Digitaliseringsprosjekt skal dokumentere antall besøkende i Tore Hunds rike

Selshevneren
Det majestetiske spydet på Bjarkøy er en bauta til minne om den anerkjente nordnorske vikingen Tore Hund. I sommer inngår attraksjonen i EU-prosjektet AURORAL hvor man samler inn data for å dokumentere hvor mange som faktisk besøker området. Tallene kan si noe om hvorvidt det er marked for å etablere ny næring i form av transporttjenester. FOTO: Øivind Arvola (Harstad kommune)

– Gir oss tilgang på helt ny informasjon

Vikinghøvdingen Tore Hund fra Bjarkøy utenfor Harstad er kjent som Olav den Helliges drapsmann. Tore Hunds rike inneholder utallige kulturminner og er et ettertraktet besøksmål, og nå skal man endelig få svar på hvor mange som faktisk går i høvdingens 1000 år gamle fotspor.
Nina Dons Hansen
Nina Dons Hansen. Foto: Tonje Nilsen

Et av jubileene som skal feires fram mot 2030, skjer i Tore Hunds rike i Harstad i 2023. På Bjarkøy florerer det av kulturminner, og i 2019 fikk man bekreftet at det var funnet rester etter vikinghøvdingens naust på øya. De arkeologiske utgravingene ble gjennomført av Tromsø Museum og Troms og Finnmark fylkeskommune. Funnene viser at naustet var over åtte meter høyt, og at det har huset et skip som var større enn både Oseberg- og Gokstadskipet.

– Dette er bevis for at det var betydelig aktivitet og makt sentrert på Bjarkøy under vikingtiden, uttalte Nina Dons-Hansen i Harstad kommune til NRK den gangen.

I dag leder Dons-Hansen kommunens jubileumsprosjekt som skal gå av stabelen neste år. Både lokalsamfunnet og regionen er involvert og engasjert, og prosjektlederen gleder seg over utviklingen som skjer i Tore Hunds rike.

– Jubileet er en viktig årsak til at vi er helt i startfasen av mange ting for å tilgjengeliggjøre flere deler av området for allmennheten, sier hun.

1000 år gammel vikinghistorie i digitalt format

En måte å øke tilgjengeligheten til et område på, er å gjøre lokalhistorien kjent. I Øyriket i havgapet utenfor Harstad ligger det historie i hvert svaberg og i hver sten, og deler av den 1000 år gamle historien fortelles gjennom moderne og digital teknologi.

QR-koden på Bjarkøy. Foto: Mikael af Ekenstam

Den nymotens historiefortellinga er en del av EUs digitaliseringsprosjekt AURORAL hvor Narvik kommunes næringslivsselskap Futurum har et pilotprosjekt gående i Narvik- og Harstad-regionen sammen med Smart Narvik, som er navnet på nordlandskommunens smart by-satsning. Pilotprosjektet har fokus på temaene reiseliv og mobilitet.

I våres ble det plassert ut digitale verktøy som skal hjelpe prosjektet og Harstad kommune med å dokumentere hvor mange som besøker sentrale deler av Tore Hunds rike. I nærheten av spydet Selshevneren, en bauta som er reist på Bjarkøy til minne om vikinghøvdingen, er det hengt opp en QR-kode. Ved å scanne koden med smarttelefon får de besøkende tilgang til tekst og bilder som forteller det de ser i området.

Som en del av AURORAL er det også plassert ut en personteller som registrerer alle som passerer.

– Det var naturlig å stille meg positiv til å være en del av dette. Det er viktig å støtte oppunder det gode regionale samarbeidet mellom Harstad og Narvik, og det blir spennende å se hva vi kan få ut av tallgrunnlaget som samles inn i prosjektet gjennom persontelleren og antall nedlastninger av QR-koden, sier Nina Dons-Hansen.

Danner grunnlag for nye tjenester

Hensikten med AURORAL er å styrke distriktene gjennom å utvikle en digital plattform der relevante tjenester til innbyggerne kan tilbys.

Programleder i Smart Narvik, Mikael af Ekenstam, sier at de har klare forhåpninger til resultatene og ringvirkningene av EU-prosjektet.

– Et av målene med å telle folk og innhente data på atferdsmønster er å få et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre det mulig å blant annet utforme nye transporttjenester. I distriktene har man ikke de samme mobilitetstilbudene som i sentrale strøk, og man henger også ofte etter i den digitale utviklingen. AURORAL skal bidra til å styrke økonomien i disse områdene, sier han.

