– Vi har ikke tid eller råd til å overse potensialet i ny teknologi

Energikommisjonen har gitt oss sju år til å bygge den kraften som trengs for å møte behovet som den grønne omstillingen trenger. Samtidig må vi effektivisere dagens energiforbruk. Hvordan skal vi få til det? Noen av svarene kom under seminaret til energiklyngen NCE Smart Energy Markets.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Bruke elbilbatterier som lagringsressurs i strømnettet. Bygge ut vind-, sol- og kjernekraft. Øke digitaliseringen og dele mer data. Etablere nye samarbeid på tvers av bransjer. Utvikle innovative teknologiske løsninger.

Alternativene for å løse energikrisen er mange og gode, og mye er allerede igangsatt. Men det er fortsatt en lang vei å gå, viser oppsummeringen av energiseminaret i Halden i juni.

– Vi trenger mange løsninger samtidig, og vi trenger samspill mellom dem, sa klimarådgiver i Fredrikstad kommune, Guro Nereng, fra scenen.

Guro Nereng er klimarådgiver i Fredrikstad kommune og pratet blant annet om at gode rammevilkår må på plass for å unngå forskjellsbehandling. ALLE FOTO: Anja Lillerud

– Utfordrende situasjon

Hun fokuserte på kraftsituasjonen i Søndre Viken bestående av kommunene Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Halden og Aremark. Der er det mangel på kraftoverførsel i flere områder, og behovet for økt strømnettkapasitet og ny kraftproduksjon er stort.

Nereng påpekte også utfordringen med at dagens rammevilkår stikker kjepper i hjulene for gode løsninger i enkelte tilfeller. Som eksempel trakk hun fram bruk av overskuddsenergi fra avfallsforbrenningsanlegg. I dag forskjellsbehandles forbrenningsanleggene internt i Norge og med Sverige når det gjelder karbonkostnader, noe som kan gjøre overskuddsenergien for dyr for industrien.

– Det er kompliserte sammenhenger, men vi risikerer at forbrenningsanleggene kan komme til å fyre for kråka mens industrien fyrer med mer naturgass. I verste fall fører dagens situasjon til tap av arbeidsplasser eller økte klimagassutslipp – eller kanskje begge deler. Det er en utfordrende situasjon vi står i, sier hun.

Et viktig skritt på veien til forbedring er ifølge Nereng å jobbe langsiktig for å endre rammevilkårene slik at utfordringer knyttet til omkringliggende infrastruktur kan løses. Et annet sentralt tiltak er å se på alternative løsninger som fleksibilitet og lagring av kraft.

– Det vil sannsynligvis hjelpe oss et godt stykke på vei selv om det ikke dekker hele behovet, sier hun.

Batterier på hjul er en del av løsningen

En av foredragsholderne på seminaret som hadde fokus på fleksibilitet og lagring, var Tom Orvei fra Current. De leverer en teknologisk løsning som gjør det mulig å bruke strømmen på bilbatterier som en ekstra ressurs i strømnettet.

Å bruke bilbatterier i elektriske kjøretøy som ekstra lagringsressurs for strømnettet, er en løsning som Current og CEO Tom Orvei ser et stort potensial i.

I dag er alle kjent med enveislading av elbiler. Men bilindustrien har blitt enige om at i 2025 skal alle nye elbilbatterier være mottakelige for toveislading slik at man kan hente strøm tilbake til strømnettet.

Teknologien kalles Vehicle-to-grid (V2G) og kan oversettes med «kjøretøy til strømnett». Løsningen innebærer at batteripakken til elbiler fungerer som strømlagringsplass som er tilgjengelig for strømnettet. Når belastningen i nettet og strømprisen er lav, lades batteriet, og når belastningen er stor, kan strømmen føres tilbake.

Denne løsningen gjør elbilen i stand til å jevne ut belastningen i nettet og redusere strømtoppene.

En sentral del av arbeidet fram mot 2025, er å utvikle en teknisk V2G-standard for bilbransjen.

– Her er mange aktører involvert, så bilprodusentene, nettselskapene og forbrukerne trenger å bli enige om spillereglene og hvordan dette skal fungere, sier Tom Orvei.

Utnytter dagens kapasitet bedre

Den teknologiske løsningen til Heimdall Power er et annet eksempel på hvordan man kan møte behovet for mer kraft på en annen måte enn å bygge ut strømnettet.

Vivi Mathiesen, Heimdall Power, står på scenen under energiseminar i Smart Innovation Arena.
Med teknologi og smart programvare tilbyr Heimdall Power sensorløsninger som gjør det mulig for nettselskapene å utnytte ressursene i strømnettet enda bedre. – Vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, sa Vivi Mathiesen, VP Regulatory Affairs.

Bedriften lager smarte løsninger for nettselskap som gjør dem i stand til å utnytte de eksisterende nettressursene enda bedre.

– Nettselskapene får et kunnskapsgrunnlag til å ta gode beslutninger langs hele verdikjeden til nettselskapet, sier Vice President Regulatory Affairs Vivi Mathiesen.

