We invite you to take part in the EU network and help us in mapping excellent companies and organisations Viken fylke.
We are searching for startups, SME’s, large companies and organizations (public/private) that are:
based in Viken are ‘excellent’ in some way (knowledge, process, products etc……) and that potentially might be interested in participating in EU projects.
The EU network is jointly funded by Forskningsrådet and Innovasjon Norge and is dedicated to help Norwegian companies in Viken to participate in EU funded programs for research and innovation.
How do we define excellence?
Being very good of its kind
In specific expertise, knowledge, ability, etc.
Proven and demonstrable
Endure in time
Recognised by others
For questions or information about the mapping and the EU Network, please contact Inge Michael Bilet, Smart Innovation Norway. Tel: (+47) 474 61 228.
Questions?
Contact Inge Michael Bilet by e-mail or mobile +47 474 61 228, if you want to join the network or want to know more.
Borg Havn investerer i Norges største offentlige solcelleanlegg
I samarbeid med leverandør Solcellespesialisten og forskningsbedriften Smart Innovation Norway skal Borg Havn elektrifisere driften sin ytterligere ved å investere i et nytt solcelleanlegg på én megawatt.
– Vi ønsker å ha så god egenproduksjon som mulig. Nå i første fase har vi benyttet halvparten av takarealet på «Lager 14 – Borregaard» her på Øra. Anlegget som Solcellespesialisten leverer har en forventet årsproduksjon på 860 000 kWh, noe som utgjør 57 prosent av dagens energiforbruk her på Øra-terminalen, forteller Pål Erling Johnsen, teknisk sjef i Borg Havn.
Pål Erling Johnsen fra Borg Havn (t.v.) og Ulrik Rør fra Solcellespesialisten.
For å nå havnens mål om å dekke mesteparten av kraftbehovet med solenergi, består neste fase i pilotprosjektet derfor av å investere i et enda større anlegg – på én megawatt.
– Solenergien skal forsyne det interne strømnettet på terminalen og levere landstrøm til fartøy, strøm til havnekranene, lagerbyggene, kjøle- og frysecontainere og vårt nye batterianlegg, forklarer Johnsen.
– Det kommer til å bli Norges største offentlige solcelleanlegg, påpeker Anja Wingstedt, seniorrådgiver for Smarte Byer & Samfunn hos Smart Innovation Norway. Hun og Johnsen deler prosjektlederrollen for pilotprosjektet som inngår i porteføljen Smart Borg Havn.
Ved siden av solcelleanlegget har Borg Havn også investert i et batterisystem på 90 kW/ 195 kWh, som er montert i en container på 10 fot. Containeren inneholder tre store datakabinetter, i tillegg til tavle, arbeidsbord og belysning.
– Vi gjorde denne investeringen for å supplere kraftbehovet på vårt interne strømnett og kutte de store effekttoppene fra kraner og annet utstyr som trekker mye strøm i korte perioder. En stor fordel med designet til batterianlegget er at det er flyttbart, ved at kabelen inn til containeren kan kobles ut for så å flytte container til en annen trafo ved behov, sier Johnsen.
Batterianlegg for lagring av solenergi regnes i dag for å være lite lønnsomt, og brukes først og fremst som en reserveløsning for de som ønsker å beskytte seg mot strømbrudd. Det håper Borg Havn og samarbeidspartnerne å endre med sitt pilotprosjekt, som er en del av det EU-finansierte forskningsprosjektet E-LAND.
– I E-LAND utvikles verktøy for å styre og optimalisere energiforbruk. Målet er å lære hva vi kan gjøre med batteri og akkumulert solenergi for å begrense strøm fra leverandør, og for å få ned effekttoppene. Det er utfordrende med et så lite batteri, men det gir oss likevel veldig nyttig informasjon når vi skal ta i bruk tunge kjøretøy med elektrisk drift som trekkvogner og reachstackere, sier Johnsen.
Gjennom forskningsprosjektet har Borg Havn åpnet for ekstern styring, og systemet styres av egne algoritmer med «peak shave»-funksjon og et team i Spania. Alt dette kan overstyres av Borg Havn ved behov, noe som sikrer kontrollen i tilfeller hvor det for eksempel kommer et skip som vil kreve mye strøm.
Batterisystem med mange bruksområder
Det er Solcellespesialisten som har levert batterisystemet, mens den norske leverandøren Pixii har utviklet kraftelektronikken, bygget batterisystemet og laget styresystemet.