Man ønsker også å se på mulighetene for å få finansiert tiltak som fører til bedre reiselivsopplevelser og mindre slitasje på naturen. Og så tilfører den digitale historiefortellingen et helt nytt aspekt ved Øyriket.

Nina Dons-Hansen tror datainnsamlingen i AURORAL kan bli et godt utgangspunkt for mye.

– Det gir for eksempel grunnlag for videreutvikling av det som allerede finnes i området. Blant annet er Troms og Finnmark fylkeskommune inne for å utvikle en kultursti. Når den er etablert, kan vi utvide med både flere QR-koder og andre besøksvennlige tiltak, påpeker prosjektlederen i Harstad kommune.

Fakta om AURORAL i Narvik

Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.

I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.

AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.

Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet, og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.

I Hålogaland er følgende fem destinasjoner mer:

  • Stetind
  • Tore Hunds rike på Bjarkøy
  • Beisfjord minnelund
  • Fagerensfjellet
  • Rombaksbotn

I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene. 

I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY:

Mikael af Ekenstam,
programleder Smart Narvik

Telefon:+47 906 300 82

E-post

Smart Innovation Norway bidrar og deltar på Arendalsuka – kom og møt oss

Arendalsuka
Tomas Nordlander (IFE), Kjell Reidar Mydske (Smart Innovation Norway), Eli Haugerud (Smart Innovation Norway) og Petter Kvalvik (IFE) på Arendalsuka 2021 (Arkiv).
Arendalsuka er sommerens høydepunkt for mange aktører innen norsk næringsliv, og i år går startskuddet 15. august.

I fem dager skal nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møte hverandre til debatt, og Smart Innovation Norway skal bidra med både arrangement og debattanter.

I år er kunstig intelligens fellesnevneren for Smart Innovation Norways bidrag, og våre kunnskapsmiljøer Cluster for Applied AI og Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk (DECOM-klyngen) er blant dem som blir presentert i løpet av uka.

Har du lyst til å lære mer eller slå av en prat? Ikke nøl med å ta kontakt med oss og delta gjerne på følgende arrangement:

Tirsdag 16/8 2022
OPPRYDDING MED ROBOTER, KUNSTIG INTELLIGENS, OG 3D-MODELLERING
  • Tid: Tirsdag 16/8 2022 13:20 – 14:00
  • Arrangør: AI:Hub, Digin
  • Sted: Barbu scene, Skytebaneveien 3

På Arendalsuka ønsker vi å en kort introduksjon til innovasjonen og aktivitetene relatert til roboter, kunstig intelligens, og digitalisering som skjer i IFEs HADRON laboratorium. Samt forskningen som skal eksporteres verden over gjennom den internasjonale DECOM-klyngen.

Resultatene av IFEs over 60 år lange verdensledende forskning på nukleær og radioaktiv sikkerhet med bruk av moderne digitalisering, kunstig intelligens, 3D-modellering, og robotteknologi er mer relevant enn noensinne. Da reaktorene i Norge ble stengt, var IFE allerede blitt utpekt som det første internasjonale samarbeidssenteret for dekommisjonering av International Atomic Energy Agency (IAEA). Forskningen som finner sted på dette senteret utvides nå til å ivareta sikkerhet og bærekraft innen andre skadelige og farlige bransjer – som olje og gass-industrien. Til tross for store forskjeller, vil det være mange områder og bransjer som trenger forskningen og resultatene fra DECOM-klyngen for dekommisjonering og gjenbruk – som nylig ble innvidd av næringsminister Jan Christian Vestre.

Til tross for overfloden av vannkraft i Norge, har Halden gjennom verdensledende forskning på atomkraft vært et internasjonalt fyrtårn for sikkerheten i reaktorer og på atomkraftanlegg. Ulykken på Fukushima førte til et brått skifte i samfunnets syn på atomkraft, og førte til drastiske endringer i energipolitikken i mange land. Likevel er atomkraft i økende grad sett på som en av løsningene i fremtidens energimiks når vi beveger oss bort fra fossile brensler. En av de mer interessante teknologiene i denne sammenhengen er små modulære reaktorer – SMR. Det er også viktig å understreke at kompetansen relatert til produksjon av nukleær energi er svært viktig for andre nukleære teknologier, som nukleær isotop-produksjon til kreftmedisin og annen medisinsk bruk.