Hun trakk fram Energikommisjonens konklusjon om at vi må ha mer av alt – raskere – for å ha mulighet til å løse energikrisen og forklarte hvordan Heimdall Powers sensorteknologi i kombinasjon med programvare hjelper nettselskapene med å planlegge drift, vedlikehold og investeringer på en mer målrettet måte.

– Med de ambisiøse målene fra Paris-avtalen og klimaproblemene vi står ovenfor, har vi ikke tid eller råd til å overse potensialet som ligger i ny teknologi, påpeker Mathiesen.

– Vi må gjøre det som virker

De rundt 130 deltakerne fikk servert et tettpakket program med hele 19 foredragsholdere i Smart Innovation Arena i Halden.

Engasjerte politikere, forskere, gründere, bedriftsledere, klimarådgivere  og næringslivsaktører bidro med erfaringer, utfordringer, løsninger, ideer, meninger og kunnskap innenfor rammen på NCE Smart Energy Systems’ seminar: Hvordan løser vi energikrisen i Søndre Viken.

Ap-politiker og stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomitéen. Han er opptatt av å møte fagfolk og lære mest mulig for å kunne ta politiske beslutninger på riktig grunnlag.

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås sitter i energi- og miljøkomiteen for Østfold Arbeiderparti og var en av foredragsholderne. I sitt politiske virke er det viktig for ham å komme ut og møte dem som opplever krisen på nært hold.

– Jeg er veldig glad for at dere tar initiativ til denne typen samlinger fordi vi trenger å komme sammen og diskutere utfordringer. Og det er særlig positivt at dere har fokus på problemløsing og ikke ren problembeskrivelse, sier han.

Lauvås finner både kunnskap og inspirasjon i å delta på seminarer og andre møteplasser. Utfordringene er velkjente for de aller fleste, så nå gjelder det å finne løsninger.

Ap-politikerens viktigste prioritet er derfor å få på plass et regulatorisk system som gjør det mulig for kommuner, bedrifter og andre å spare energi, produsere mer energi og nå klima- og miljømålene.

– Det finnes ikke én løsning på energikrisen. Det er mange, små og store sammen. Vi som lager rammene og regelverket, må sørge for å gjøre vår jobb ut fra de gode, faglige innspillene vi får. Vi må høre på dem som kan dette slik at det er mulig å gjennomføre det som virker, sier Stein Erik Lauvås.

Energiseminaret er en del av prosjektet “Bærekraftig næringsutvikling i transportsektoren” som NCE Smart Energy Markets gjennomfører sammen med transportklyngen SAMS Norway og teknologiklyngen Kongsberg Technology Cluster. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

Leder nytt nasjonalt klyngenettverk

Eli Haugerud fra Smart Innovation Norway skal lede arbeidet med å etablere en ny møteplass på tvers av landets mange klynger.

Initiativtaker til det nye klyngenettverket er FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som har flesteparten av klyngene som medlem.

Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger. 

– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.

Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard
Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard

Prosjektleder med mye erfaring

Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.

Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.
Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.

Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger. 

– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud. 

– Glade for å gi noe tilbake

 I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.  

– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.

Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.

– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.

World Electric Vehicle Journal publishes work by Smart Innovation Norway researchers

Smart Innovation Norway researchers Dr Iliana Ilieva and Prof Bernt A. Bremdal, together with co-authors Kristoffer Tangrand and Shayan Dadman from the Arctic University of Tromsø, got their scientific article E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region published in World Electric Vehicle Journal (WEVJ) in February 2023.

The article is a result of ongoing work within the CINELDI project, an eight-year Research Centre under the FME scheme (Centre for Environment-Friendly Energy Research).

Bernt Bremdal og Iliana Ilieva
Prof Bernt Bremdal og Dr Iliana Ilieva. PHOTO: Anja Lillerud

The E-Mobility and Batteries—A Business Case for Flexibility in the Arctic Region paper presents a method for determining the economic incentives and limitations for a battery used for peak clipping (also with reference to mobile batteries).

A ratio called the R-factor has been introduced, which helps determine the energy demand to curb the peak.

The paper’s results embrace different investment scenarios showing what battery capacity can be expected, dependent on interest rates, payback time and potential savings in power tariffs due to curtailment.

In addition, the paper introduces the “wrench and cut” concept, which can help improve the investment case for batteries by combining battery operations with standard demand response operations.

In particular, the effect of using a limited form of demand response-based load deactivation together with a battery has been analyzed. Data from the Interreg North-funded project Smart Charge (2019-2021) has been utilized in the paper.

– Our findings are highly relevant for vehicle-to-grid/vehicle-to-building developments where a vehicle is considered a mobile battery. The results we provide in our paper open avenues for enhanced utilization of mobile or stationary batteries, something that will have a particularly positive effect on regions such as the Arctic, where coal is still a major energy source, says Dr Ilieva.

Facts about WEVJ:

The World Electric Vehicle Journal is the first peer-reviewed international scientific journal that covers all studies related to battery, hybrid, and fuel-cell electric vehicles comprehensively.

It is the official journal of The World Electric Vehicle Association (WEVA), and its members are the European Association for e-Mobility (AVERE), the Electric Drive Transportation Association (EDTA), and the Electric Vehicle Association of Asia Pacific (EVAAP).

The WEVJ is published quarterly online by MDPI.