Prosjektleder Ulrik Rør hos Solcellespesialisten forteller at systemet etter hvert vil fungere som et såkalt «black start» off-grid-system, dersom et bygg skulle miste strømmen.
– Kort fortalt betyr det at dersom strømmen til bygget blir borte vil batterisystemet danne et mikronett eller «grid forming», og levere strøm til bygget etter at bygget er skilt vekk fra strømnettet. På den måten er man ikke avhengig av det eksterne strømnettet for å hente seg inn fra et strømbrudd, forteller Rør.
Borg Havn på Øra i Fredrikstad er en travel stamnetthavn.
Smart Innovation Norway på Arendalsuka 2021: – Det vi gjør er viktig for AS Norge
Denne uka er det igjen Arendalsuka – Norges største demokratiske møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i – og hvor kunnskap og erfaringer utveksles mellom innbyggere, politikere og næringsliv.
Rundt 1000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år. Arendalsuka er arenaen for de som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.
I år var Smart Innovation Norway og Cluster for Applied AI på plass sammen med samarbeidspartner Institutt for Energiteknikk (IFE). I løpet av mandagen og tirsdagen deltok klyngeleder Eli Haugerud og administrerende direktør Kjell Reidar Mydske på flere arrangementer og aktiviteter med mål om å synliggjøre det sterke teknologimiljøet i Halden.
– Umiddelbart vil jeg si at det vi driver med er helt spot-on i forhold til det Norge trenger. Det alle snakker om nå er skiftet til grønn industri og fornybar kraft, og det er helt åpenbart at det vi jobber med, som er energisystemer og kunstig intelligens, er veldig viktig for at alle skal lykkes. Det vi gjør hos oss er viktig for AS Norge, og det er viktig for at andre skal lykkes, kommenterer Mydske.
Deler erfaringer og muligheter
Mandag formiddag var hans kollega Haugerud deltaker i en podcast/livestream sammen med IKT-Norge og Huawei med tema «Kunstig intelligens – ekte erfaringer». Her diskuterte aktørene regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens og hvordan teknologien kan og bør utnyttes.
– Vi ønsker at flere skal bli kjent med oss, våre prosjekter og hvilke muligheter som finnes. I tillegg er det viktig for oss å kunne delta på andre arrangementer, blant annet for å oppdateres på tematikk som havvind, batteriteknologi, digitalisering, internasjonalisering og det grønne skiftet, påpeker Haugerud.
– Når vi er med på slike arenaer er det for å få med oss hva som skjer, slik at vi kan gjøre ting som er relevant for våre medlemsbedrifter. Samtidig vet vi gjennom dialogen med bedriftene hva de syns er viktig, og den inputen skal vi ta med til beslutningstakerne vi treffer på steder som dette, supplerer Mydske.
På scenen med IFE
Tirsdag stod både Haugerud og Mydske på scenen i No1 Sportsbar under foredraget «Datadrevet innovasjon – hvordan skape både bærekraftige byer og næringsliv?», som Smart Innovation Norway og IFE arrangerte sammen.
– Vi presenterte blant annet Halden-satsingen My Digital City og hvordan samarbeid kan gi nye løsninger. I tillegg introduserte vi AI-klinikken, et nytt initiativ fra Cluster for Applied AI, som skal være en viktig bidragsyter for at flere kan løse sine utfordringer ved bruk av kunstig intelligens gjennom kompetansemiljøer, forteller klyngeleder Haugerud.
Det var ikke tilfeldig at forskningsbedriften IFE inviterte med seg Smart Innovation Norway for å spre ordet om deres felles satsinger og samarbeid.
– Vi utfyller hverandre veldig bra og vi har samme interesser. Smart Innovation Norway hjelper oss å få ut forskningen vi gjør til industri og kommuner. I tillegg er selskapet gode på EU-søknader, kommunikasjon og inkubatorvirksomhet. Samtidig er IFE gode på «hardcore» forskning når det gjelder digitalisering, sier Tomas Nordlander, forskningsdirektør hos IFE.
Tomas Nordlander fra IFE (t.v.) og Kjell Reidar Mydske fra Smart I nnovation Norway.
Han trekker frem at samarbeidet er transparent og åpent som en viktig faktor for suksess, og røper at partene prater med hverandre flere ganger hver uke.