IFEs ekspertise innen nukleær forskning er en nøkkelfaktor i å skre at Norge kan benytte seg av fremtidens atomkraft-teknologi, samt innovasjoner innen helse, materialforskning, utdanning, og andre viktige områder.


Gjennom arrangementet ønsker vi å:

  • Vise frem noen av de nyskapende teknologiene vi jobber med – som robotplattformer, AI, og utvidet virkelighet
  • Beskrive hvordan ny teknologi og 60års erfaring kan bidra til sikker og effektiv dekommisjonering i Norge
  • Forklare viktigheten av å holde på Norges nukleære kompetanse.
  • Introdusere vårt IAEA International Centre og DECOM klyngen for dekommisjonering og gjenbruk.


Medvirkende:

Bjørn Axel Gran, Forskningsdirektør, IFE

István Szőke, Avdelingsleder og forskningsleder, IFE

Martin Andreasson, Sektordirektør kommunikasjon, NND

Les mer på arendalsuka.no


Onsdag 17/8 2022
HVA HINDRER NORSKE BEDRIFTER Å TAK I BRUK KUNSTIG INTELLIGENS?
  • Tid: Onsdag 17/8 2022 16:00 – 17:00
  • Arrangør: Digital Norway / Nemonoor, Smart Innovation Norway / NCE Smart Energy Markets
  • Sted: Haralds pub

Å forstå hvilke muligheter som ligger i kunstig intelligens er avgjørende for mange norske virksomheter. Men er vi flinke nok til å ta i bruk kunstig intelligens og hva er i så fall barrierene? Hvordan gjøre det enklere og mindre risikofylt?

Nemonoor er et nyopprettet innvoasjonsnav, som med støtte fra EU’s EDIH-program skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter. Kan dette hjelpe norsk næringsliv med å realisere gevinster ved bruk av kunstig intelligens?

Innledning, Digital Norway:

  • EDIH – hva er det og hvorfor er det viktig
  • Hva er digitalprogrammet til EU
  • Hva er Nemonoor og hva kan de hjelpe med?

Paneldebatt med politiker, næringsliv og nøkkelaktører.


Tema: Er vi flinke nok til å ta i bruk kunstig intelligens i norske bedrifter og hva er i så fall barrierene?

  • Eirik Andreassen, Nemonoor/DigitalNorway (ordstyrer)
  • Linda Hofstad Helleland, Høyre
  • Johan Edvard Grimstad, Fylkesråd for næring og tannhelse, Viken Fylkeskommune
  • Robert Ekrem, CEO, Völur
  • TBA

Medvirkende:

Eirik Andreassen, Ansvarlig for Omstillingsmotor og regionale partnere, Digital Norway

Les mer på arendalsuka.no


Torsdag 18/8 2022
NORDISK AI & DATA – EN FELLES STRATEGI. HVA KAN VI LÆRE AV HVERANDRE?
  • Tid: Torsdag 18/8 2022 08:30 – 09:45
  • Arrangør: Nordic Innovation
  • Sted: Nordens telt, Nordens telt

Vår visjon er at Norden skal bli den ledende region innen digitalisering, etisk AI og ansvarlig bruk av data innen 2030.

  • Hva må til for å overvinne barrierene og nå denne visjonen?
  • Hva er våre sterke sider og hva er de beste fremgangsmåtene vi kan lære av i de nordiske landene?

I forbindelse med paneldebatten lanserer Nordic Innovation rapporten ” The Nordic AI & data ecosystem“, som kartlegger nasjonale initiativ, aktører og programmer i de fem nordiske landene.


Medvirkende

Olivia Rekman, Innovation Adviser, Nordic Innovation

Mali Hole Skogen, Technology and Sustainability Director, ICT-Norway

Peter Sarlin, CEO, Professor, FAIA , Aaalto University,

Christine Hafskjold, Senior ICT Policy Adviser, Ministry of Local Government and Regional Development, Department of National IT Policy and Public G

Trym Holter, Director, Norwegian Open AI Lab-NAIL

Eirik Andreassen, Director, Digital Norway

Les mer på arendalsuka.no


ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR SMBER GJENNOM
BRUK AV KUNSTIG INTELLIGENS – SLIK LYKKES DU!
  • Tid: Torsdag 18/8 2022 12:30 – 13:30
  • Arrangør: AI:Hub, Digin
  • Sted: S/S Solrik

Kunstig intelligens sidestilles ofte med store forskningsprosjekter og gigantiske teknologifirmaer. Det er langt fra hele bilde, for kunstig intelligens har vel så mye suksess hos små og mellomstore bedrifter.