Nå kan næringslivet drøfte forskningsideer med vår ekspert

I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.

Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.

Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.

– Godt egnet som kompetansemegler

Hermund Arntzen Dale
Hermund Arntzen Dale. FOTO:Kjetil Lier Svendsen

Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.

Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.

– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.

Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.

– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.

– Skal bli mer lønnsomme enn de er i dag

Kompetansemeglerordningen er finansiert av Forregion-programmet til Viken fylkeskommune som skal mobilisere til økt bruk av forskning som et innovasjonsgrep.

Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.

Dale tilbyr sin kompetanse og rådgivning innenfor teknologi sammen med Per Olve Tobiassen fra SpinOn AS på Kongsberg.

– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.

Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.

Behov for veiledning

De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.

Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.

– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.

Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.

Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.

– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.

Kort vei til kompetanse og nettverk

Funksjonen “kompetansemegler” ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.

Les mer om Smart Innovation Norways næringsklynger:

Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.

– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.

Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.

En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.

– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.

Praktisk informasjon

Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.

Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.

Hvordan utnytte kunstig intelligens i emballasjeindustrien?

Kunstig intelligens blir en stadig viktigere driver for økt produktivitet og effektivitet i organisasjoner over hele verden. Det kan hjelpe virksomheter med å automatisere rutineoppgaver, forutsi fremtidige trender og hjelpe med å ta bedre beslutninger.

AI, paper package, MOMAI
Prosjektet MOMAI skal hjelpe emballasjebedrifter med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. FOTO: Illustrasjonsfoto

Smart Innovation Norway har sammen med Circular Packaging Cluster startet prosjekt MOMAI, som skal hjelpe bedrifter i emballasjens verdikjede med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens.

Gjennom prosjektet kan bedrifter få generell kompetanse og forståelse for muligheter for bruk av AI, kartlegge utfordringer og muligheter i virksomhetene. De kan også bli introdusert til teknologiselskaper som utvikler løsninger for hver bedrifts behov.

AI og data: Nøkkelen til industriens utfordringer?

EU-kommisjonen har lagt frem et omfattende forslag til ny emballasjeforordning med krav og bestemmelser innenfor avfall, gjenbruk og resirkulering. Forordningen har som mål å redusere emballasjeavfallet, øke kvaliteten på, og bruken av resirkulert råvare i emballasje, samt å stille krav til øket bruk av gjenbruksløsninger.

Men hvordan kan man gjøre dette samtidig som behov knyttet til produktkvalitet og kundens krav til funksjonalitet tilfredsstilles? Det er stor sannsynlighet for at noen av løsningene ligger i dataanalyse og automatiserte intelligente systemer.

Datahåndtering er første steg mot sirkulær utvikling

Kunstig intelligens kan blant annet gjøre materialbruk mer effektiv ved å sikre at gode beslutninger tas for en mer sirkulær flyt av ressurser, hjelpe med spesialtilpassing av emballasje og optimalisere logistikk og distribusjon.

Men for å bygge slike systemer er man avhengig av å ha tilgang på data av god kvalitet.

Ser etter fremtidsrettede virksomheter

Circular Pacaging Cluster og Smart Innovation Norway mener bedrifter i emballasjeindustrien kan få store forretningsmessige fordeler ved å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. Vi ser nå etter fremtidsrettede virksomheter som ønsker å kartlegge sitt potensial for å bli mer datadrevne.

Mer informasjon og utfylling av kontaktskjema finnes på prosjektets nettside!

MOMAI (Mobilisering og Modning for AI) er delfinansiert av Viken fylkeskommune.

Vi styrker Norges eksportmuligheter

Da Nasjonalt eksportråd spurte om innspill for å identifisere mulige strategiske satsingsområder, var det helt naturlig for NCE Smart Energy Markets å engasjere seg og presentere kapasiteten, kunnskapen og potensialet klyngepartnerne våre representerer.

I Hurdal-plattformen fra 2021 har regjeringen slått fast at de skal øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å oppnå det, trenger landet nye næringer og eksportmuligheter, og et av tiltakene regjeringen har iverksatt, er opprettelsen av Nasjonalt eksportråd og eksportreformen Hele Norge eksporterer.

Gjennom den nye satsingen skal myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet jobbe tett for å nå Støre-regjeringens eksportmål, og Smart Innovation Norways tre klynger leverte solide innspill til framtidige eksportmuligheter.

Sterke kompetansemiljøer

Inge Michael Bilet
Inge Michael Bilet leder næringsklyngen NCE Smart Energy Markets.

Energi, kunstig intelligens og dekommisjonering er fagområdene som klyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI (CAAI) og Cluster for Decommissioning and Repurposing (DECOM-klyngen) samler partnerne rundt.

Norge har flere aktører innen næringsliv, offentlige etater, forskning og akademia med ekspertkompetanse på disse områdene. Mange av aktørene er partnere i nettverkene til våre tre næringsklynger, og de representerer derfor et sterkt kompetansemiljø innen sine fagfelt.

DECOM-klyngen og Smart Innovation Norway er en del av det anerkjente Haldenmiljøet som inkluderer blant andre Institutt for Energiteknikk (IFE) og Halden kommune. Klyngen jobber for å skape nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling for at Norge kan ta en ledende posisjon innen dekommisjonering og gjenbruk, og i sitt innspill argumenterer de tre aktørene for hvorfor dekommisjonering bør bli et av Norges prioriterte eksportområder.