– Nå er vi i ferd med å undersøke om vi kan utplassere forskere midlertidig hos hverandre for å bli bedre kjent, og vi har pratet om å ha felles ledersamlinger og workshops, forteller Nordlander.
Mydske er enig med sin gode samarbeidspartner og peker særlig på verdien Smart Innovaton Norways klyngemedlemmer og inkubatorbedrifter får gjennom samarbeidet.
– Anvendelsen av dette samarbeidet er at bedriftene i vårt nettverk kan kobles til top-notch spisskompetanse hos forskere i IFEs system, poengterer han.
OM ARENDALSUKA
Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.
Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.
Nesten 500 påmeldte da AI+ ble arrangert for andre gang
Nesten 500 påmeldte da AI+ ble arrangert for andre gang:
– En konferanse på topp internasjonalt nivå
Da AI+ 2021 gikk av stabelen digitalt onsdag og torsdag forrige uke, var det med et variert og høyaktuelt program fullpakket med kvalitetstalere. Først ut var Norges statsminister.
– Data og kunstig intelligens vil være viktig for å løse framtidens utfordringer. Derfor er jeg glad for at denne ambisiøse konferansen kan arrangeres selv om vi er midt i en pandemi. Men AI er også viktig for å bekjempe pandemien. I løpet av de neste to dagene vil dere diskutere temaer som vil forme samfunnet i årene som kommer. Jeg håper dere får en interessant og produktiv konferanse!
Dette sa statsminister i Norge, Erna Solberg, til deltakere fra både inn- og utland da hun åpnet AI+ 2021 onsdag morgen.
Endret syn på kunstig intelligens
Konferansen ble avholdt for andre gang 19. og 20. mai og målet var å tilby både norske og internasjonale miljøer og bedrifter en kompetanse- og samhandlingsarena innen anvendt kunstig intelligens (AI), som vil gi gode forutsetninger for å lykkes med datadrevet økonomi og innovasjon i fremtiden.
Det digitale arrangementet ble sendt fra Simulatorsenteret på Remmen Kunnskapspark i Halden og ledet av journalist, møteleder og skribent, Ruth Astrid Sæter.
– Jeg må si at det å få lov til å lede AI+ 2021 har vært utrolig lærerikt. Jeg kunne veldig lite om kunstig intelligens fra før, og ikke minst om anvendt kunstig intelligens. Nå har jeg lært litt mer, og jeg ser også at det er mange områder som er nødt til å jobbe mer sammen – både for å akselerere utviklingen, men også for å sørge for at alle de viktige hensynene blir tatt. Der er det fortsatt en god del å gå på, kommenterer Sæter etter konferanseslutt.
Årets konferansier innrømmer at hennes syn på hva kunstig intelligens er og hvordan teknologien kan brukes, har endret seg etter å ha hørt varierte innlegg fra både universiteter, forskningsbedrifter, store teknologiselskaper og små startups over to dager.
– Den oppfatningen «Gud, skal vi la maskinene overta?» er ikke der i like stor grad lenger. Jeg er spent på når algoritmene blir så smarte at de har detektert alt, hva slags akselerasjon ser vi da?, spør hun.
«Ren luft til alle»
Forretningsutvikler i oppstartsbedriften AirMont, Ole Gabrielsen, var blant selskapene som pitchet sin løsning og bruk av kunstig intelligens for det digitale publikummet. I tillegg deltok han under paneldebatten på dag 2.
– Konferansen gir mulighet til å knytte kontakter. Siden det er digitalt blir det litt vanskeligere, men du blir også inspirert til å sjekke ut nye ting. Når du hører hva Oda (tidligere Kolonial.no) forteller om sine erfaringer og hva Handelshøyskolen sier om nye innovasjonsmodeller, er det veldig nyttig input for oss. Som en ny startup, får ikke vi dette noe annet sted. Det er helt avgjørende å være en del av et slikt miljø tidlig, sier Gabrielsen.
AirMonts visjon er «ren luft til alle» og bedriften har som mål å sikre bedre luftkvalitet ved hjelp av kunstig intelligens og sensorteknologi. Det første produktet på markedet er pipesensorer med et innebygd digitalt system som skal rulles ut til alle husstander med piper i Halden kommune i løpet av høsten 2021.
– Sensorene bruker kunstig intelligens for å korrelere forskningsresultater og historiske data. Når man samler mange datasett, fra for eksempel Statens vegvesen, kommunen, EU, vær- og trafikkdata og sensordata fra oss, kan disse dataene brukes til å forutse dårlig luftkvalitet ved hjelp av kunstig intelligens. Det er klin umulig for et menneske å gjøre, forklarer forretningsutvikleren.