Faktisk er kunstig intelligens særs viktig verktøy for konkurransekraft og det grønne skiftet, og da er det viktig at SMB-segmentet henger med. I sesjonen ser vi på hvordan vi kan lukke gapet mellom forskere og bedrifter, og hvordan vi kan skape suksess for SMBer ved å utvikle og ta i bruk hvordan kunstig intelligens kan bidra til at de lykkes i nye markeder og med nye tjenester.

Vi inviterer små – og mellomstore – bedrifter til å fortelle om deres reise for å ta i bruk kunstig intelligens som et konkurransefortrinn. Vi vil se på hvordan de kom i gang, og hva som var de største utfordringene, og hvorden de utnyttet mulighetene.

Det vil bli lyntaler som avsluttes med en debatt.


Medvirkende:

Morten Goodwin, Professor, UiA

Les mer på arendalsuka.no


– Vi er i et marked hvor vi har gode muligheter til å få oppmerksomhet

Nyvalgt konstituert leder for NCE Smart Energy Markets-klyngen, Mette Fritsch, går inn i sommeren med klare tanker om hva klyngen kan oppnå i månedene framover. – Vi har lagt et spennende år bak oss og jobber iherdig videre med å styrke klyngen, sier hun.
NCE Smart Energy Markets klyngen og Mette Fritsch
Det venter en hektisk høst og vinter for Mette Fritsch og NCE Smart Energy Markets. Sammen med ansatte, partnere og medlemmer i Cluster for Applied AI skal smart energi-klyngen jobbe med oppstart av nye prosjekter samt ferdigstillelse av pågående prosjekter i løpet av det kommende halvåret. – Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, sier hun. FOTO: Privat/Mari Kristine Buckholm

Hun har lang fartstid både hos klyngepartner Communicate og som aktiv bidragsyter til NCE Smart Energy Markets. På årsmøtet i juni ble Mette Fritsch valgt som konstituert leder av styringsgruppa, og den erfarne forretningsutvikleren fra Communicate er klar til å holde stø kurs i perioden hun har hendene på roret.

– Noe av det viktigste for oss framover er å komme godt i gang med nye, spennende prosjekter samt å fullføre de prosjektene vi har gående. Vi skal også fortsette å jobbe systematisk med å skaffe nye klyngepartnere og bygge klyngen sterkere og tryggere, sier hun.

Søker partnere og synergier

NCE Smart Energy Markets har lagt et spennende år bak seg. Økonomiplanen måtte endres da det ble kjent at midlene fra Innovasjon Norge ble mindre enn budsjettert, men utviklingen av klyngen det siste året viser at partnerskapene og medlemsmassen opprettholdes, og at det er tilsig av nye partnere som forventet.

– Vi måtte kaste oss rundt for å få økonomien til å gå opp, og det klarte vi takket være dyktige ansatte. I tillegg har styringsgruppa vært med på å skaffe nye klyngepartnere. Jeg hadde to år som nestleder bak meg da jeg sa ja til å være konstituert leder, og en viktig oppgave for styremedlemmene, er å ha en aktiv rolle ut mot potensielle medlemmer, forteller Fritsch.

Aktiv er også et stikkord for klyngeaktiviteter. Styringsgruppelederen er tydelig på at noe av det unike med NCE Smart Energy Markets er at klyngen fokuserer på sluttbrukerne. Målet er å bidra til energibesparende tiltak ved å få kontroll på og styring av strømforbruket.

– Smarte bygg er framtida, og her kan vi oppnå store synergier med AI-klyngen til Smart Innovation Norway, Cluster for Applied AI. Hvis vi lykkes med dette, er jeg sikker på at alle klyngepartnerne og prosjektene våre kommer til å få mye oppmerksomhet, konstaterer Fritsch.

AI-klynge med store ambisjoner

Første halvdel av 2022 ble avsluttet i god klyngeånd da NCE Smart Energy Markets sammen med Cluster for Applied AI inviterte alle klyngemedlemmer til årsmøter og workshop med påfølgende sommersamling.

Cluster for Applied AI er fremdeles en relativt ung klynge, men med store ambisjoner og et høyst aktuelt og viktig fokus. Foruten en rekke spennende prosjekter og aktiviteter, kan konferansen AI+ trekkes frem som en viktig begivenhet for klyngen i første halvår.

