Product Manager Energy og Program Manager R&D at Futurehome, is one of the speakers at the webinar.

– A crucial aspect for Futurehome, is to attain energy flexibility without compromising the customers’ comfort or requiring any manual interventions, comments Skonnord.

Large companies can be great providers of energy flexibility, and often they utilize the opportunity through an aggregator.  

Better understanding

Being aware of the energy situation and knowing the opportunities of flexibility are two essential factors to identify whether your business can make revenue on energy flexibility or not.

After attending Smart Innovation Norway’s webinar together with partners in the Flexgrid project and collaborative companies, the participants will have a better understanding of the topic.

In addition to the companies mentioned, Senior Consultant Hallstein Hagen and Gesa Milzer from the market operator NODES AS will be attending telling about how NODES has developed an integrated marked design and an integrated marketplace for flexibility trading at any level of the grid.  

Alexander Kellerer is an advisor at Norwegian Energy Regulatory Authority and will update on the European Framework Guideline on Demand Response, and Stig Ødegaard Ottesen, Section Head Energy Market Research at Smart Innovation Norway will be presenting the ASKO electrifying project which focuses on how unnecessary grid reinforcement can be avoided in a way that is sustainable both for ASKO, who is electrifying of 125 trucks, and the grid company through technology and business innovation?

Lokale energisamfunn – hvordan kommuner kan tilrettelegge

Nasjonale, regionale og kommunale klimamål krever en total transformasjon av dagens energisystemer og produksjon av fornybar energi regnes som en av de viktigste handlingene i denne prosessen. Imidlertid fører den pågående elektrifiseringen av forskjellige sektorer til en stor økning i strømbehovet og krever mer fornybar kraftproduksjon. Disse endringene medfører press på infrastrukturen, kostbare investeringer og utfordrer driften av distribusjonsnettene.

Energisamfunn

Det er derfor nødvendig å redusere og optimalisere hver enkeltes energiforbruk. Etablering av lokale energisamfunn, som avlaster nettdriften, kan være et steg i riktig retning.

Hva er lokale energisamfunn (LEC)?

Lokale energisamfunn er når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen og produserer og lagrer strøm lokalt, slik at nettselskapet vil kunne drifte nettet uten å måtte investere i kostbar infrastruktur. Gitt at produksjon og lagring skjer innenfor kretsen av en og samme nettstasjon, skapes det muligheter for forbedret overvåking og lokal handel. Disse åpner for en gunstigere nettdrift og for opprettelse av forretningsmodeller som tilrettelegger for bruk av smart nett teknologi, distribuert fornybar energiproduksjon og lagring.

Gevinster

For at kommuner skal nå sine klima- og miljømål kreves det økt lokal produksjon av fornybar energi. Fornybar energi reduserer utslipp av klimagass og ved utnyttelse av områder som allerede er berørt av mennesker reduseres behovet for inngrep i naturen.

Når flere enkeltpersoner, husholdninger eller aktører går sammen vil det være økonomisk mulig for flere å produsere sin egen energi. Ved å dele energien lokalt er forbrukere i større grad sikret at strømmen som konsumeres kommer fra fornybare kilder, og felles eierskap gjør det mulig å påvirke beslutningstakingen lokalt.

For nettselskaper vil lokale energisamfunn kunne bidra med bedre lokal koordinering av ressurser, balansering av produksjon og forbruk, og gjøre forbrukerfleksibilitet mer tilgjengelig. Dette vil minske belastningen på nettet både i perioder når forbruket er høyt, og i perioder med høy produksjon. På denne måten kan det eksisterende kraftnettet utnyttes bedre, og behovet for reinvesteringer vil kunne utsettes. Lokale energisamfunn som erstatning for tradisjonelle nettinvesteringer kan være en kostnadseffektiv løsning, og vil dermed kunne være økonomisk gunstig også for nettkunder utenfor lokale energisamfunnet. Andre faktorer som kan være fordelaktig for kraftsystemet og nettselskapene er økte muligheter for innovasjon hos nettkunder, mindre overføringstap når mer energi produseres lokalt, samt mulighetene et lokalt energisamfunn gir deltagere til å få bedre innsikt i kraftsystemet.