Les hele innspillet her!

Solid nasjonal og internasjonal erfaring

Partnerne i klyngen vår NCE Smart Energy Markets har som mål å være verdensledende innen smart energi og digitale teknologier. Den fordelen må Norge skape mest mulig ut av.

I Norge legges det ned store ressurser for digitalisering av energisystemet. Det løser ikke bare nasjonale utfordringer, men skaper teknologier, tjenester og kompetanse som kan benyttes i andre markeder, og arbeidet i NCE Smart Energy Markets har gitt solid erfaring innen forskning og utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Norske selskaper er i posisjon til å bli viktige leverandører av energiløsninger på et internasjonalt marked, og NCE Smart Energy Markets jobber tett med flere av disse selskapene. Derfor leverte klyngen et innspill om hvilke eksportmuligheter den kan bidra til.

Les hele innspillet her!

– Det må legges til rette for eksport

Sammen med Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, sendte CAAI et innspill som blant annet påpeker at IKT-bedrifter representerer en egen næring i seg selv med de eksportmuligheter det bringer med seg.

Leder av Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjerkman, er klar på at det er viktig for Norge å ta en større andel av det globale markedet og samtidig feste et bedre grep om dataøkonomien. Det kan IKT-bedrifter bidra til.

– For å få det til, er det viktig å legge til rette for eksport av digitale produkter og tjenester selv om det vil sette krav til kompetanse og skreddersøm. Bonusen er jo at vi da også får mulighet til å ta bedre grep om større deler av andre verdikjeder, sier hun.

Les hele innspillet her!

Ny leder i NCE Smart Energy Markets: – Jeg kjenner klyngen, faget og partnerne godt fra før

Inge Michael Bilet (47) overtar roret etter Eli Haugerud i NCE Smart Energy Markets og blir leder for  en aktiv og internasjonal klynge som aldri har vært mer aktuell. – Energikrise, behovet for fornybare energikilder og utviklingen i energimarkedet er midt i smørøyet for vår aktivitet.

Det sier den ferske klyngelederen Inge Michael Bilet. Han er på ingen måte ny i faget, så han vet hva han snakker om.

Fredrikstad-mannen har erfaring med markedsanalyse, produktutvikling, salg og markedsføring fra både dagligvarebransjen, bilbransjen og energibransjen, og siden 1. mai 2020 har han vært ansatt hos Smart Innovation Norway. Der har han jobbet på tvers av både klynger, fag og avdelinger.

1. oktober 2022 rykket han opp til leder av energiklyngen Norwegian Centre of Expertise Smart Energy Markets (NCE SEM).

– Akutt behov for nye løsninger

Den brede bakgrunnen fra tidligere i arbeidslivet samt de 2,5 årene hos Smart Innovation Norway kommer godt med i den nye jobben.

– Her på huset har jeg vært forretningsutvikler i klyngeteamet samt rådgiver for oppstartsselskaper i avdelingen Smart Innovation Venture. Jeg har jobbet opp mot forskningsavdelingen og deres prosjekter innen energisystemer og energimarkeder, og jeg har bistått de to andre klyngene våre, Cluster for Applied AI og Cluster for Decommissioning and Repurposing. Jeg har god kjennskap til miljøene jeg skal lede og samarbeide med, sier Bilet.

I lys av energikrisen, utviklingen i energimarkedet og behovet for fornybare energikilder er NCE Smart Energy Markets mer aktuell enn noen gang.

– Det er et akutt behov for nye løsninger som kan effektivisere energiforsyningen. Det finnes et stort potensial for å hente ut mer kapasitet fra dagens strømnett, og dermed unngå langsiktige og svært kostbare investeringer for å bygge ut nettet, påpeker Bilet. 

Han er tydelig på at det ligger et stort potensial for norske selskaper i å utvikle effektive energiløsninger på toppen av energiaktørenes informasjons- og datastrukturer.

– Vi snakker her om utallige løsninger innen energioptimalisering, distribuert produksjon, lagring og bruk, multivektorer, sensorikk, digitalisering/AI og videre til verdikjeden for batterier etc. Både innovasjonsmiljøene, klyngene og leverandørindustrien er avhengige av offentlig støttede prosjekter og gode konsortier for å lykkes med god samhandling mot store og krevende kunder. Dette lagspillet mellom klyngepartnere, øvrig næringsliv og virkemiddelapparatet vil vi konsentrere oss om i tiden fremover, sier Bilet.

Gullsertifisert på nytt

En annen faktor som gjør energiklyngen høyaktuell, er at den nettopp ble godkjent som gullsertifisert klynge for andre gang av European Secretariat for Cluster Analysis (ESCA). Første sertifisering skjedde i 2019.

Å bli gullsertifisert er den høyeste utmerkelsen en klynge kan få i Norge, og i begynnelsen av desember hadde kun ni av Innovasjon Norges 38 klynger gyldig gullsertifisering.

– Det er vi ekstremt stolte av og glade for. Det er et trangt nåløye å komme gjennom og viser at vi driver klyngen med høy kvalitet og på en god måte, sier en fornøyd Bilet.