– Her fikk vi til å skape en arena ikke bare for klyngepartnere, men også for det nasjonale og internasjonale økosystemet for anvendt kunstig intelligens, sier klyngeleder Marianne Jansson Bjerkman.

Under workshop-seansen holdt Harald Nitavskis fra klyngepartner NMBU et faglig innlegg med høy relevans for flere av medlemmene på tvers av domener og kompetanseområder. Ved NMBU arbeides det med et større prosjekt kalt «Smart Campus». Her er målet å legge til rette for mer effektiv bruk, samt å redusere effektuttak, energiforbruk og miljøutslipp fra byggene ved hjelp av smart teknologi.

– Vi vil gjerne bidra til at klyngene kan fungere som akseleratorer for prosjektet, og til at man identifiserer aktuelle problemstillinger hvor flere aktører kan samarbeide, påpeker Bjerkman.

– Viktig å møtes ansikt til ansikt

Det ble også tid til å gjennomføre en engasjerende og sosial samarbeidsoppgave ved hjelp av spillappen Wittario. Wittario leverer en løsning for å gjøre læring og samhandling mer engasjerende og gøy, og benyttes både til opplæring, workshops og sosiale formål i flere virksomheter i dag.

Dagen ble avsluttet utendørs sammen med startup-selskap fra inkubatoren Venture og andre ansatte fra Smart Innovation Norway.

– Det var et veldig fint opplegg. Vi fikk minglet med folk, spist god mat og vært ute i sommerværet. Det er viktig å møtes ansikt til ansikt. Gjennom slike møter åpner det seg ofte muligheter som man ikke får gjennom foredrag eller nettsider. Generelt burde man bli enda flinkere til å legge til rette for fysiske møter og tid til mingling, sier Mette Fritsch.

KONTAKTPERSONER:
Inge Michael Bilet

Inge Michael Bilet,
Forretningsutvikler NCE Smart Energy Markets

E-post
Telefon: +47 474 61 228

Marianne Bjerkman

Marianne Jansson Bjerkman,
Leder Cluster for Applied AI

E-post
Telefon: +47 924 14 854

EU-prosjekt kan bidra til forebygging av slitasje på populære turstier i Nordland

Tore Bergbjørn - Stetind
Høyt oppe i veggen på Stetind trives tindveileder Tore Bjergbjørn aller best. Han har tro på at arbeidet som gjøres i EU-prosjektet AURORAL gjennom Smart Narvik, får positive ringvirkninger for naturen og områdene rundt det kjente nordnorske fjellet. FOTO: Privat


Stetind i Narvik kommune regnes som en av landets fineste klatreturer, og interessen for å nå toppen er stor. Den store pågangen setter sitt preg på naturen i området, og særlig er slitasjen på turstien et problem. Nå er det håp om at innovative løsninger kan bidra til bedring.

Stetind ble kåret til Norges nasjonalfjell i 2002 og er et landemerke i nord med sine 1392 meter over havet. Fjellet har i uminnelige tider vært et karakteristisk seilingsmerke for sjøfarende langs Nordland-kysten, og da de tre kommunene Ballangen, Narvik og Tysfjorden ble slått sammen i 2019, ble fjellet valgt som motiv for det nye felles kommunevåpenet.

AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Stetind er kjent for sin fantastiske natur og utfordrende klatreruter, og det er flere aktører i området som guider små og store grupper opp og ned til toppen. Tore Bergbjørn er utdannet tindveileder og er blant dem som har fjellet som sitt andre hjem når det er høysesong for klatring og skikjøring.

– Stetind har alt – flott natur, fantastisk utsikt og ulike vanskelighetsgrader på rutene man kan ferdes på, sier han.

– Turisme sliter på naturen

Bergbjørn har erfaring fra fjellaktiviteter blant annet i Alpene, USA, Peru og Patagonia i Sør-Amerika, men nå som han og kona er bosatt i Skjomen rett sør for Narvik, er det guidede turer til Stetind, Kuglhorn, Eidetind, Storsteinsfjellet og andre fjell rundt Efjord og Skjomen det blir flest av gjennom året.

Det er umulig å vite hvor mange timer den fjellvante og Nordland-bosatte hedmarkingen tilbringer i fjellet, men det som er sikkert, er at Bergbjørn i løpet av alle turene han har gått opp og ned Stetind, har fått førstehånds kjennskap til hvordan turisme og besøksnæringen påvirker naturen.