Utfordringer

For å kunne produsere strøm sammen i et lokalt energisamfunn og selge denne produksjonen til strømselskap/ nettselskap, må følgende elementer være på plass:

  • Muligheter innenfor regelverk
    • 5.juli 2022 – Regjeringen legger frem et fritak, som gjør at borettslag skal få dele egen fornybar strøm mellom bygg og leiligheter uten at beboerne må betale elavgift og nettleie, selv om strømmen er innom elnettet. Dette gjelder også for næringsbygg

      I praksis har det ikke noe å si hva slags hus det er snakk om, så lenge det er innenfor samme eiendom. Eks: Leilighetsbygg der boenhetene er på samme eiendom, næringsbygg med flere målere på samme eiendom, borrettslag bestående av flere hus på samme eiendom, gårdsbruk med flere bygninger (og kanskje flere målere) på samme eiendom.
    • 27.juli 2022 – Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon
    • 5.juli 2022 – På vegne av Finansdepartementet sendes forslag til endringer i forskrift om særavgifter på høring. Forslaget gjelder fritak for kraft fra fornybare energikilder som brukes på samme eiendom
  • Fysiske attributter som enheter for produksjon og eventuelt lagring, infrastruktur lokalt og mot nett.
  • Digitale verktøy som styringssystemer og levering av lovpålagt informasjon (eks. til Elhub) og håndtering (eks. balansering), fordeling internt i eget nett osv.
  • Avtaler mellom produsenter, forbrukere, strøm-/ nettselskap, aggregator etc.

Dersom økonomiske fordeler for medlemmer av lokale energisamfunn fører til en økt økonomisk belastning for resterende nettkunder kan utviklingen gå i feil retning. Lokale energisamfunn vil også kunne belaste nettet ytterligere dersom lokal energisamfunnets ønsker om å maksimere profitt eller selvforsyningsgrad går på bekostning av hva som er gunstig for kraftsystemet. For å utnytte de mulighetene som ligger i lokale energisamfunn og sikre sikker og rettferdig drift, vil det være helt nødvendig med et godt samspill mellom nettselskap og lokale energisamfunn.

Hvordan kan kommuner tilrettelegge?

Kommunen bør jobbe mer med lokalt engasjement og tilrettelegging for lokale forutsetninger og kompetansebygging. Det finnes mange måter og nivåer innbyggere og husholdninger kan involveres i lokale energisamfunn:

Individuell deltagelse

Innbyggere eller husholdninger kan bidra ved kjøp av grønn energi, støtte/deltakelse i energirenovasjoner, engasjement i bærekraftig livsstil og aktiv deltakelse i design og drift av lokale energisamfunn.

Lokale energi initiativer

Innbyggere og husholdninger kan engasjerer seg i energisystemet gjennom kollektive tiltak. Dette kan være alt fra å motivere naboer til energisparing, til å bli aktive markedsenheter som en del av et lokalt energisamfunn. Per i dag gjelder de foreslåtte endringene for deling kun for en eiendom (samme gårds og bruksnr). Det kan være veldig interessant å jobbe videre med å få lov å dele produksjon i et nabolag evt som en prøve ordning for å fordele kostnad mot nettselskap osv. Dette er et interessant prosjekt for forskningsavdelingen og noen av kundene i NCE.

Energiborgerskap gjennom lokale energifellesskap

Clean Energy for all Europeans-pakken gir innbyggere mulighet til å innta en sentral rolle i lokale energisamfunn. Norske Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fremla rapporten «Ordning for deling av fornybar kraftproduksjon» i august 2021. I juli 2022 fikk RME i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å sende forslag til forskriftendringer på høring for å innføre ny modell for deling av overskuddsproduksjon. Forslaget beskriver hvordan avregningsforskriften og forskrift om kontroll av nettvirksomhet kan tilrettelegge for at kunder innenfor samme eiendom skal kunne dele produksjon. Dette innebærer at der flere kunder deler et tilknytningspunkt til nettet, kan de produsere og fordele energi seg imellom, før de sender strøm ut på nettet som en plusskunde. En typisk organisering for flere kunder bak ett tilknytningspunkt er borettslag. Det innebærer at dersom strømmen må gjennom målepunktet, er den ikke lenger delbar utenom nettet, og normale regler for bruk av strøm fra nettet tilkommer. Ett tilknytningspunkt gjelder for én eiendom, et gårds- eller bruksnummer. Hvordan beregning og fordeling bak tilknytningspunktet skal foregå, vurderes i RME sitt høringsdokument: Lik fordeling, valgfri fordelingsnøkkel eller dynamisk fordelingsnøkkel. Per dag er kun disse praktisk mulig å gjennomføre i elhub. Utvikling av flere typer fordeling krever forskning, noe Smart Innovation Norway kan involveres i.