På sikt ser Gabrielsen for seg at slike prediksjoner kan brukes til å oppfordre innbyggere til å fyre mindre fra ildstedene sine i gitte tidsrom, da det gjerne er fyring som er hovedårsaken til dårlig luftkvalitet i byene. Et incentiv kan for eksempel være at innbyggerne som dropper å fyre i peisen, noe som vil være mulig å følge med på ved hjelp av sensorer, kan få halv pris på strømmen i det aktuelle tidsrommet.
Microsoft tilbyr bistand
På veien dit trenger imidlertid en oppstartsbedrift hjelp, både med finansiering, gode råd og oppfølging. Her kommer giganten Microsoft inn. Teknologiselskapet har massiv kompetanse på digitale systemer og var godt representert på konferansen, både som sponsor og partner i næringsklyngen Cluster for Applied AI, men også som taler og deltaker i paneldebatten.
Izabela Hawrylko er løsningsrådgiver innen Data&AI i Microsoft og co-leder av Microsoft for Startups Norway Team. Hun var Microsofts utsendte i paneldebatten.
– Det som er viktigst for oss å få med oss, er ulike perspektiver. Det å være her og høre fra oppstartsselskaper som AirMont, gjør at vi kan tenke på hvordan Microsoft kan bistå med sine ressurser og ikke minst finansiering. Med den størrelsen vi har, mener jeg det følger et ansvar for å støtte bedrifter og akademia. Derfor er det viktig å være med på konferanser som denne, snakke med folk og høre hva slags utfordringer de har, forteller Hawrylko.
Hun er tydelig på at det er altfor mange som snakker om kunstig intelligens og vil teste det ut i sin organisasjon, men uten å være villig til å gjøre de organisasjonsendringene som kreves for å lykkes med nye teknologiske løsninger.
– Teknologi er viktig, men du må også kunne bruke teknologien og endre organisasjonen slik at du får mest mulig ut av teknologien. Det har ingen hensikt å skaffe seg innovativ løsning hvis du ikke vet hvordan du skal bruke den, eller han en plan for å bruke den. Vi ser at kunstig intelligens har vært veldig hypet opp og blitt brukt som et buzzord, og jeg håper at flere selskaper etter hvert forstår at man også må ha en plan for å ta det i bruk, påpeker hun.
Enda større neste år
To av initiativtakerne bak AI+ er Knut Johansen, administrerende direktør i eSmart Systems, og Tomas Nordlander, forskningsdirektør hos Institutt for Energiteknikk (IFE). De var begge svært fornøyde med gjennomføringen av årets digitale konferanse og ser frem imot neste år – som forhåpentligvis kan bli et fysisk arrangement.
– Dette har blitt en konferanse på topp internasjonalt nivå. De som deltar, får veldig bra og nyttig input, sier Johansen.
– Under den første konferansen i høst lærte vi en hel del og vi har hatt andre konferanse nå som har gått veldig bra, men det er fortsatt mye å forbedre. Så kommer kanskje den tredje konferansen til å bli et fysisk arrangement som er enda større, og da har vi hatt to treningsrunder, supplerer Nordlander med et smil.
Viken-politikere møtte NHO og Smart Innovation Norway
– Digitalt entreprenørskap muliggjør det grønne skiftet
Hensikten med møtet 10. mai var å øke politikernes kunnskap og forståelse av digitaliseringens muligheter og betydning for utviklingen av norsk næringsliv og fremtidens arbeidsplasser.
– Hva trenger bedriftene fra politikerne og hva kan politikere gjøre for å legge til rette for digitalisering?, spurte regiondirektør i NHO Viken Oslo, Nina Solli, innledningsvis under mandagens møte mellom politikere i Viken, NHO og Smart Innovation Norway.
I løpet av to timer med presentasjoner fra næringslivet, deriblant Smart Innovation Norways klyngepartnere TotalCtrl, eSmart Systems og Völur, og en avsluttende dialogsesjon mellom politikere og talerne, fikk deltakerne muligheten til å fremme sine ønsker og behov til hverandre.
– Det var cirka 20 politikere som deltok, og vi er svært fornøyde med presentasjonene, responsen og spørsmålene vi fikk underveis, forteller ordstyrer Eli Haugerud, leder for klyngeavdelingen i Smart Innovation Norway.