Slitasje på stier og områdene i umiddelbar nærhet til der folk ferdes er et økende problem.

– Behovet for vedlikehold på stien til Stetind er på enkelte steder stort. Særlig i de delene av året når snøsmeltingen eller nedbøren er som størst, er det tydelig at turstien bør oppgraderes. Om den bør kloppes (klopper er stokker og stenheller som legges ut for å komme seg over myrer og vassdrag, journ. anm.), eller om stien bør legges helt om, kan man sikkert diskutere, men det må settes i gang tiltak, mener Bergbjørn.

LES OGSÅ: Smart Narvik er i gang med å teste ut digitalt reiselivsprosjekt: – Første stek for å skape nye arbeidsplasser og et bedre tilbud til innbyggerne

Vil utvikle løsning for fellesgodefinansiering

Arbeidsinnsatsen er den største kostnaden i et slikt prosjekt, men materialutgifter må også medregnes. Gjennom digitaliseringsprosjektet AURORAL håper man å kunne finne en ny løsning for å skaffe midler til vedlikehold av reiselivsdestinasjoner.

AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Stetind er ett av fem turmål som Narvik kommune sammen med lokale reiselivsaktører har valgt ut til å være en del av AURORAL, og som nå er i gang med en testperiode. Prosjektet er en del av kommunens smartby-satsing Smart Narvik. Målet i AURORAL er blant annet å utvikle en digital løsning for fellesgodefinansiering.

– På den måten håper vi å få finansiert tiltak som fører til bedre opplevelser og mindre slitasje på naturen, forteller programleder i Smart Narvik, Mikael af Ekenstam.

Bergbjørn har tro på at det burde være mulig å få økonomien på plass hvis man kom opp med en løsning som gjorde det enkelt for dem som ferdes på Stetind, å gi et bidrag.

Selv stiller han gjerne opp med arbeidskraft siden han har mange års erfaring og kunnskap fra flere ulike stiprosjekter


Tror turbusser blir suksess

En annen del av AURORAL-prosjektet, er at alle som ferdes i fjellet i løpet av sommermånedene juni, juli og august, skal telles digitalt. Det gir statistikk som dokumenterer det reelle besøket til Stetind, og som kan si noe om den faktiske belastningen på naturen.

Tore Bergbjørn - Stetind
AURORAL Smart Narvik, Stetind, Tore Bergbjørn

Tallgrunnlaget skal også brukes i næringsøyemed. I distriktene er mobilitetstilbudene på langt nær like gode som i sentrale strøk, og ved å telle folk og innhente data på atferdsmønster, får man et kunnskapsgrunnlag om hvorvidt det er mulig å utforme blant annet nye transporttjenester.

Mobilitetsaspektet ved sommerens datainnsamling har Bergbjørn stor tro på.

– Basert på min egen erfaring gjennom Bergbjørn Fjellservice, vil jeg anta at turbusser til og fra Stetind hadde blitt en stor suksess, sier han.

Den tredje og siste delen Narvik kommune og Smart Narvik har inkludert i testperioden i AURORAL, er QR-koder som forteller historien om stedet man besøker. Ved hjelp av smarttelefon kan alle som besøker Stetind, scanne QR-koder langs stien og få fortalt historien gjennom tekst og bilder. Denne sommeren er det tilgjengeliggjort en historie om førstebestigningen fra 1910 og fremover vil flere deler av den rike historien til Stetind kunne bli fortalt på denne måten.

– Stetind har et navn langt utenfor Narviks og Nordlands grenser. Fjellet er levebrødet mitt og i tillegg betyr det mye for meg og kona personlig. Jeg er positiv til alle tiltak som hjelper til med å bevare naturen og områdene rundt fjellet, sier Tore Bergbjørn.

FAKTA OM AURORAL I NARVIK:

  • Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.
  • I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.
  • AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.
  • Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet, og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.
  • I Hålogaland er følgende fem destinasjoner mer:
  • Stetind
  • Tore Hunds rike på Bjarkøy
  • Beisfjord minnelund
  • Fagerensfjellet
  • Rombaksbotn
  • I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene.
  • I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.

KONTAKTPERSON
SMART INNOVATION NORWAY:
Mikael af Ekenstam,
programleder Smart Narvik

Telefon:+47 906 300 82

E-post