Eli Haugerud har ledet NCE Smart Energy Markets fram til hun overlot stafettpinnen til Bilet, og hun er glad for å overlevere en klynge i særs god forfatning.

– Dette er en aktiv klynge, og med dagens energiutfordringer som bakteppe, har trolig klyngen aldri vært mer relevant enn den er akkurat nå, kommenterer Haugerud.

Nå skal hun ta fatt på nye oppgaver som leder for Smart Innovation Communities som er avdelingen for de tre klyngene samt Smarte byer og samfunn.

Inge Michael Bilet og Eli Haugerud
Inge Michael Bilet har overtatt som klyngeleder av NCE Smart Energy Markets etter Eli Haugerud. Hun går inn som Head of Communities og får ansvaret for Smart Innovation Norways tre klynger samt Smart City-arbeidet. FOTO: Anja Lillerud

Energibehovet krever fleksibilitet

En av hovedoppgavene til Bilet i tida framover blir å sørge for videre framdrift i strategiarbeidet som NCE Smart Energy Markets er i gang med. Målet er å spisse klyngen ytterligere inn mot de utfordringene som berører hele samfunnet  innen temaene energi, energisystemer og fornybar energi.

– Målet om tilstrekkelig fornybar energi på rett sted til rett tid kan kun oppnås gjennom presis koordinering mellom alle energiaktørene i kraftsystemet. Klyngen mobiliserer og tilrettelegger for samarbeid slik at man kan utnytte nye informasjonsinfrastrukturer og gjøre -små- og mellomstore bedrifter (SMBer) klare til å utvikle løsninger, forklarer Bilet.

All ny næring som skal etableres i Sør-Norge, trenger «ny» kraft. Ny kraft betyr i dette tilfellet kapasitet som ikke finnes i nettet, og som må fremskaffes.

– For å redusere behovet for å bygge ut strømnettet, er det viktig at man øker fleksibiliteten i nettet med for eksempel lokal produksjon med sol og vind, lagring ved hjelp av batterier og bevisst bruk. Dette må kombineres med løsninger som gir redusert forbruk eller styring av forbruk, sier klyngelederen.

NCE Smart Energy Markets  skal fortsatt koordinere prosjekter og fasilitere samarbeid mellom aktørene i energiforsyningskjeden, og 47-åringen gleder seg til å ta fatt på 2023.

– Jeg ser veldig fram imot å føre det gode arbeidet i NCE Smart Energy Markets videre, sier Inge Michael Bilet.

EU-prosjekt dro til Halden og Marker for å bli bedre på grønne endringsprosesser

TANGO-W, t.v. Helene Rødseth (Marker kommune) og Hilde Marie Wold (Halden kommune)
Helene Rødseth (t.v.) fra Marker kommune og Hilde Marie Wold fra Halden kommune representerer de to norske pilotene i TANGO-W. FOTO: Anja Lillerud

Marker og Halden kommuner er i gang med en treårig prosess for å kartlegge og forbedre egen evne til endring og smartere måter å tenke på når det gjelder energi, vann og mat. Målet er å forbruke de tre ressursene på en mer fornuftig måte.

Klimaendringer og det grønne skiftet tvinger verden til å endre måten å tenke på. Alle kan bidra på sin måte, men offentlige instanser har et spesielt ansvar.

Kommunene Marker og Halden er seg sitt ansvar bevisst på mange måter, og noe av det er formalisert gjennom EU-prosjektet TANGO-W.

TANGO-W med fagsamling i Marker og Halden kommuner
Hilde Marie Wold fra Halden kommune (nr. tre f.v.) og Helene Rødseth fra Marker kommune (nr. fem f.v.) syns samlingen i hjemfylket var vellykket. De rundt 20 prosjektdeltakerne hadde én dag i Marker og én dag i Halden. FOTO: Anja Lillerud

Sammen med partnere fra Østerrike, Litauen og Sverige skal de to norske kommunene bruke tiden fra april 2022 til februar 2025 til å gå i dybden på hvordan de kan jobbe med ressursene energi, vann og mat på en mer hensiktsmessig og miljøvennlig måte.

– Vi ønsker blant annet å teste ut et nytt system for bærekraftig og balansert vannforbruk gjennom utvikling av kilder med urenset vann til produksjon av lokal bærekraftig mat, og til utvalgte samfunns- og forbrukerformål som bidrar til å redusere forbruket av renset vann, sier Helene Rødseth, prosjektleder i Marker kommune.

Smart Innovation Norway skal bistå de norske kommunene i arbeidet.

– Fordel å møtes på tvers av land

I slutten av september var hele prosjektgruppa samlet i Marker og Halden for en todagers fagsamling. Pilotene representerer byer av ulik størrelse, og selv om de tre ressursene vann, mat og energi utgjør det felles utgangspunktet, er det opp til deltakerne å spisse sitt prosjekt mot det som er mest relevant for seg.

Prosjektleder i Halden, Hilde Marie Wold, mener det er store fordeler med å møtes og jobbe på tvers av land og fokusområder.