Energifellesskap som, eller med, aggregatorrolle

Distribuerte energiressurser (Distributed energy resources, DER) er små og mellomstore kraftressurser knyttet til distribusjonsnettet. Aggregatorer samler DER-er for å engasjere seg som en enkelt enhet – et virtuelt kraftverk – i kraft- eller reservemarkeder. Tjenestene de kan tilby er fleksibilitet i form av lastforskyvning eller kutt i forbruk. Dette kan brukes av Statnett til frekvensbalansering eller av det nettselskapet ved lokale nettutfordringer.

Har du mer spørsmål rundt temaet, ta gjerne kontakt med en av oss i Smart Communities.

Skiptvet kommune skal sikre en kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig vannforsyning for innbyggere og næringsliv.

Smart Vann

For dette er det behov for data som kan anvendes til daglig styring, for årlig rapportering, prioritering av prosjekter og langsiktig planlegging. 

De bakomliggende drivkreftene for en økt digitalisering av ledningsnettet kan oppsummeres med urbanisering, eldre infrastruktur og klimaendringer.  

  • Urbanisering: Leder både til økt behov av kapasitet, men også redusert behov av kapasitet i de områder der befolkningen minsker. Digitaliseringen underletter kontrollen på om kapasiteten er tilstrekkelig, eller om vannet blir stillestående i nettet. 
  • Eldrende infrastruktur: Analyse av tilgjengelig data kan hjelpe kommunen å identifisere områder med størst behov for investeringer og oppdage lekkasjer. Datatilgang gir grunnlag for kommunen å jobbe proaktiv gjennom å forutse reduksjon av ledningens funksjon og se til å utbedre ledningen innen skaden har skjedd.
  • Klimaendringer: Smarte løsninger kan bidra til å redusere påkjenninger på ledningsnettet når mer ekstreme hendelser, mer intenst regn og overvann som øker risiko for flom og overløpsutslipp og økt tørke om sommeren som begrenser kapasiteten til drikkevannskilder, blir vanligere som følge av klimaendringer. 

Som et ledd i å digitalisere ledningsnettet skal Skiptvet kommune innføre smarte vannmålere og samtidig utnytte potensialet som ligger i bruk av data fra smarte vannmålere. 

Data fra smarte vannmålere skal benyttes til å overvåke status på det kommunale ledningsnettet, blant annet for å effektivisere lekkasjesøk. Skiptvet kommune har de siste årene hatt en vannlekkasjemengde på 30 %, som er ressurskrevende å lokalisere. Lekkasjevann bruker store mengder energi ved vannproduksjon og transport og bidrar til klimagassutslipp og unødvendige kostnader. Bruk av data fra smarte vannmålere vil forenkle hverdagen og frigjøre ressurser til andre viktige vedlikeholds- og driftsoppgaver.

Ved automatisk innsamling og bearbeiding av vannmålerdata vil også utarbeidelsen av fakturagrunnlaget kunne effektiviseres, herunder redusere feilkilder, økt svarprosent og mindre manuell håndtering for både abonnent og saksbehandler i kommunen. Kommunen har i dag manuelle prosesser på måling og avregning av mekaniske vannmålere og bruker mye tid på saksbehandling av manglende avlesninger og reklamasjoner. Smarte vannmålere muliggjør en digitalisering av denne tjenester som vil spare kommunen for ressurser.

For innbygger ønsker man å tilby en mer forståelig faktura, tilgang til en oversikt over eget vannforbruk og muligheten til å varsle innbygger ved mistanke om lekkasje. 