Behov for innovasjon og jobbskaping
Første taler ut var Nina Solli, som snakket om NHOs veikart for fremtidens næringsliv og neste trekk. Hun påpekte at behovet for innovasjon og mer jobbskaping bare blir sterkere og sterkere, og at digitalisering gir store muligheter både for næringsliv, offentlig sektor og samfunnet.
Kjell Reidar Mydske, Smart Innovation Norway
Administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, fulgte opp Sollis innledning og ved å forklare hvordan digitalisering bidrar til nye forretningsområder og grønne arbeidsplasser, med særlig fokus på digitalt entreprenørskap.
– Det handler om å skape eller etablere noe nytt, og det kan gjøres av enkeltpersoner eller selskaper. Digitalt entreprenørskap bygger på data og vi går fra levere et produkt til en tjeneste. Et eksempel alle kjenner til er Spotify. Digitalt entreprenørskap muliggjør det grønne skiftet, forteller Mydske under sin presentasjon.
Samarbeid på tvers av politikk og geografi
Hans budskap til politikerne var at innovasjonsselskaper og klynger er avhengige av støtte fra det norske virkemiddelapparatet og samarbeid med regionale politikere for å lykkes med å skape nye tjenester.
– Vi må bli bedre på å samarbeide på tvers av politikk og geografi for større og kraftigere prosjekter, var hans klare oppfordring.
Etter Mydske, presenterte leder for Forskning & Innovasjon, Dieter Hirdes, Smart Innovation Norways arbeid med anvendt forskning, deriblant suksessen innen EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.
– Hele poenget med forskningen vi gjør, er å skape verdi og nye tjenester på den andre siden. Dersom forskningsprosjektene våre ikke fører til noe annet enn en rapport, er det ikke noe vits å drive med dette, understreket Hirdes.
Tre innovasjonseksempler
Før dialogsesjonen, fikk politikerne presentert tre caser, altså eksempler på bedrifter som har brukt teknologi og kunstig intelligens for å skape nye og bærekraftige tjenester.
TotalCtrl og daglig leder Charlotte Aschim fortalte om matsvinnprosjektet bedriften har sammen med Halden kommune, hvor målet er å redusere mengden mat som kastes fra sykehjem og barnehager med 50-85 prosent ved hjelp av en digital løsning som gir full kontroll over hva slags mat som finnes hvor, utløpsdato og hva som trengs til enhver tid.
– I løpet av den første måneden vi testet, reduserte vi matsvinnet med 20 prosent og kastet f 5000 kilo mindre mat, røpet Aschim.
CEO i eSmart Systems, Knut Johansen, ga deltakerne en rask innføring i hvordan hans selskap har blitt verdensledende innenfor sitt felt, som kort fortalt handler om å bruke kunstig intelligens til automatisk inspeksjon av kraftlinjer.
Fra Völur og daglig leder Robert Ekrem fikk politikerne høre om hvordan kjøttindustrien kan effektiviseres kraftig ved hjelp av kunstig intelligens og datadrevne beslutninger i produksjonsprosessen.
– I bunnen ligger bærekraftsmålene. Det handler om å utnytte dyrebare ressurser, sa Ekrem.
Fruktbar dialogsesjon
Under spørsmålsrunden, stilte politikerne spørsmål om alt fra rekruttering og kompetanse innad i selskapene, til hvordan man kan få til et bedre samarbeid mellom politikerne og næringslivet for å lykkes med å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser, til hvordan digitaliseringen kan løse utfordringene i offentlig sektor.
Resultatet? En god dialog og engasjerte aktører som ønsker å hjelpe hverandre videre.
Etter avsluttet møte, er NHO-regiondirektør Solli godt fornøyd og trekker frem at flere av de regionale bedriftene leverer løsninger og tjenester til hele verden, men at mesteparten av arbeidsplassene fortsatt finnes lokalt.
– I eksempelet med eSmart Systems, som automatiserer inspeksjon av strømlinjer ved hjelp av kunstig intelligens, har man åpnet kontorer i flere land, men beholder fortsatt 80 prosent av arbeidsplassene i Halden. Dette er viktig for politikerne også, avslutter hun.
Webinarserie: Smart Vann
Webinar: Smart Vann – Hvordan å komme i gang?
Velkommen til fortsettelsen av webinarserien Smart Vann med kunnskapsdeling om smart vann, muligheter og hvordan man kommer i gang.