TANGO-W med fagsamling i Marker og Halden kommuner
Dr. Doris Wilhelmer fra Austrian Institute of Technology er prosjektkoordinator og skal holde orden på de sju pilotene i prosjektet. Hun fulgte interessert med under presentasjonene og innspillene som kom på fagsamlingen. FOTO: Anja Lillerud

– Det bidrar til at vi får klarhet i målene med prosjektet, og vi får ideer og kompetanse til vårt prosjekt og hvordan det skal gjennomføres, påpeker hun.

Prosjektet koordineres av Dr. Doris Wilhelmer fra Austrian Institute of Technology i Østerrike. Hun ser også verdien i fysiske prosjektsamlinger og syns sammensetningen av partnere i TANGO-W er spennende og god.

– Å blande små og store byer slik vi har gjort, gir en interessant dynamikk og tilgang på et mangfold av erfaringer og kunnskap som man ikke får i en mer homogen gruppe. I tillegg er deltakerne våre åpne og engasjerte, sier hun fornøyd.

Skal utnytte urenset vann bedre

Innbyggermedvirkning er et sentralt element i TANGO-W. Endringsprosesser er mest vellykket når de berørte partene føler eierskap til de nye løsningene. Prosjektdeltakerne brukte mye tid under norgessamlingen på å diskutere ulike måter å involvere innbyggere, næringsliv og andre endringsaktører på.

– Arbeidet med TANGO-W inngår i Marker kommunes helhetlige bærekraftarbeid, og vi er hele tiden opptatt av å kommunisere dette ut til forbrukere og næringsliv på en konkret og forståelig måte, sier Rødseth.

Det ble mange gode samtaler, diskusjoner og idéutvekslinger underveis i fagsamlingen i Norge. FOTO: Anja Lillerud

I løpet av oktober 2022 skal hun introdusere TANGO-W for det lokale næringslivet på et frokostmøte og informere om hvordan prosjektet kan bistå i arbeidet med bedriftenes omstillingsevne. Hun skal også gjennomføre workshop med næringslivet med bærekraft som tema.

– Å forbruke vann på en mer effektiv og framtidsrettet måte er en endring som kommer samfunnet til gode. Hvis vi kan spare drikkevann ved for eksempel å bruke mer urenset vann i situasjoner der det er forsvarlig og hensiktsmessig, kan det gi lavere vannavgifter for innbyggere og næringsliv. Det er et insentiv som monner, sier Rødseth.

– Vil tette endringshullene

Dr. Wilhelmer fra Østerrike er fornøyd med utbyttet fra de to tettpakkede dagene i Norge. De rundt 20 deltakerne bidro med gode samtaler, lærerike diskusjoner og interessante gruppearbeid.

– De har ulike mål å jobbe mot, og de har forskjellige perspektiv på ting. I prosjekter som dette, er det avgjørende å ta hensyn til variasjonen i deltakernes utgangspunkt, påpeker hun.

Hver pilot har ulike behov og drivere som må identifisere, de må kartlegge hvem som skal inviteres til å delta i prosjektet på lokalt nivå, og de må finne aktuelle støttespillere gjennom prosessen.

– For min egen del som koordinator, er det nødvendig å møte pilotene for å få bedre forståelse for hver av dem, og for å kunne støtte og veilede dem. En del av prosessen er å tette endringshullene som finnes i de ulike byene, mellom byene og mellom interessegrupper, sier Wilhelmer.

Fikk vist fram deler av Halden og Marker

TANGO-W med fagsamling i Marker og Halden kommuner
Stian Melhus (midt i bildet) er en av to rådgivere fra Smart Innovation Norway som deltar i TANGO-W-prosjektet. Prosjektperioden løper fra april 2022 til februar 2025. FOTO: Anja Lillerud

Det var et tettpakket program som ventet de rundt 20 deltakerne, og gode samtaler, lærerike diskusjoner og interessante oppgaver avløste hverandre gjennom den to dager lange samlingen.

Første halvdel av samlingen ble gjennomført i Marker, og på slutten av den første dagen fikk prosjektdeltakerne bli med dampbåten Turisten på en guidet tur med slusing ved Ørje.  Turen på Haldenkanalen i flott høstvær ble et kjærkomment avbrekk, og det ble også servert middag ombord.

Ferden gikk videre til hotellet på Fredriksten festning i Halden hvor de som ønsket, kunne ta turen inn i festningen og få med seg det historiske lysspillet som vises på murene.

På dag to var det Halden som var vertskap, og i Smart Innovation Arena var det lagt til rette for både gruppearbeid, plenumsarbeid, presentasjoner og lunsj før avslutning og hjemreise på ettermiddagen.

– Sammensetningen av pilotene og prosjektgruppen komplementerer hverandre. Dette er en læringssituasjon, og jeg syns det er en av styrkene ved prosjektet, påpeker prosjektkoordinator Dr. Doris Wilhelmer.

Discussed opportunities to support the Indian green shift

In early October, Smart Innovation Norway attended a high-level business roundtable discussing green collaboration opportunities with the government of the Indian state of Kerala.

The conference was organised by Innovation Norway, the Indian Embassy in Norway and the Norway India Chamber of Commerce, and presence were Honourable Chief Minister of the State of Kerala and top bureaucrats from the Government of Kerala.