Oppsummert kan smarte vannmålere gi en rekke gevinster, både for kommunen, abonnenter og samfunnet.

Gevinster for kommunen

  • Reduserte kostnader som kommer abonnentene til gode
  • Reduksjon av lekkasjer fra 30 % til 20 %
  • Reduserte energiforbruk
  • Bedre miljøregnskap med senket CO2 utslipp fra renseanlegg og pumpestasjoner
  • Kommunene vil få lavere kostnader på egne bygningsmasser hvor lekkasje kan oppstå
  • Mulighet for å optimalisere energistyring av vannpumper
  • Kommunen vil redusere kostnader på manuell skanning og behandling av avlesningskort og redusere klagehåndtering knyttet til manuell måling og avregning

Gevinster for abonnenter

  • Abonnenter kan få redusert offentlig avgifter knyttet til vann
  • Redusert skader på eiendom ved lekkasjer som fører til lavere forsikringspremie
  • Bevissthet og kontroll om eget vannforbruk

Gevinster for samfunnet

  • Vertikal databruk for nye tjenester i et smart-city-perspektiv (f.eks. vannforbruk mot helse)
  • Felles driftssentral med andre infrastrukturer, eksempelvis strøm, vann og fjernvarme
  • Økt bevissthet blant abonnentene rundt vann vil bidra til en generell økt bevissthet i forhold til samlede klimautfordringer

Kommunen har gjennomført en pilot i perioden september til november 2021, der kommunen testet 2 områder med digitale vannmålere med tanke på hvordan dataene fra vannmåler kan samles inn, lagres og hva som må til for å bruke dataene til å etablere nye tjenester i kommunen. Piloten har gitt kommunen verdifulle erfaringer og vil legge grunnlag for kommende innkjøp av digitale vannmålere, tilhørende datahåndtering og tjenester som fakturahåndtering og lekkasjeovervåking.

Piloten har også sett på kostnader og gevinster ved innføring av digitale vannmålere og tilhørende tjenester. Det var utfordrende å tallfeste alle faktorer som inngår i gevinstanalysen, men Skiptvet kommune har kvalitetssikret beregningene og bistått med tallfestingen av de interne postene i gevinstanalysen. Prinsippet for gevinstanalysen er at med gevinstindeks over 0, så vil det være lønnsomt å investere i digitale vannmålere sammenlignet med å fortsette som før. Ved å installere lekkasjevannmålere i alle husstander vil gevinstindeksen blir positivt etter 10 år med drift av systemet og det ble derfor besluttet å installere digitale vannmålere i alle husstander i Skiptvet kommune de kommende årene.

Det er nå bevilget penger i økonomiplanen for 2023-2025 til nødvendige investeringer, slik at arbeidet med utlysningen kan starte høsten 2022.

Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg med å lykke innen smart city?

Nå har vi blitt enda bedre på å bidra til innovasjon

Smart-Innovation-Communities
Europa gjør det, og Smart Innovation Norway gjør det. Halden-bedriften satser på «communities» og styrker klyngevirksomheten, Smart City-satsningen og forskningsarbeidet. Ved å jobbe tettere sammen og fordele ressursene bedre, skapes mer innovasjon.

I dagens verden blir samarbeid, fellesskap og medvirkning stadig viktigere. Det merkes ute i Europa, og det merkes på hjemmebane.

Som en konsekvens av denne samfunnsutviklingen, styrker og utvider Smart Innovation Norway satsningen sin innen næringsklynger, smart city og samfunnsvitenskapelig forskning. Bedriften lanserer Smart Innovation Communities og ruster seg for videre arbeid ved å ansette flere kloke hoder, inngå nye og spennende avtaler, jobbe videre


– En styrke for å bli tildelt nye EU-prosjekt

– Dette er veldig spennende. Det er naturlig nok forskjell på innovasjon hos kommunene i Smart City-arbeidet og hos det private næringslivet i klyngene våre, men mange ganger er det de samme driverne og de samme utfordringene man står overfor, og ofte er det de samme verktøyene vi trenger å ta i bruk. Selv om vi jobber litt på forskjellige måter i de forskjellige områdene, handler mye om å skape trygghet og engasjement for å drive innovasjon gjennom å tenke bærekraftig og ta i bruk digitaliseringsmuligheter. Smart City-arbeidet og klyngevirskomheten henger veldig tett sammen, sier leder av Smart Innovation Communities, Eli Haugerud.