HVA: Webinar
NÅR: 8. og 10. desember 2020, kl. 09:00-11:00
HVOR: Zoom
Smarte vannprodukter og digitale vanntjenester kan optimalisere vannbransjen, forbedre eksisterende løsninger og bidra til å skape gode løsninger for innbyggere og miljø. Samtidig kan smarte vannløsninger hjelpe oss med implementering av FNs bærekraftige utviklingsmål.
Ved hjelp av smarte vannmålere kan eksempelvis lekkasjer oppdages raskere og kommunen kan tilby vannprising etter forbruk, noe som forhåpentligvis vil bidra til å bevisstgjøre hva som kreves for tilgang av vann.
Webinarserien skal berede grunnen for dere som har lyst å komme i gang eller videreutvikle det arbeidet som allerede er gjort, og retter seg mot kommuner og leverandører.
Fra visjon til handling: «Et bilde av den fremtiden vi søker å skape» | Jan Aspheim (Hvaler kommune) | 15 min + 5 min (Q&A)
Prosess – utstyr, infrastruktur, bearbeiding og datasikkerhet: «Mange veier til mål, prinsippskisse til prosessen» | Frank Skoglund (Energea) | 15 min + 5 min (Q&A)
Utstyr – vannmåler: «Hvordan velger man riktig type vannmåler» | Jon Sund (Kamstrup) | 15 min + 5 min (Q&A)
Infrastruktur – nettverk: «Generell info om nødvendig infrastruktur» | Jon Sund (Kamstrup) | 15 min + 5 min (Q&A)
Paneldiskusjon | Martin Vignes Pettersen (COWI), Jon Sund (Kamstrup), Frank Skoglund (Energea) og Jan Aspheim (Hvaler kommune) | 25 min
Avslutning | Anja Wingstedt (Smart Innovation Norway) | 5 min
Big Data, tjenesteutvikling: «Erfaringer fra Hvaler kommune» | Hvaler kommune | 15 min + 5 min (Q&A)
Databearbeiding: «Eksempler for bruk av dataene» | Martin Vignes Pettersen (COWI) | 15 min + 5 min (Q&A)
AI: «Planene for å anvende AI på Techni’s vannmålere for å detektere vannlekkasjer i vannforsyningsanlegget til Halden kommune» | John Einar Hulsund (IFE) | 15 min + 5 min (Q&A)
Datasikkerhet: «Datasikkerhet: teoretisk enkelt, praktisk vanskelig» | Bjørn Axel Gran (IFE) | 15 min + 5 min (Q&A)
Paneldiskusjon | Martin Vignes Pettersen (COWI), Jon Sund (Kamstrup), Frank Skoglund (Energea), Jan Aspheim (Hvaler kommune), Jan Einar Hulsund og Bjørn Axel Gran (IFE) | 25 min
Avslutning | Anja Wingstedt (Smart Innovation Norway) | 5 min
Blant bidragsyterne er Smart Innovation Norway, Hvaler kommune, Kamstrup, Energa, COWI og IFE. Oppdatert agenda kommer ut i forkant av webinaret.
Smart Vann er en del av en webinarserie med støtte fra Norwegian Centres of Expertise (NCE).
Smart Cognition landet 100.000 kroner i designstøtte
Landet 100.000 kroner i designstøtte:
– Betyr at plattformen vi utvikler får et skikkelig løft
Oppstartsselskapet Smart Cognition er én av to blant totalt 68 søkere som har fått tildelt støtte fra stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) til sitt prosjekt «Aktiv fritid ved hjelp av tilrettelagt informasjon og inkluderende kommunikasjon».
– Vi har fått 100.000 kroner i såkalt designstøtte, som i sin helhet går til en profesjonell designpartner. Vi har allerede inngått avtale med designbyrået Halogen, og arbeidet starter i august, forteller en glad Sven Erik Tønnesen, gründer og daglig leder i Smart Cognition.
I starten av juni kom nyheten om at selskapet, som er klyngepartner i Cluster for Applied AI, hadde kommet gjennom nåløyet i konkurranse med 67 andre bedrifter. Søknaden ble utarbeidet i samarbeid med Sunnaas sykehus og støtten tildeles av stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA).
– DOGA er genuint opptatt av inkludering. De ser etter prosjekter som på en nyskapende måte kan bidra til et mer inkluderende samfunn gjennom utvikling av et nytt hverdagsprodukt, tjeneste eller digital løsning til glede og nytte for alle, uavhengig av funksjonsevne, alder, kulturell eller språklig bakgrunn, forklarer Tønnesen.