Smart Innovation Norway’s representatives were Program Manager India, Avanish Verma, and Senior Researcher Sanket Puranik. They participated in the roundtable and discussed collaboration opportunities with the government of Kerala in decarbonisation, renewables, artificial intelligence, and green hydrogen.

A green top-ten paradise

Kerala is the 21st largest Indian state by area and has about 32 million inhabitants. The state is located on the southwestern coast of India and named one of the ten paradises of the world by Nation Geographic Traveler Magazine, Kerala is one of the most popular tourist destinations in the world.

The Kerala climate is tropical monsoon with a yearly average temperature of 33o C, a minimum of 248 mm precipitation per year and more than 280 sunny days. As the state has abundant solar and water resources, the Smart Innovation Norway team discussed collaborating on green hydrogen and possibilities to support their initiatives for the sustainable development of 1900 km of inland waterway.   

First Indian solar ferry

The province is also famous for its ecotourism initiatives, and Kerala operates India’s first solar ferry and has ambitious plans to develop sustainable maritime and marine industries. 

Smart Innovation Norway will happily engage with other Norwegian partners to support Kerala’s inspiring plans for renewables and sustainable economic transformation. 

It was overall a very positive discussion with strong interest among Norwegian business, says Mr Avanish Verma, Program Manager India at Smart Innovation Norway, and his colleague, Senior Researcher Sanket Puranik.

Mr Avanish Verma asked about initiatives on decarbonising inland waterways and incentives for accelerating green hydrogen production in the state. PHOTO: Private

Novel tools, algorithms, and a flexibility platform by FLEXGRID H2020 

Future smart grids require effective interaction between energy markets and electricity grid management systems to introduce new services and mitigate risks presented by high-RES penetration. On behalf of the FLEXGRID project, funded by the EU Horizon 2020 program, Smart Innovation Norway hosted a final demo day event to showcase the project results in the current electricity market design.

Flexgrid, FInal Event September 2022

The event started with an opening Introduction to FLEXGRID H2020 by Dr Prodromos Makris (Senior Researcher and Project Coordinator from the National Technical University of Athens (NTUA)). The presentation described the challenges that the FLEXGRID project is addressing regarding electricity grid management and stakeholder functions.

11 partners from various European countries constituted the project group together with five other industrial partners which are NODES (a Flexibility market operator from Norway), NORD POOL CONSULTING (Wholesale market operator), ETRA (an ICT company), bnNetze (a DSO from Germany) and the Croatian TSO HOPS.

Primary goal of the project is to make it easier for energy sector stakeholders to connect with the grid and improve the mechanism for DSOs and TSOs to use flexibility in order to improve overall social welfare.  

Different factors

Flexgrid, FInal Event September 2022
Mr Robert Gehrcke from NORD POOL talked about the different factors that contribute from both the supply and demand side in determining the price of power exchange. PHOTO: Susanne Svendsrud

To give an overview of the current Electricity Market situation with high energy prices and the role of flexibility in Europe, Mr Robert Gehrcke (Senior consultant at Nord Pool Consulting) described the role of NORD POOL in the electrical value chain from power generation, transmission, and retailer to end customers.

Mr Gehrcke pointed to the attendees the different factors that contribute from both the supply and demand side in determining the price of power exchange. This involved the explanation of the merit order curve and how the Gas power plants are setting the high prices in today’s energy crisis and what is a proposed infra-marginal price cap. In the end, the role of Demand-side flexibility (load reduction/shift) and new services were discussed including the flexibility market proposed by the FLEXGRID project. 

Flexibility enabling items

To get an understanding of what is a Flexibility Market, Gesa Milzer (Project Manager at NODES AS) presented an overview of flexibility and its need in the European energy ecosystem. The topic highlighted the basic understanding of flexibility referring to the capacity to consciously vary from a planned/typical generation or consumption pattern. This could transpire in reaction to a grid frequency, price signal, or grid operator activation signal.

The presentation explained that the Flexibility markets help energy networks to monitor energy flows and create market signals to motivate changes in energy supply and demand. The flexibility enabling items include the integration of smart meters, smart appliances, renewable energy resources, and additional energy efficient resources.

A brief overview was presented of the clean energy package, and the framework for change with some key points highlighted was: 

  • Production flexibility: increase or decrease the production of power plants 
  • Consumption flexibility = Demand Response: temporary reduction or increase of the consumption of an industrial process, electrolyzers, a household, etc. 
  • Storage flexibility: pumped hydropower plants or storage units 

A flexibility market introduction was provided. Like any other market, a flexibility market is a place where buyers and sellers can come together to enable the exchange or transaction of products and services. Furthermore, markets decide the prices of goods and services based on supply and demand.  

Flexgrid, FInal Event September 2022
The final event was held in Smart Innovation Arena in Halden with on-site and online participants. PHOTO: Susanne Svendsrud

Tools and services

With the context of the European energy market and the combination of the electricity market with the flexibility markets in Europe, the project’s core developed tools and services were presented afterwards. The main outcome of the project, the FLEXGRID Automated Trading Platform (ATP) was presented first by Elena Leal (Project Manager for ETRA INVESTIGACION Y DESARROLLO SA).