Ute i Europa har man et stort og stadig økende fokus på det menneskelige aspektet ved forskingsprosjekter og innovasjonsarbeid. Smart Innovation Norways forskningsområdet for dette heter Social Innovation. Denne kompetansen er meget relevant for både kommuner og klyngepartnere. Kunde-, innbygger- og brukerforståelse er sentralt i all innovasjon, og Social Innovation vil derfor også fokusere på Smart City-forskning framover.

– Vi ønsker å sette brukerne i fokus, og det er akkurat det de samfunnsvitenskapelige forskerne våre gjør. De ser på brukerne og brukernes behov og hvordan innovasjon påvirker dem, sier Haugerud.

Hvert fokusområde kommer til å stå sterkere ved å jobbe enda tettere sammen. Kommuner i Smart City-arbeidet kan være piloter i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsprosjekt både i Norge og i EU. Klyngene kjenner næringslivet og kan bidra med riktige forskningspartnere. De samfunnsvitenskapelige forskerne bidrar inn i smart city-prosjektene og klyngearbeidet med den menneskelige tilnærmingen til innovasjonsarbeidet.

– Dette kommer til å være en styrke for oss når det gjelder å bli tildelt nye og relevante EU-prosjekter, konstaterer Haugerud.


Mer læring mellom private og offentlige aktører

Over halvparten av all verdiskapning i Norge skjer i offentlig sektor. En av Smart Innovation Norways viktigste oppgaver er å hjelpe andre til å bli bedre til å innovere, og kommunene og offentlige bedrifter er viktige aktører både som kunder og som oppdragsgivere for norsk næringsliv.

Å skape et godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt avgjørende, og administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, ser helt klart at Smart Innovation Communities kommer til å forbedre og øke innovasjonsarbeidet hos begge parter.

– Det er en styrke hos oss at vi kan bruke den kompetansen vi har om og med offentlig og privat sektor til hverandres gjensidige forsterkning slik at vi begge blir bedre. Gjennom Smart Innovation Communities kan ressursene jobbe mer og bedre på tvers, kompetansen deles mer, og vi åpner for enda mer læring mellom privat og offentlig sektor, påpeker han.

Mydske er fornøyd med at Halden-bedriften videreutvikler sitt mangeårige gode arbeid innen Smart City. EU er veldig tydelig på at Smart City og brukermedvirkning er viktig, og begrepet «communities» beskriver en metodikk som blant annet handler om at man må jobbe åpent og sammen for å klare å realisere og kommersialisere forskning.

– Vi må satse på åpen innovasjon. Vi er nødt til å samarbeide. Alternativet er at teknologiene utvikles og innovasjonen skjer i selskaper i Kina og USA som i neste omgang kommer hit og skal selge tjenestene sine her. Det vil EU motvirke. Derfor satser EU på «communities», og derfor satser vi på Smart Innovation Communities, sier Kjell Reidar Mydske.

KONTAKT:

Eli Haugerud,
Leder, Smart Innovation Communities

E-post: eli.haugerud@smartinnovationnorway.com

Telefon:
+47 995 44 711

FAKTA:

• Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

• En av Smart Innovation Norways hovedoppgaver er å fremme innovasjon blant offentlige og private aktører.

• Mange års erfaring med innovasjonsarbeid ligger bak bedriftens lansering av Smart Innovation Communities, som er en styrking og utvidelse av bedriftens satsning innen klyngevirksomhet, Smart City-arbeid og samfunnsvitenskapelig innovasjon.

• For å kunne bidra til innovasjon på en enda bedre måte i både privat og offentlig sektor, knytter Smart Innovation Norway fagområdene enda tettere sammen og åpner for mer samarbeid på tvers.

• Målet er å øke innovasjonstakten samt å realisere og kommersialisere enda mer av innovasjonen gjennom Smart Innovation Communities.