Tydelig fokus på inkludering
Smart Cognition leverer en nyskapende samhandlingsplattform for deling av informasjon om kultur og fritidsaktiviteter mellom kommuner, frivillige organisasjoner, lag/foreninger, privatpersoner eller andre som har et aktivitetstilbud de ønsker å formidle informasjon om, og mennesker med og uten funksjonsnedsettelser. Plattformen forvandler en arrangørs informasjon om frititidsaktiviteter til et innhold tilpasset den enkelte bruker av en spesielt utviklet app, slik at alle kan forstå – uansett funksjonsnivå.
De tildelte designmidlene fra DOGA er øremerket prosjektet «Aktiv fritid ved hjelp av tilrettelagt informasjon og inkluderende kommunikasjon».
– Prosjektet har mange gode kvaliteter og potensial i seg som DOGA gjerne vil se videre til en inkluderende løsning for et stort mangfold av mennesker. Ifølge stiftelsen skilte vi oss ut på grunn av vårt tydelige fokus på inkludering. Å involvere mennesker med funksjonsnedsettelser gjennomsyrer alt vi gjør. For oss er det helt naturlig, nærmest automatikk, å tenke hvordan det arbeidet vi gjør kan komme absolutt alle til gode, sier Tønnesen.
Vil bidra til holdningsendring
DOGA er en del av det norske virkemiddelapparatet for å skape nye produkter og tjenester og er pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. Smart Cognition-gründeren opplever tildelingen som en solid anerkjennelse av både arbeidet selskapet gjør og deres fokus på inkludering.
– Støtten betyr at plattformen vi utvikler får et skikkelig løft. Design er et eget fagområde som vi ikke har egen kompetanse på, og det å få profesjonell hjelp til utforming av for eksempel brukergrensesnitt er noe vi lenge har ønsket oss, påpeker Tønnesen. Han legger til:
– Men det aller viktigste er at økt oppmerksomhet om oss medfører økt oppmerksomhet om mennesker med funksjonsnedsettelser og deres situasjon. I tillegg til å utvikle gode løsninger skal vi også bidra til en bevisstgjøring og holdningsendring i samfunnet om mennesker med funksjonsnedsettelser og de ressursene de faktisk er i besittelse av.
Innholdsrik høst i vente
Neste steg for oppstartsbedriften er, ved siden av samarbeidet med Sunnaas, Halogen og DOGA, å videreutvikle sin Aktiv Fritid-plattform til å omfatte fritidskortordningen sammen med Halden kommune.
– Kommunen fikk nylig 10 millioner kroner av Bufdir til fritidskortet, en tilskuddsordning fra regjeringen som skal bidra til at flere barn og unge deltar i fritidsaktiviteter. Vi tror at Halden kommunes tydelige fokus på inkludering var medvirkende til at Halden ble valgt som én av tolv blant 193 kommuner som søkte, sier Tønnesen.
Han ser frem mot en spennende og hektisk høst, og setter pris på Halden kommunes innsats for å få med alle.
– Vi vil gjøre vårt ytterste for at fritidskortet skal bli en suksesshistorie. Økt aktivitet er viktig for alle, uavhengig av funksjonsevne, og det skal vi bidra til, slår Tønnesen fast.
Om DOGA
Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet som jobber for å styrke design- og arkitekturfagenes rolle i utformingen av morgendagens Norge.
Som en del av det offentlige virkemiddelapparatet for økt innovasjon jobber DOGA for fornyelse og verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor.
Stiftelsens mål er at Norge skal ta i bruk design- og arkitekturkompetanse for å skape økonomiske, sosiale og miljømessige verdier, og ruste næringsliv og offentlig sektor for omstilling.
Cluster for Applied AI får støtte til videreutvikling
PROSJEKTLEDER: Marianne Jansson Bjerkman gleder seg over at næringsklyngen Cluster for Applied AI får midler til å utvikle seg videre. Klyngen skal bidra til lønnsom og bærekraftig anvendelse av kunstig intelligens blant norske bedrifter. (Foto: Mari K. Buckholm)
Cluster for Applied AI får støtte til videreutvikling:
– Vi har vist at miljøet er levedyktig og at økosystemet allerede nå kan vise til resultater
Smart Innovation Norway har fått tilsagn på midler fra Viken fylkeskommune til å videreutvikle Cluster for Applied AI på vegne av klyngens partnere.
I september i fjor lanserte initiativtakerne Smart Innovation Norway, eSmart Systems, IFE og Høgskolen i Østfold en ny, nasjonal klynge for kunstig intelligens, kalt Cluster for Applied AI.
– Gjennom arbeidet med klyngen i fase 1 har vi vist at miljøet er levedyktig og at økosystemet allerede nå kan vise til resultater. De nye midlene er en forutsetning for å kunne fortsette arbeidet med å støtte og utvikle tilbudet for partnerne, og vi er glade for at fylkeskommunen ønsker å bidra til dette viktige initiativet, kommenterer Marianne Jansson Bjerkman, prosjektleder for Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.
Godt tilbud til partnere
Næringsklyngen skal bidra til at Norge kan ta en ledende posisjon innen lønnsom og bærekraftig anvendelse av kunstig intelligens (AI) i forretningsmessig sammenheng. Det innebærer å gjøre norske bedrifter bærekraftige og klare for en ny verden – som i stor grad vil være styrt av kunstig intelligens.
Støtten fra fylkeskommunen lyder på 725.000 kroner (totalbudsjett for prosjektet er 1.450.000 kroner), og prosjektperioden strekker seg frem til utgangen av februar 2021.
– For Smart Innovation Norway betyr de nye midlene at vi kan fortsette arbeidet vi gjør for å fasilitere klyngen og nettverket på en god måte, og for partnerne vil det bety et fortsatt godt tilbud fremover, forteller Jansson Bjerkman.
AI til det beste for samfunnet
Allerede ved lanseringen i høst, hadde Smart Innovation Norway samlet over 40 nøkkelorganisasjoner fra både privat næringsliv, offentlig sektor og akademia i klyngen. I dag består Cluster for Applied AI av mer enn 60 medlemmer og samarbeidspartnere.
Prosjektlederen håper utviklingen vil fortsette og at flere små og mellomstore bedrifter som anvender kunstig intelligens i dag eller som har som formål å begynne å bruke teknologien vil slutte seg til det gode AI-felleskapet.
– Klyngens visjon er å skape en verden hvor norsk næringsliv er rustet til å kunne anvende AI til det beste for seg selv og samfunnet. For å få til dette vil vi sammen med våre partnere arbeide med å utvikle miljøet og nettverket, bidra til norsk og nordisk samarbeid, initiere prosjekter hvor kunstig intelligens tas i bruk, utvikle og gjennomføre opplæringsaktiviteter og samarbeide med myndigheter. Vi vil også se på muligheter for å hjelpe norske partnere med å tilby sine løsninger internasjonalt, påpeker Jansson Bjerkman.
Begivenhetsrik høst
Hun oppfordrer alle interesserte aktører og partnere til å følge med på klyngens aktiviteter utover høsten. Blant annet tilbys opplæring i innovasjonsmetodikk, og 15.-16. september går den aller første utgaven av konferansen AI+ av stabelen – som i år kjøres digitalt.
– Vi starter opp etter sommeren med et frokostseminar knyttet til sikkerhet sammen med vår klyngepartner Zacco, og vi ser frem mot en spennende høst!, avslutter prosjektlederen.
Om Cluster for Applied AI
Målet er å utvikle Norges beste miljø for anvendelse av kunstig intelligens, og kan allerede vise til et levende økosystem av virksomheter som utvikler og tar i bruk AI-drevne løsninger.
Næringsklyngen har store ambisjoner for fremtiden, og arbeider med initiativer og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Cluster for Applied AI skal fungere som en fysisk og digital møteplass for relevante aktører innen anvendt kunstig intelligens (AI).
Klyngens medlemmer skal kunne lære av hverandre, samarbeide i innovasjonsprosjekter om felles løft og synergier, knytte forretningskontakter, arbeide med andre innovasjonssystemer og jobbe med rammebetingelser.
Dette webinaret går over to timer mandag, torsdag og fredag i uke 24. Kurset vil gi deg bedre innblikk i hvordan spillteknologi kan benyttes på nye anvendelsesområder, for eksempel innen smart city og smarte bygg, for å senke kostnader knyttet til simulering.
Målet er at deltakerne skal få en bedre forståelse for hvordan teknologien kan bidra til mer effektiv utvikling av nye produkter og tjenester, og således bidra til vekst og lønnsomhet.