The presentation described the problem that the FLEXGRID ATP, which contains 3 main services, is solving in today’s electricity market:

1) AFAT: Automatic Flexibility Aggregation Toolkit

2) FST: Flexibility Market Clearing Toolkit

3) FMCT: Flexibility Supply Toolkit

Furthermore, FLEXGRID ATP’s full demo video was presented with an explanation of different types of users and the function of each user on the platform. The key advantages were highlighted including matching Offers and Requests through Distributed Level Flexibility Market (DLFM) clearing processes:

  • Improved communication and data exchange, between market participants
  • Easier integration for future flexibility markets by using novel algorithms
  • A modular design approach
Flexgrid, FInal Event September 2022
Mr Farhan Farrukh is a researcher at Smart Innovation Norway and hosted the Final Event. PHOTO: Susanne Svendsrud

Three key services

In order to understand each key service hosted by the FLEXGRID ATP platform, the specific partners with their developed services were described. Start with the Automated Flexibility Aggregation Toolkit (AFAT) by Dr Prodromos Makris.

The AFAR consists of three sub-services: AFAT service #1 (Manage a FlexRequest), AFAT service #2 (Manage a B2C flex market) and AFAT service #3 (Create an aggregated FlexOffer).

The 2nd service of the ATP was the FlexSupplier’s Toolkit (FST) presented by Mr Domagoj Badanjak, Research assistant at the Department of Energy and Power Systems, Faculty of Electrical Engineering and Computing, the University of Zagreb motivating demonstration detailing all three FST toolkit services: FST service #1 (Minimize ESP’ OPEX), ST service #2 (Minimize ESP’s CAPEX) and FST service #3 (Maximize ESP’s Stacked Revenues).

Finally, the 3rd service of the ATP platform the Flexibility Market Clearing Toolkit (FMCT) presented by Dr Lars Herre (Postdoctoral Researcher in the Wind Energy and Energy Systems Department at DTU Technical University Denmark). All the different services followed the approach of describing the problem these solutions solve in the electricity market, the unique aspect of the solution and the exploitation pathway on how these can be utilized further in research and commercial applications. 

Panel discussion

To conclude the discussion surrounding the work of FLEXGRID a panel discussion was hosted by Farhan Farrukh (researcher from Smart Innovation Norway) on Flexibility related business cases with bnNetze, Nord Pool Consulting (NPC) and NODES.

In the business case analysis of peak shaving services for the DSO, the FLEXGRID results showed that the upstream cost for bnNETZE is around 114.000 €/MW. Considering that the distribution grid is going towards a future where power peaks have a more recurring occurrence, how important it is for the DSO to have better load forecasting services? In the business case where local flexibility is compared to grid investments, the annualized cost of the grid investment (for the FLEXGRID business case showed results around 95.000€/year). The discussion surrounded how DSOs anticipate using local flexibility in comparison to investments in the grid. The panel discussed the interesting details about the adoption of the flexibility markets where National member states need to upgrade their regulations at a faster rate. Also, the adoption of Smart meters is a key to ensuring that flexibility is possible for activation in different European countries.  

  • READ MORE:

FLEXGRID key ponits

Towards the end of the event, a conclusion and lessons learned by FLEXGRID H2020 were presented by Dr Makris(NTUA/ICCS). The following key points of the FLEXGRID recommendations were presented:  

  • Coordinated decision-making (e.g., a combination of game theory with optimization tools) models to take into consideration all stakeholders’ business interests towards finding optimal equilibrium points that maximize social welfare. 
  • Combine AI/ML-based decision-making with classic optimization theory to deal with complex problems, many types of uncertainties, inherently ambiguous/unknown models, and big data supporting thus an efficient interaction between the aggregator and a vast number of end users. 
  • Exploit the cloud-edge computing continuum for many Smart Grid (SG) applications that need deep inter-disciplinary research between power engineers and ICT engineers 
  • Combine game theory with AI models towards dealing with the competing interests of multiple agents and many sources of uncertainty. 
Flexgrid, FInal Event September 2022
The FLEXGRID project ended on 30 September 2022. The Final Event was arranged in Halden presenting and sharing the conclusions of the H2020 project. PHOTO: Susanne Svendsrud

FLEXGRID recommendations (policy level) 

  • Need for well-designed regulatory sandboxes at EU level to simulate the conflicting business interests of multiple stakeholders in energy markets 
  • Need for minimum interoperability and standardization towards scaling up and replicating already existing solutions (cf. too many types of end devices, communication protocols, data formats, H/W technologies, etc.) 

Regulation updates are required in several EU countries for the:  

  • coordination between the energy supplier/retailer and the aggregator  
  • integration of local (DN-level) flexibility markets with existing TN-level markets. 
  • Incentives should be given to aggregators in order to provide novel personalized services to the end users’ need for interdisciplinary research between power engineers and social/behavioural scientists. 
  • Communication protocols should be privacy-preserving and incentivize truthful bidding to avoid market manipulation phenomena and support market uptake in both B2B and B2C contexts. 

The FLEXGRID H2020 project has concluded at the end of September 2022. The project has produced a lot of open-source materials and publications that can lead to many future research and commercial R&D projects.  

FLEXGRID online

The presentations from Demo Day: